Gi opp motstanden mot solide banker!

Kravene til kjernekapitaldekning har økt jevnt og trutt etter finanskrisen. Og hver gang bankene har trodd at de har kommet i mål, har det kommet en oppjustering til fra myndighetene, påpeker Leif Eriksrød, Head of Equities i Alfred Berg Kapitalforvaltning.   

Leif Eriksrød, Alfred Berg Kapitalforvaltning. Foto: Alfred Berg

Og peker samtidig på at bankene har holdt tilbake mer av overskuddene enn bare det som har vært nødvendig for å finansiere videre vekst. Den faktiske egenkapitalen i bankene har vokst, men ikke i samme takt som kjernekapitalen.

Etterspørselen etter lån øker jo ikke bare fordi egenkapitalen i bankene øker, så inntektene for bankene blir i utgangspunktet uforandret. Fortjenesten i forhold til egenkapitalen faller. De norske bankaksjene har vært priset lavt fordi de ikke kunne vise til samme avkastning på egenkapitalen som sammenlignbare nordiske banker.

De vanlige norske bankene genererer overskuddskapital. Det betyr at eierne ikke trenger å finansiere veksten. Bankene kan finansiere sin egen vekst og betale dividende i tillegg. Verdsettelse av banker basert på normalisert overskudd og utbytteevne gir derfor ikke så stort utfallsrom. 

De vanlige norske bankene genererer overskuddskapital. Det betyr at eierne ikke trenger å finansiere veksten.

Dette blir for kjedelig for enkelte aktører i markedet. Enkelte investorer mener det ligger en slags arbitrasje i å investere i banker for deretter å markedsføre dem som overkapitaliserte. Et raskt ekstrautbytte vil redusere deres initielle investering, samtidig som bankens fremtidige inntjening og utbytteevne tilsynelatende ikke vil svekkes. Dermed øker de sin egen avkastning uten at verdier er skapt.

Nok egenkapital for en lavkonjunktur

Alt som høres for godt ut til å være sant, er jo vanligvis det. I teorien kan en veldrevet og veldiversifisert bank klare seg uten egenkapital. I teorien er som kjent teori og praksis det samme. I praksis er det ikke det. En bank trenger solid egenkapital for å håndtere lavkonjunkturer. Under finanskrisen og oljekrisen så vi den reelle kostnadene for banker ved å hente inn egenkapital på regnværsdager. Bare et snev av frykt for emisjoner halverer bankaksjer på kort tid. Dette vanner ut aksjonærenes verdier ved en eventuell emisjon og skaper dominoeffekter i aksjemarkedene som ingen er tjent med.

Bare et snev av frykt for emisjoner halverer bankaksjer på kort tid.

Godt kapitaliserte banker er den eneste medisinen mot dette. 

Ingen sabotasje! 

Mange markedsaktører betrakter myndighetenes ekstraordinære tiltak for å holde igjen utbytte som ren sabotasje. Det er det altså ikke. I dagens lavrenteverden betyr tilbakeholdt utbytte nesten ingenting for verdsettelsen. Argumentet om at det tilbakeholdte utbyttet skal gi volumsyke hos bankene holder ikke vann. Da har man som investor ikke tillit til ledelsen i bankene, og man burde kanskje ikke investere der uansett.

Skulle derimot tapene øke, vil imidlertid avkastningen på det tilbakeholdte utbyttet bli formidabel. Dog vil dette aldri dukke opp på plussiden hos noen investorer. Det vil bare være en bankkrise som ikke skjedde, nok en serenade om “the unsung hero”.