Hva er drømmen din verdt?

Gang på gang har investorer opplevd at verdier i markedet blåses opp utover enhver rimelighet, for så å sprekke som en boble. Dermed etterlates de mest optimistiske investorene med store tap.

Alexander Miller Foto: Olav Heggø (Fotovisjon AS)

I Nordøst-London har West Ham-supportere, sultefôret på trofeer, i alle år sunget denne sangen:

I’m forever blowing bubbles,

Pretty bubbles in the air,

They fly so high, nearly reach the sky,

Then like my dreams they fade and die.

Aksjeinvestorer har dessverre ikke samme selvinnsikt som West Ham-supporterne.

Drømmer og håp er en del av menneskets natur og noe av det som skiller oss fra andre arter på kloden. Dette er viktige og nødvendige drivkrefter for innovasjon og velstandsutvikling. I aksjemarkedet opplever vi det gang på gang at usannsynlige, men veldig positive utfall, får en urimelig høy verdsettelse. Vi synes derfor det er på sin plass å advare mot endel selskaper som representerer store børsverdier, men som mangler både inntjening og en realistisk plan for å oppnå lønnsomhet. Et kjapt overslag viser at selskaper på Oslo Børs og selskaper på Euronext Growth uten inntjening er priset til bortimot 300 milliarder kroner. Det er en høy pris for drømmer. Vi må helt tilbake til dotcom-perioden på slutten av 90-tallet for å finne at selskaper uten inntjening har utgjort en så stor del av det totale markedet.

Flere historiske likhetstrekk

Vi ser flere likhetstrekk mellom det som skjer i dag og det som skjedde under dotcom for 20 år siden. Internett representerte et stort skifte for så å si alle selskaper. Helt nye forretningsmodeller oppstod. Mange gamle forsvant. Det ble starten på en “om-stokk” blant de største selskapene i verden. I dag representerer den grønne økonomien et lignende skifte. Bare se på fremveksten av grønne selskaper på Oslo Børs gjennom 2020.

I tillegg har pandemien akselerert mange av de trendene vi så før pandemien. I slike perioder er det naturlig at det blir ekstra krevende å verdsette selskaper. Store endringer gjør det vanskeligere enn vanlig å forutsi hvilke selskaper som vil lykkes og hvilke som vil forsvinne. Akkurat som under dotcom vil enkelte selskaper være vanvittig overpriset i dag, mens andre vil vise seg å være altfor billige. Mange av de største selskapene på kloden i dag var knapt nok etablert i år 2000. Skiftet til den grønne økonomien vil, på samme måte som internett, føre til store endringer blant de største selskapene i verden.

Grafikk: Oslo Børs og KPMG

Vi heier på innovatørene, men ...

Det er langt fra sikkert at det er selskapene med høyest markedsverdi i dag som blir vinnerne fremover. Selskaper som ikke tilpasser seg et skifte til en mer bærekraftig økonomi vil utkonkurreres på samme måte som selskaper som ikke tilpasset seg fremveksten av internett. Blant de ulønnsomme selskapene på Euronext Growth eller Oslo Børs skjuler det seg antageligvis noen få uslepne diamanter som vil vise seg å bli blant de største og mest lønnsomme selskapene i landet. Problemet er at du må være spåmann og ikke finansanalytiker for å finne dem. Sist jeg var på Aker Brygge, var det langt mellom menn i høye spåmannshatter.

I ODIN kommer vi ikke til å spekulere i selskaper uten substans. Vi skal være langsiktige, aktive eiere i bærekraftige kvalitetsselskaper. Vi heier på innovatørene der ute, men vi kan ikke investere våre andelseieres penger i selskaper der vi mener det er høy sannsynlighet for at mye av kapitalen går tapt. Uansett hva oppsiden eventuelt måtte være.

West Ham-supporterne har lært på den tøffe måten. Deres drømmer går sjelden i oppfyllelse. Aksjemarkedet ser derimot ut til å glemme den lærdommen med jevne mellomrom, og kunne hatt nytte av West Ham-supporternes realisme og selvinnsikt.