Hvor lenge bør du eie en aksje?

– Hvor lenge eier du i snitt en aksje? Dette spørsmålet kommer i mange ulike varianter og er blant de jeg oftest får. Det er et godt spørsmål som raskt kan lede frem til flere viktige deler av essensen i en investeringsfilosofi.

Thomas Nielsen, FIRST Fondene. Foto: Iván Kverme

Det virker som det er en etablert sannhet at “buy-and-hold” er den overlegne strategien som blir lovpriset og nærmest glorifisert av veldig mange investorer. Høy omløpshastighet i porteføljen blir ofte forbundet med spekulasjon, store transaksjonskostnader, vinglete forvaltning eller dårlig grunnarbeid.

Jeg leste nylig en artikkel av forfatter og gründer av MicroCapClub, Ian Cassel, som tok opp problemstillingen på en balansert måte. Han skriver blant annet at Peter Lynch (Magellan Fund) og Joel Greenblatt (Gotham Capital) hadde 300 prosent omløpshastighet i sine tidlige år, og selv Warren Buffett lå i intervallet mellom 50 og 100 prosent sine første tre tiår.

Omløpshastighet gir et bilde på summen av rebalanseringer og hvor ofte selskaper blir byttet ut. Formel for omløpshastighet ser slik ut: 

Omløpshastighet = ∑(kjøp + salg) - ∑(tegninger + innløsninger)/(gjennomsnitt forvaltningskapital) x 2

Investeringsprinsipper – i praksis 

I FIRST Veritas har omløpshastigheten vært 201 prosent siden oppstart. Med andre ord eier fondet en aksje i snitt i 182 dager (365/2.01). Investeringsfilosofien til fondet er å eie de 12–18 selskapene i Norden som til enhver tid har den beste kombinasjonen av høy kvalitet og lav risiko. Dette blir målt nøytralt og faktabasert på syv ulike parametere gjennom hardtastede regnskapstall tilbake til 2006 og  ligger til grunn for selskapenes totalscore, og dermed også vekt i fondet. 

Tenk du går på butikken og ser skiltet: “Langrennsski – Før kr 2.000 – Nå kr 2.400!” Et ganske dårlig tilbud. Om en aksje stiger fra 100 til 120 vil, alt annet likt, verdsettelsen og dermed risikoen gå opp, mens scoren og vekten gå ned. Si at FIRST Veritas hadde fem prosent av fondet investert i aksjen, men modellen sier at siden verdsettelsen og da risikoen har økt, vil scoren gå ned, og ny vekt skal være 4,5 prosent. Men siden kursen har steget fra 100 til 120, har den faktiske vekten økt fra fem til seks prosent. Da vil modellen fortelle meg at jeg må selge 25 prosent av aksjene for å redusere posisjonen fra seks til 4,5 prosent. Kanskje faller kursen tilbake, eller kanskje stiger den videre, det aner jeg ikke, men jeg vil ta noe gevinst fordi risikoen på 120 er høyere, og risiko ønsker jeg alltid å minimere. Med samme resonnement vil jeg snitte ned om kursen faller fra 100 til 80 (alt annet likt).

Motsatt av indeksfond

Dette tankesettet er inspirert av Howard Marks og har omvendt karakteristika av indeksfond, stop-loss, eller en momentum-strategier. – Jasså, du klipper rosene og vanner ugresset da? Tilbake til investeringsfilosofien, som til enhver tid optimaliserer kombinasjonen av høy kvalitet og lav risiko. Om modellen sier jeg at skal man selge aksjer i et selskap, så er jo dette kun fordi noe annet er enda bedre. En investering veies altså alltid opp mot alternativene. Med så aktiv rebalansering er viktigheten av lave transaksjonskostnader og god ordreutførelse høy. Flere meglerhus tilbyr gode algoritmer med for eksempel tilgang til dark pools til en lav kostnad. Samtidig er FIRST Veritas et relativt lite fond som muliggjør denne aktive strategien.

Disiplinen og dynamikken modellen gir, viser seg ekstra fordelaktig i volatile tider der fondet utnytter store kurssvingninger, som under pandemiutbruddet i fjor. Tabellen under viser hvilke selskaper som har gått inn/ut av fondet, samt hvordan omløpshastigheten har utviklet seg siden oppstart.

Selv om FIRST Veritas har høy omløpshastighet, er dette ikke drevet av spekulasjon og opportunisme, faktisk tvert imot. Filosofien har veldig langsiktig karakter.