Sentralbankene blåser bobler?

Aksjefallet etter at viruset begynte å herje i de vestlige land tilfredsstilte akkurat kriteriene for det man kan kalle et bjørnemarked – et marked der aksjekursene faller mer enn 25 prosent. Samtidig falt bunnen ut av det globale arbeidsmarkedet, og mange steder så vi rekorder for arbeidsledighet, antall permitterte og fall i sysselsettingen. Etter hvert som panikken gav seg, mener mange vi nå har gått inn i en ny syklus, der stadig stigende sysselsetting og lavere produksjonsgap bør løfte aksjer videre.

Petter Slyngstadli, Norne Securities Foto: Griff Kapital

Men vi ser at markedsdriverne fra perioden frem mot coronakrisen, vekstaksjer og “grønne” aksjer er vel så dominerende i markedet etter krisen, og på den måten virker markedet i dag mer som en forlengelse av markedene frem til mars 2020. 

Historiske likheter

Og på mange måter minner 2020 om 1998. I 1998 slo for alvor konsekvensene av Asia-krisen inn over vestlige økonomier, vi fikk et dramatisk fall i oljeprisen (ned under 10 dollar fatet, The Economist spådde fem på lang sikt), den norske børsen, samt alt av energi, råvarer og oljeservice, gikk på en stjernesmell, mens verdensindeksen og spesielt Nasdaq (og særlig omregnet til kroner) hadde et svært godt år. Den amerikanske sentralbanken, samt andre banker, måtte likevel kutte renten, og bråket etter at hedgefondet LTCM tapte 4,6 milliarder dollar på fire måneder i 1998 (det var mange penger den gangen!), førte til at FED også måtte tilføre markedet ekstra likviditet i en periode.

I 1999 så vi en normalisering av den økonomiske situasjonen. Oljeprisen kom sterkt tilbake, og steg mot “svimlende” 25 dollar mot slutten av 1999. Oslo Børs og indekser for oljeservice steg sterkt, og et langvarig bullmarked for aksjer i fremvoksende økonomier ble født. Men Nasdaq steg faktisk dobbelt så mye som Oslo Børs i 1999: Oslo Børs var opp nesten 50 prosent, Nasdaq nesten 100 prosent (i norske kroner)!

Flere historiske paralleller  

Poenget er at mest sannsynlig førte et “eksogent” makrosjokk (Asia-krisen) og påfølgende stimulerende penge- og finanspolitikk til at dotcom-boomen ble både forsterket og forlenget, fordi teknologiaksjer og vekstaksjer, da som nå, fremsto som “sikre havner” i en verden full av betydelig syklisk risiko.

“Markedene kan være irrasjonelle lenger enn du kan holde deg solvent,” sa Keynes, et utsagn som særlig Tesla og Gamestop-shorterne bør legge seg på minnet. Selv om dette året mest sannsynlig vil gi en normalisering av økonomien, og kanskje et plaster på såret til rundjulte, syklisk orienterte verdiinvestorer, er driverne for den euforiske tekno- og ESG-hypen fortsatt uendret: Rentene er ekstremt lave, likviditeten er grenseløs, tyske husholdninger sparer masse og pløyer disse sparemidlene inn i de aksjene som har vært vinnerne de siste årene. Pandemien kan forlenge og forsterke ESG/tekno-hypen, fordi vi har fått nye runder med rentekutt og likviditetstilførsel. Pandemien har i så måte forlenget en allerede lang syklus, og selv om vi er senere i syklusen nå, kan det være et år eller to igjen. Dotcom-boomen døde først da rentene kom kraftig opp, likviditeten tørket inn og verdsettelsesforskjellen mellom aksjer og andre alternativer ble ekstrem. I 2000 kunne man kjøpe 10-års statsobligasjoner i USA på en løpende rente mellom seks og syv prosent, og BBB-obligasjoner på nesten ni prosent. Det kan man ikke i dag. Aksjer er i dag i nærheten av “fair” priset gitt de ekstremt lave rentene.

Fortsatt utsikter til grådighet

“Only the fools dance, but the even bigger fools only watch,” sa man om det japanske bullmarkedet frem mot 1989, da Nikkei-indeksen klokket inn på nesten 39.000, 11.000 poeng høyere enn i dag. Har du en VPS-konto med aksjer du utelukkende kan “regne hjem”, kan du kanskje få litt avkastning i år. Men muligens må du likevel bite i gresset for de som også såpass sent i festen danser videre, i de luftigste ESG-aksjene og “den nye, nye greia”. Markedene kan være “irrasjonelle” lenge ennå, og selv om strategien din kanskje er mer fornuftig på lang sikt, kan den på kortere sikt være en taperstrategi. Og som Keynes også sa: “På lang sikt er vi alle døde …”