Kan naturen gå konkurs?

Den tidligere sjefen for Bank of England, Mark Carney, nå fersk FN-topprådgiver for finans- og miljøspørsmål, delte nylig med BBC sin bekymring over at verdens ledere neglisjerer omfanget av klimatrusselen som, sier han, på sikt vil utrette langt større skade enn Covid-19-epidemien.

“Vi trenger å doble investeringene i grønn bærekraftig energi og infrastruktur,” mener Carney, som allerede høsten 2015 skapte furore da han, i en tale adressert til bedriftsledere verden over, pekte på den direkte sammenheng mellom det skjebnesvangre tap av klodens artsmangfold og behovet for et langt sterkere samfunns- og miljøengasjement for å unngå at store deler av planetens energi-reserver blir verdiløse.

Klodens balanseregnskap

At jordens naturkapital svekkes i et stadig raskere tempo, påfører ikke bare forskerne våkenetter, men rister også Wall Street-investorer, som begynner å vie vel så mye oppmerksomhet overfor klodens balanseregnskap som kvartalsrapporter.

WWF, Verdens Naturfond, forteller oss at 10 prosent av verdensøkonomien reduseres årlig som følge av forringet natur. En analyse fra Swiss Re, verdens største assurandør, viser at “1/5 av verdens land risikerer kollaps av sine økosystemer som følge av ødeleggelse av villdyrbestand og habitater”. Fordi vi mennesker nedbygger naturens ytelser og tjenester i form av næringsmidler, rent vann, våtmarker og ren luft, anslår Swiss Re at halvparten av globalt GDP avhenger av et velfungerende globalt artsmangfold – som nå beveger seg mot vippepunktet.

Naturens tilstand

Her til lands røper rapporten Naturens tilstand 2020 at Norge ikke når et eneste av de 20 naturmålene som verdens land siktet mot for å kunne beskytte naturmangfold, samt biologiske og genetiske ressurser. Blant angitte årsaker: desentralisert forvaltningsansvar, rundhåndet dispensasjonspraksis og ansvarsfraskrivelse.

De lenge forventede anbefalingene fra Klimaomstillingsutvalget i høst, ledet av Vidar Helgesen og Kristin Halvorsen, bekrefter behovet for et raskere, helhetlig tempo i utfasing av fossilenergi til fordel for grønnere initiativer i langt større skala.

Naturens hevn?

For få år siden begynte vi å merke det på kroppen – flommer, jordras, stormer, tørke, skogbranner.

Noen skylder på at kreftene vi er vitne til er naturens hevn. Fremstående forskere og biologer mener imidlertid at Covid-19 er et symptom på alvorlig sykdom. Pandemier og pester søker tilflukt i “verter” som er perfekte smittebærere. Vi er både ofre og medskyldige. Som kjøpere av illegale dyrearter i på “wet market”-torg i Asia. Som krypskyttere og illegale distributører. Som uvørne bargjester, servitører. Som turister.

Klimaregnskapet skal gjøres opp

Alle har noe å svare for når det årlige klimaregnskapet skal gjøres opp: jeansene i klesskapet, maten i fryseren, hva som står parkert i garasjen, hvordan vi ferierer eller holder oss varme. Om vi liker å innrømme det eller ikke, har de fleste av oss valgt å neglisjere det faktum at vi befinner oss på en klode med begrensede ressurser, underlagt en økonomisk modell basert på ubegrenset vekst. Inntil nylig har vi utviklet en økonomisk modell der ulikheter tas for gitt.

Først i dette århundret begynner vi å innse vi at naturen består av mer enn rekreasjonsverdier. Den tilbyr et vell av økosystemtjenester – mange av dem vederlagsfritt. “Når fikk du sist en faktura fra Moder Jord?” spurte den kjente økonomen og WWF Verdens Naturfond-presidenten Pavan Sukhdev i en Ted Talk, hittil sett av 3,5 millioner personer.

Coronakrisen setter agendaen

Kan naturen gå konkurs? Hvem er i så fall bobestyrer – Verdensbanken? OECD? Myndigheter eller et mer ESG-bevisst næringsliv?

Hittil finnes få eksempler på grunnlovbeskyttet natur; en elv i New Zealand, et fjell i Australia, helligdommer i Nepal og Ecuador. Snart vil vi se flere av dem. I Norge endte Grunnlovens miljøparagraf 112 opp i Høyesterett.

I mellomtiden studerer investorer over hele verden avhengighetsforholdet mellom intakt natur og børsverdienes bevegelser. I Verdensbanken ser man hvordan det voksende fattig/rik-gapet i utviklingsland kunne bli redusert eller fjernet ved å oppgradere den reelle råvareverdien på øyer, havner og breer. Eller få på plass effektive gruveregelverk omkring illegal utvinning av sjeldne metaller og medisinske planter, både på land og til vanns.

Hva som må til:

En oppdatering i retning av et bedre miljøregnskap og bruk av grønn regnskapsførsel, samt et skarpere fokus både på sosial- og bedriftsøkonomi. Under Norads årskonferanse i januar kalte Pavan Sukhdev næringslivets manglende vilje til å ta ansvar for sine miljøovertramp for verdenshistoriens “biggest free lunch”.

Slik oppsummerer Idar Kreutzer, direktør i Norsk Finans, situasjonen: “Coronaepidemien har tydelig illustrert hvor alvorlige konsekvenser vår inngripen i naturen kan få. Risikoen for hittil ukjente sykdommer øker i takt med endringer og ødeleggelsen av de naturlige økosystemene.”

Han får medhold av marinbiologen Enric Sala, National Geographic Societys “Explorer in Residence”, som i sin bok The Nature of Nature skriver at vitenskapen har gitt oss verktøyet, nå er det politikernes tur. “Vi må hjelpe dem til å ta og gjennomføre beslutninger mens de sitter med makten. Og til å, bokstavelig talt, lære å sette pris på naturen.”

Den siste, ferskeste bredsiden dukket opp i en lengre artikkel i Financial Times 30. januar, med tittelen: “Wall Streets new mantra: Green is good.” Den er enda en påminnelse om det presserende behovet for at CEOer verden over må umiddelbart innføre tiltak og rapporteringsstandarder som gjør det mulig å levere “net zero” nullutslipp-løsninger før det er for sent. Og at man ikke kan stole på at det offentlige klarer jobben på egen hånd.