Om pølser, politikk og journalistikk

Det sies at den som vet hvordan politikk og pølser lages, aldri får en rolig natts søvn. Vi kunne med fordel lagt til journalistikk, for i disse dager presenterer Dagens Næringsliv en politisk røverhistorie av de sjeldne, skriver Kapitals redaktør Vibeke Holth i en kommentar om den ukjente maktstrukturen rundt "avsløringens" tilblivelse.

Fotomontasje: NTB

Viktig avsløring, mener flere, spesielt i Ap-kretser. Politisk pølsevev, hevder andre.

Dagens Næringsliv skal uansett ha klapp på skulderen for å ha satt søkelyset på det som for mange er en ukjent maktstruktur i WhatsApp-gruppen Politikk, og selv om avisen neppe får Skup-prisen for prisverdig å avsløre at initiativtager og investor Øystein Stray Spetalen body-shamer statsministeren, vil nok mange lesere fryde seg over at sleivete bemerkninger fra finansfolk når det offentlige rom.

Men dessverre for DNs lesere blir de i artikkelen kun presentert for halve historien. Det vet vi fordi vi selv ved en inkurie ble lagt til forumet i sommer, til flere av de aktive deltagernes store forargelse. Vi er likevel omtalt som en del av “avsløringen” i DN, og siden avisen ikke vil trykke hele vårt tilsvar, vil vi her fortelle om saken, sett fra vår side.

Det vi vet om resten av historien er at Dagens Næringsliv, helt til slutt i artikkelen om dens hovedperson, skriver at: “Administrator av Politikk, Øystein Stray Spetalen, ønsker ikke bidra til denne artikkelen.”

Det får stå for DNs egen regning at de velger å sensurere vekk svaret til “hovedmistenkt” i en ti sider lang artikkel, men å skrive at Spetalen “ikke ønsker å medvirke til artikkelen” når han faktisk har sendt inn et fyldig svarinnlegg, styrker ikke akkurat troverdigheten til norsk presse. Spetalen postet i ettertid svaret sitt til DN i den "hemmelige" WhatsApp-gruppen. Her kan nå alle som ønsker det gå inn og se svaret og alle de andre meldingene i “det hemmelige milliardærnettverket” – det er visstnok bare å sende en melding til milliardæren på 901 19 240.

Det får stå for DNs egen regning at de velger å sensurere vekk svaret til “hovedmistenkt” i en ti sider lang artikkel, men å skrive at Spetalen “ikke ønsker å medvirke til artikkelen” når han faktisk har sendt inn et fyldig svarinnlegg, styrker ikke akkurat troverdigheten til norsk presse

Siden den kanskje viktigste bestemmelsen i pressens etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten, sier at “de som utsettes for sterke beskyldninger så vidt mulig skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger”, vil det nok i tiden fremover bli debatt om hvorfor Dagens Næringsliv nektet å trykke Spetalens svar i en så viktig og stor sak for avisen. 

"Medlemsskap" i WhatsApp-gruppe

Selv fikk undertegnede tilsendt fem spørsmål fra DN i forkant av artikkelen. De fleste dreide seg om Kapitals dekning av Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet flere år tilbake i tid, saker som stort sett bare hans PR-maskineri er opptatt av, og som ble publisert opptil 4–5 år før telefonnummeret vårt ble lagt til WhatsApp-gruppen. Det var derfor enkelt å avvise en ønsket kobling. Likevel valgte DN å inkludere undertegnede i oppslaget og la sine lesere tro at dette skal ha påvirket vårt journalistiske arbeid. 

Men i Kapital har vi kun hatt én journalistisk artikkel om Jonas Gahr Støre etter at vi fikk innsyn i WhatsApp-gruppen i sommer, og det er en for ham svært positiv coversak med det vi tror blir Støres nye regjering.  Så mulig kobling til drittpakke blir rimelig absurd for vår del.

Likevel ringte en av DNs journalister på saken til ansvarlig redaktør Trygve Hegnar og spurte hva han mener om at “hans redaktører eller journalister er med der” og forsøker å koble det til gamle artikler. Dvs. redaktører og journalister i flertall selv om det altså bare er én ansatt i Hegnar Media som har fulgt WhatsApp-diskusjonene, og det kun siden i sommer. (I tillegg har en journalist som sluttet i Finansavisen for over fire år siden, vært aktiv i gruppen). Hegnar svarte at han ikke kjente til WhatsApp-gruppen og aldri hadde hørt om den.

Siden DN heller ikke ønsket å publisere hele vårt svar som kunne tilbakevist saken for vårt vedkommende, og i stedet lar leserne tro at vi har hatt “aktivt medlemskap” i WhatsApp-gruppen i lang tid, har vi lagt ut hele vårt svar her:

Svaret som Dagens Næringsliv nekter å trykke

Mitt telefonnummer ble lagt til denne gruppen ved en tilfeldighet i forbindelse med en klimadebatt for en måned siden. Kommentaren som ble postet da jeg og en klimaforkjemper ble lagt til, sier vel det meste: - Dette blir som å ha med foreldrene på fest.

Jeg har aldri postet noe på dette forumet, jeg kan på ingen måte identifisere meg med det og har ikke noe med disse aktørene å gjøre. Jeg har, i likhet med Dagens Næringslivs journalister, bare fulgt med fra sidelinjen fordi jeg fant det journalistisk relevant å tilegne meg kunnskap og informasjon om hvordan andre aktører tenker. Eneste forskjellen på DNs journalister og meg i denne sammenheng, er at jeg fulgte gruppen med fullt navn, mens DNs journalister gjorde det i det skjulte. Jeg er ikke i tvil om hva jeg selv synes er mest realt.

Rent presseetisk begår DN her en tvilsom manøver i sin iver etter å sverte en konkurrent. Sagt i klartekst: Det er presseetisk uakseptabelt at man identifiserer en journalist/redaktør som har overhørt en debatt, med meningene som har fremkommet i debatten. Hvor bringer det oss som samfunn hvis vi journalister og redaktører ikke skal lytte til synspunkter og meninger fra aktører med alternativt tankegods, uten å måtte bli mistenkeliggjort?

Vibeke Holth, redaktør Kapital

Eller som vi skriver: "Det er presseetisk uakseptabelt at man identifiserer en journalist/redaktør som har overhørt en debatt, med meningene som har fremkommet i debatten. Hvor bringer det oss som samfunn hvis vi journalister og redaktører ikke skal lytte til synspunkter og meninger fra aktører med alternativt tankegods, uten å måtte bli mistenkeliggjort?”

Hvor bringer det oss som samfunn hvis vi journalister og redaktører ikke skal lytte til synspunkter og meninger fra aktører med alternativt tankegods, uten å måtte bli mistenkeliggjort?”

Aps PR-maskineri jobbet lynraskt

Det mest interessante persongalleriet rundt DNs artikkel, er imidlertid det som ikke er nevnt i artikkelen. Da tenker vi ikke på den journalistiske historikken med informasjonstyveri som Nettavisen har omtalt i forbindelse med Spetalens svar som DN nektet å trykke.

Nei, vi tenker da på PR-maskineriet til Arbeiderpartiet, som må ha jobbet i et rekordraskt og superimponerende tempo etter at Dagens Næringslivs “avsløring” om milliardærenes hemmelige nettverk ble lagt ut på nettet, sånn cirka 18.48 torsdag kveld.

For utenforstående kan det virke som om noen i partiet tilfeldigvis har oppdaget artikkelen da, og lynraskt har lest den ti sider lange featuren, før resten av Arbeiderpartiets ledelse må ha blitt tipset om innholdet, inkludert partileder Jonas Gahr Støre, som rakk å engasjere seg i artikkelens innhold midt i oppladningen til det viktige folkemøtet og statsministerduellen klokken på NRK 21.20 samme kveld.

Prioriterte DN før partilederdebatt

Men allerede klokken 20.46 – under to timer etter at DNs “avsløring” ble lagt ut – hadde partiets nestleder Hadia Tajik rukket å lese artikkelen, reflektere over den, skrive en kritisk kommentar og poste den på Facebook, hvor hun utdyper sin avsky over at et "betydelig antall personer (som) tilhører den norske finanseliten er samla i ei gruppe på WhatsApp der det mellom anna blir diskutert korleis dei skal ta knekken på Arbeiderpartiet og miljørørsla.” 

Vi er imponert over Tajik, som prioriterte dette under en time til halvannen før hun møtte helseminister Bent Høie til direktesendt debatt om psykisk helsevern på TV2 fra Deichmanske bibliotek.

Med et slikt stramt tidsskjema kan det virke som om en av valgkampinnspurtens heteste poteter har gått under radaren på Arbeiderpartiets mektige kommunikasjonssjef, Jarle Roheim Håkonsen og hans kolleger på Støres PR-team, som normalt har regien på alle viktige pressesaker for partiet, men som denne kvelden tilsynelatende var mest opptatt med et av årets viktigste medieevent: direktesendt folkemøte og statsministerduell med Støre og Solberg på NRK, ledet av Roheim Håkonsens tidligere kolleger.

Det kan derfor være en ytterligere tilfeldighet at en journalist i Dagbladet allerede klokken 21.11 – bare 25 minutter etter at Tajik selv trykket “post” på sin kommentar – hadde rukket å finne og lese nestlederens Facebook-kommentar, analysere teksten og videreformidle kritikken hennes i en artikkel på Dagbladet.no.

Kjapt reagert av Gahr Støre

Mens Gahr Støre sto i direktesendt folkemøte og statsministerduell i Trondheim helt fra klokken 21.20 til 23.05, hadde han allerede klokken 23.15 følgende kommentar, også den til Dagbladet, som lynraskt må ha satt seg inn i saken:

– Jeg mener det er forstemmende at noen av Norges rikeste snakker om demokratiet vårt på denne måten, og er åpne for å bruke metoder jeg hadde håpet at vi ikke hadde i Norge, men nå er dette ute i lyset, og jeg håper samfunnsdebatten tar tak i det, sa Støre med henvisning til en påstått drittpakke, men som i realiteten var en journalistisk avsløring av ulovligheter (svart arbeid, som Støre hevder han ikke visste om) på bryggen hans på Sørlandet i 2011. – Det er en sak som ligger bak meg nå.

Kort tid senere gikk det troll i Støres ord om at "samfunnsdebatten" tok tak i det.

Vennene fulgte opp kritikken

Klokken 12.34 fredag formiddag hadde hans venn og rådgiver, Trygve Svensson i den Ap-vennlige tenketanken Agenda, skrevet og fått publisert en kronikk på 695 ord på VG.no, mens partikollega og byrådsleder Raymond Johansen kort tid etter fulgte opp i Dagbladet med å stemple WhatsApp-gruppen som “Exit på Speed i fri dressur”, og en annen nær partikollega av Støre, Espen Barth Eide, uttalte følgende til DN samme dag: – Det viser seg at det finnes mer av "Exit" enn de episodene NRK har laget.

Vi skal gi Barth Eide rett i at det nok er et uforløst potensial i Exit, men at horer, kokain og innsidehandel har noe å gjøre med den WhatsApp-gruppe vi sporadisk har fulgt i noen sommeruker, virker usannsynlig. Snarere har nok DNs gravejournalister fått med seg det verste som er skrevet der og spissformulert det så langt som mulig.

Men det mente ikke de politiske kommentatorene Hege Utstein i Dagsavisen og Marie Simonsen i Dagbladet, som fulgte opp med hver sin kommentar om "de rike", som tilsynelatende ikke bør ha ytringsfrihet i en privat WhatsApp-gruppe. 

Eller som Simonsen skrev: "Klovner i klassekamp: Når rikinger radikaliseres på nettet". 

Nå er det kanskje ikke så mange som tar Simonsen seriøst lenger, men at en kommentator i riksdekkende presse i realiteten knytter navn som Ola Mæle og Gunhild Stordalen til radikalisering (voldelelig ekstrem ideologi), er neppe journalistanden verdig.

Det mektigste nettverket

Men siden det er så in å omtale maktstrukturer, så er nok persongalleriet rundt de vi nettopp har omtalt betydelig mektigere og tettere vevd sammen enn finanstopper som sitter på hver sin tue og diskuterer politikk, klima, corona, amerikanske presidenter og Afghanistan på WhatsApp, uten engang å vite hvem mange av de andre “medlemmene” er. Vi snakker om de som skal styre landet de fire neste årene.

Og mens Arbeiderpartiet har kjørt knallhardt på at disse “finansmennene” “er folk som hele tiden er ute etter å plassere «drittpakker» i mediene om partiet”, uten at vi har funnet noen eksempler på at de har gjort det, kan vi med hånden på hjertet si at noe slikt aldri ville ha passert i Kapital. Men det ville vært en unnlatelsessynd om vi i mediene ikke skulle gå statsministerkandidater nærmere etter i sømmene foran et valg, enten det gjelder deres privatøkonomi, tilknytning til selskaper i skatteparadis eller svart arbeid på en brygge.

Heftig historie med drittpakker

I Arbeiderpartiet, derimot, har de en heftig historie med drittpakker, senest i varslersaken mot Støre-rival Trond Giske, som endte med Exit for trønderpolitikeren på toppen av norsk politikk.

Midt i stormens øye sto daværende leder av VGs kommentaravdeling, og nå politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen, som flere ganger var aktiv med tydelige kommentarer til Giske-saken i sistnevntes disfavør. Jacobsen måtte som kjent gå fra VG på dagen, etter at det ble kjent at han hadde et forhold til stortingsrepresentant og Arbeiderpartiet-topp Jette Christensen, en av de største kritikerne av Giske. Christensen hadde dessuten i flere saker samarbeidet tett med nestleder Hadia Tajik som har, og hadde, forbindelse til flere av varslerne mot Giske.

Politisk pølsefest

Mens VGs politiske redaktør Hanne Skartveit i direktesending på NRK i februar 2019 måtte innrømme at VG aldri skulle ha publisert saken om den famøse dansevideoen med Trond Giske, tilbragte Frithjof Jacobsen kvelden sammen med sin nye kjæreste, Jette Christensen. På pølsefest. Hos Hadia Tajik. Og hennes nye kjæreste. Kristian Skard.

Pølsefest: Til stede på Ap-politiker Hadia Tajik og tidligere DN-journalist, nå PR-rådgiver, Kristian Skards pølsefest var en rekke mektige aktører innen norsk presse og politikk, hvorav flere nå uttaler seg kritisk til “de rikes” ytringsfrihet i private fora.Øverst fra venstre: Dagbladet-kommentator Martine Aurdal, kommunikasjonssjef Jarle Roheim Håkonsen i Arbeiderpartiet, Kristian Skard og Hadia Tajik, politisk redaktør Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv, stortingsrepresentant Jette Christensen i Arbeiderpartiet, tidligere politisk redaktør i Dagens Næringsliv og nå politisk redaktør i Aftenposten Kjetil B. Alstadheim, PR-topp og Ap-rådgiver Kjetil Try, politisk kommentator Marie Simonsen i Dagbladet og politisk kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen. Fotomontasje: NTB

Skard var en populær journalist i Dagens Næringsliv, så det vekket stor oppmerksomhet da han plutselig høsten før måtte forlate jobben som politisk journalist i næringslivsavisen til fordel for en PR-jobb i kommunikasjonsselskapet Try Råd. Kort tid senere bekreftet Skard at han sa opp jobben sin fordi rollen sto i veien for kjærlighetsforholdet med Aps nestleder Hadia Tajik.

Som DN-journalist skrev Skard en rekke av de mest sentrale artiklene om Trond Giske og varslingssakene mot den tidligere Ap-lederen, som Tajik brente så sterkt for.

Invitasjonen til Tajiks og Skards pølsefest på utestedet Würst (eller som DN kanskje ville ha omtalt pølsefesten – et skjult, mektig politisk nettverk) ble sendt via Facebook til en rekke profilerte journalister, redaktører, kommentatorer, politikere, statsråder og politiske rådgivere. Ifølge Nettavisen deltok Dagbladet-kommentatorene Marie Simonsen og Martine Aurdal, samt Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein, på festen. Det gjorde også DN-journalist Tore Gjerstad, VG-journalist Bjørn Haugan og APs kommunikasjonssjef Jarle Roheim Håkonsen. 

Frihtjof Jacobsen ankom Hadia Tajik og Kristian Skards pølsefest, hvor det ble servert øl og halalkjøtt, sammen med sin nye flamme, Ap-politiker Jette Christensen.

Hoffleverandør av reklame

Også PR-topp Kjetil Try var til stede på festen. Han har jobbet som rådgiver for Arbeiderpartiet siden 1989 og vært sentral i utformingen av partiets valgkampstrategier. Try er nå sjef for, og kollega med, Tajiks samboer Kristian Skard, som i kommunikasjonsselskapet Try Råd jobber med å bistå selskaper og organisasjoner med kommunikasjonsstrategier, omdømmebygging, krisehåndtering, medietrening og myndighetskontakt.

Til stede på den famøse pølsefesten var altså store deler av persongalleriet, eller de rundt dem, som den siste uken på ulikt vis har sutret over at Spetalens WhatsApp-gruppe ikke har vært åpen nok, og at det er for tette bindinger mellom aktørene der (selv om det er ukjent for de fleste hvem alle der er siden kun telefonnummerne til mange vises).

Kjetil Try opplyser til Kapital at Try Reklame fortsatt jobber for Arbeiderpartiet i valgkampen, men som styreleder i Try Råd vet han ikke om Try Råd har bistått Arbeiderpartiet med mediestrategi i årets valgkamp.

Vet ikke om ansatte jobber for Ap

Daglig leder i Try Råd, Sindre Beyer, forteller først til Kapital at Try Råd ikke jobber for Arbeiderpartiet i valgkampen. På direkte spørsmål fra Kapital om: “Så Try Råd har absolutt ikke hatt noe som helst med Arbeiderpartiets valgkampstrategi å gjøre?”, nekter Beyer å svare hverken “ja” eller “nei”, til tross for gjentatte oppfordringer. Til slutt fremkommer det fra Beyer at: “Jeg antar at de som er medlemmer for politiske partier jobber for dem på frivillig basis, men det er i så fall privat.”

For et drøyt år siden, etter at det ble kjent at pølsepartydeltager og politisk redaktør i DN, Kjetil Alstadheim, gikk over til Aftenposten som politisk redaktør der, kunne DN annonsere sin nye politiske redaktør: Frithjof Jacobsen.

Til tross for at han er kjæreste med stortingsrepresentant og nestleder i Hordaland Arbeiderparti, mener Jacobsen å kunne rapportere objektivt om norsk politikk.

– Uten rot i virkeligheten

Spetalen har i sitt sensurerte leserinnlegg til Dagens Næringsliv spekulert i om det han antagelig må ha trodd er rosinen i pølsa: at Jacobsen kan ha hatt en finger med i spillet rundt DNs artikkel, noe DNs etikkredaktør Gry Egenes glatt avviser. Til Nettavisen sier hun:

– Det er feil at politisk redaktør Frithjof Jacobsen har hatt noe som helst med denne saken å gjøre. Han hadde aldri hørt om dette forumet før han leste artikkelen i DN. Her spekulerer Spetalen helt uten rot i virkeligheten.

Spetalen er altså ikke bare helt på jordet, men på feil jorde. Vi snakker pølse i slaktetiden.

Så får vi bare håpe at Frithjof Jacobsen fremover får litt mer intern innflytelse i Dagens Næringsliv. Mye taler for at han kan være den eneste redaktøren i hele verden som ikke aner noe om den største politiske saken i egen avis på flere år, før han leste den i egen avis. Og det i valgkampens kanskje mest avgjørende helg.

Artikkelen i Dagens Næringsliv gir grunn til å reflektere over hvor sterkt – eller rettere sagt svakt – ytringsfriheten står på enkelte områder i Norge. Og den levner lite håp om at det kommer til å bli bedre de neste fire årene. 

Det eneste som fortsatt er sikkert, er at alt har en ende, men at pølsa den har to.

Vibeke Holth

Redaktør, Kapital

PS! Etter at denne kommentaren først ble publisert har DN satt nok en politisk journalist på saken, tidligere VG-journalist Marie Melgård, som ble omplassert fra politisk avdeling til utenriksavdelingen i VG etter den mye omtalte Bar Vulkan-artikkelen om Trond Giske i 2018, som førte til en knallhard fellelse for VG i Pressens Faglige Utvalg. Melgård deltok i 2003 i etableringen av Rød Ungdom på hjemstedet Eidsvoll. Hun er i dag samboer med Aftenposten-journalist Kjetil Magne Sørenes.