Inflasjon er kort fortalt prisvekst. Varer vi vanligvis handler, blir altså litt dyrere for hvert år som går. Enten det er melk i butikken, eller abonnementet du har på Netflix. Sagt på en annen måte er inflasjon egentlig et fall i verdien av penger, da en får mindre varer enn før for et gitt antall kroner og øre.
Hva gjør egentlig inflasjon med aksjekurser?
Dette bildet er noe mer nyansert enn man faktisk skulle tro. På lang sikt ser aksjer ut til å ha trivdes godt under inflasjonsperioder, dette målt for eksempel ved MSCI World Index, som har gitt en årlig avkastning på 9,2 prosent siden 1970*. Lav inflasjon er derimot kanskje det mest fordelaktige for aksjer, da dette er nært knyttet til en lavere rente, mens ved høy inflasjon vil sentralbanker reagere motsatt. Dette er nok mer et tilfelle vi står overfor fremover. Jeg mener derimot at dette ikke er noe nytt – som aksjonær i et selskap vil du ha rett til en del av selskapets overskudd, som også inkluderer inflasjon. Selv om inflasjon vil gi økte kostander for bedriften, vil det i flere tilfeller også gi økte inntekter. Det er derimot her du som investor må gjøre hjemmeleksen din, da det ikke er gitt at alle selskaper vil kunne klare å øke sine priser som en konsekvens av høyt inflasjonspress.
Hvilke aksjer skal man derfor eie i en økonomi som er preget av inflasjon?
Her kommer vi tilbake til det mange av oss omtaler som “verdiaksjer”. Betegnelsen på et slikt selskap er gjerne at selskapet har en solid markedsposisjon, lav gjeld og en stabil inntjening. Bare ved å nevne de tre karakteristikaene over skjønner man at slike selskaper har gode odds for et litt mer “presset” marked, men med økt prisvekst og rente. Selskaper som Apple, Equinor, Orkla, LVHM og Swedish Match** er typiske selskaper som alle vil komme vinnende ut av et inflasjonsklima. Dette går dels på at selskapene driver innenfor nisjer der de kan dra nytte av prisingsmakt. En Louis Vuitton-veske er ansett som en eksklusiv luksusvare som er få forunt å eie. Om prisen på en veske skulle stige med mellom tre til fem prosent, vil sannsynligvis dette ha lite å si for en potensiell kjøper. Nettopp grunnet eksklusivitetsfaktoren på deres produkter. Selskaper som driver innenfor highend-luksussegmentet vil gjøre alt som står i sin makt til å bevare eksklusiviteten på sine merkevarer. Om dette innebærer å brenne overskuddslager istedenfor å selge varene med rabatt, så gjøres dette. Nettopp av denne grunn vil selskaper som LVHM kunne dytte denne inflasjonen over på forbrukeren, da etterspørselen etter luksusmerker vil holde seg relativt stabil til tross for økende pris. For en forbruker tilsier dette at man enten må spare mer, eller velge å bruke mindre penger på noe annet. Klarer et selskap dette, har man prisingsmakt. Det samme kan man si med Apples iPhone. Forbrukeren er villig til å godta å bruke mindre på noe annet, for å kunne få kjøpt en ny telefon.
Det samme kan man også si om Swedish Match og Orkla, dog er dette noe mer nyansert. Swedish Match produserer snus, som er avhengighetsskapende og således vanskelig å stoppe å forbruke. Dette tilsier at man heller sparer på andre deler av budsjettet for å få råd til snusboksen, fordi man er avhengig og få klarer å slutte. Orkla på sin side produserer mat, og er det noe vi alle er nødt til å prioritere, er det nettopp mat.
Klarer man som investor å se slike selskaper, tror jeg ikke man skal være for bekymret for en økende inflasjon. Forbrukeren er mer preget av både følelser og vaner enn man liker å tro i aksjemarkedet, og derved vil slike enkle mekanismer være din venn som investor.
