Laksemarkedet: Disrupsjon?

I løpet av tre år har utviklingen i landbasert produksjon av laks tiltrukket seg betydelig kapital, og 1,8 millioner tonn kapasitet står klar til å bygges i ulike land nær forbrukeren. Totalproduksjonen av laks er i dag på 2,6 millioner tonn. 

Atlantic Sapphire er først ut i stor skala og skal produsere 10.000 tonn i 2021. Selskapet rapporterte nå i januar en produksjon på 160 tonn laks fra anlegget i Florida. Oppnådd salgspris i supermarkedkjedene i USA er oppgitt til 100 kroner pr. kilo. Er dette starten på en disrupsjon? Er det positivt eller negativt?

Jann Molnes, forvalter i Holberg Fondene. Foto: Holberg Fondene

Tre faktorer er avgjørende for å svare på dette.

1) Tilbud versus etterspørsel

2) Bærekraft

3) Disrupsjon kommer alltid av en grunn.

1. Tilbud versus etterspørsel

Det vil ta minimum ti år å opparbeide en lakseproduksjon på 1,8 millioner tonn fra landbasert produksjon. De siste ti årene har laksenæringen globalt vokst med en million tonn. De siste fem årene har volumveksten vært 3,1 prosent i volum og verdiveksten 6,5 prosent. Og vi vet alle hva som har skjedd det siste året.

Les også

Advarer mot å stole blindt på brukeromtaler

Positive produktanmeldelser fra brukere på sosiale medier kan vise seg å være rent juks. Ifølge Forbrukertilsynet blir denne typen nettsvindel stadig mer sofistikert.

Kostnadene ved å produsere laks på land er estimert til å være mellom 50 og 70 kroner pr. kg, mens tilsvarende tall for konvensjonell sjøbasert produksjon er 30–50 kroner. Landbasert produksjon reduserer fraktkostnadene med opptil 25 kroner pr. kilo om den er plassert nær konsumenten.

De siste fem årene har vi sett at konvensjonelt lakseoppdrett ikke klarer å vokse tilstrekkelig til å dekke etterspørselen.

2. Bærekraft

Sterke krefter er i sving globalt for å få ned klimaavtrykket og hindre global oppvarming. Løsningen innen matvaresektoren er marine proteinkilder, som har det laveste klimaavtrykket av alle proteinkilder på kloden. Om konsumentene hadde byttet ut alt landbasert rødt kjøtt med marine proteiner, ville landbasert produksjon av soyaarter og andre fôrarter blitt frigjort direkte til matproduksjon tilsvarende 1,5 milliarder tonn. (Verden konsumerer en milliard tonn rødt kjøtt pr. år. Tre hundre millioner tonn er fra storfe og tilsvarende, som har en såkalt fôrfaktor på mellom fem og åtte versus 1,2 for marine proteiner.)

3. Disrupsjon kommer alltid av en grunn

Historisk tilbud og etterspørsel har vist at det er rom for den veksten man ser kommer fra landbaserte prosjekter. Man kan også si at det ikke endrer markedet for konvensjonelle aktører i stor nok grad til at det dreper de sjøbaserte industrimetodene.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt har vært flinkere enn Sjømatrådet til å kommunisere bærekraft i matproduksjonen. Men kapitalmarkedene har et ess i ermet. Kapital er et veldig sterkt virkemiddel når konsumenten er villig til å betale for bedre helse og en sunnere jordklode.

Marine proteiner har disruptive karaktertrekk i kraft av faktisk å kunne endre klimaregnskapet innen matvareproduksjon fra fôrintensive proteinkilder til klimanøytral produksjon, og samtidig frigi landbruksareal til direkte konsum.

To prosent av hva vi spiser kommer fra havet, så vi har litt å gå på.