<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Plattformselskapenes tidsalder – eller tidenes børsboble?

De kjente “FAANG”-teknologiselskapene, altså Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Googles morselskap Alphabet, har i snitt steget over 40 prosent i år. Minst like imponerende er det at selskapene i snitt har levert godt over 20 prosent årlig kursstigning de siste fem årene.

Harald Jeremiassen Portfolio Manager Holberg Global Foto: Privat

Det som likevel er mest bemerkelsesverdig, er at disse store milliardselskapene i løpet av de samme fem årene har hatt en årlig resultatfremgang som er på høyde med årlig kursoppgang! Hva kan forklare disse teknologiselskapenes voldsomme fremgang, og står vi overfor en børsboble?

The Winner takes it all!

Vi liker å omtale disse store, vellykkede teknologiselskapene som plattformselskaper. Plattformselskapene leverer typisk teknologibaserte tjenester, som vi som konsumenter i massemarkeder er avhengig av – og benytter hele tiden. Eksempler på tjenester kan være smarttelefoner, eller apper som Facebook, Googles søketjeneste, digitale betalingstjenester etc. Tjenestene er nettverksbaserte, noe som betyr at vår nytteverdi av tjenesten øker jo flere andre som også benytter tjenesten. De beste tjenestene har en innlåsingseffekt, fordi de er enkle å bruke så snart du har registrert deg. Plattformselskapene supplerer også med relevante tilleggstjenester, som bidrar til å beholde kundene i sitt økosystem. Facebook eier eksempelvis også Instagram, Messenger og WhatsApp. Siden tjenestene er typisk digitale, og ikke fysiske produkter, er de nesten kostnadsfrie å produsere, og de kan distribueres digitalt over hele verden. Selskapene som leverer de mest populære massemarkedstjenestene, kan følgelig også oppnå superlønnsomhet og globalt dominerende markedsposisjoner. “The Winner takes it all”. Google og Facebook dominerer eksempelvis det globale markedet for internettannonser, mens Amazon dominerer internetthandelen i Nord-Amerika.

Hva så med prisingen?

Selskapene som inngår i den amerikanske S&P 500-indeksen, prises i snitt til cirka 20 ganger forventet resultat i 2021. Facebook, Apple og Alphabet prises til sammenligning til mellom 23 og 29 ganger forventet resultat i 2021. Amazon prises på høyere resultatmultipler, men er i en tung investeringsfase og vokser enda raskere. Nevnte teknologiselskaper prises altså noe høyere enn markedet, men ikke vesentlig høyere. Hensyntar du plattformselskapenes lønnsomhet, dominerende markedsposisjoner, fraværet av tradisjonelle industrisykluser og vedvarende sterk vekst, vil vi hevde at noen av de største teknologiselskapene fortsatt er attraktivt priset på multipler.

Vi er mer bekymret for verdsettingen av endel mindre teknologiselskaper. I kjølvannet av de store teknologiselskapenes suksess har en rekke mindre teknologiselskaper blitt børsnotert de siste par årene. Mange av teknologinykommerne er typisk i en tidlig utviklingsfase. De har en spennende historie å fortelle, og de investerer tungt ut fra en målsetting om å bli fremtidig markedsleder innen sitt område.

Problemet, investeringsmessig sett, er at hvert at disse selskapene kun er en av mange globale utfordrere. Selskapene drives med store underskudd i oppbyggingsfasen, og det er ikke gitt at ett spesifikt selskap blir stående igjen som en av få globale vinnere innen sin bransje. Vurdert som en gruppe er disse mindre teknologiselskapene langt høyere verdsatt på multipler enn de store og dominerende plattformselskapene. Også her hjemme kan vi se eksempler på teknologiselskaper med et fåtall millioner kroner i historisk omsetning som verdsettes til over en milliard kroner.

Børsbobler?

Ja! Vi ser risiko for børsbobler innen teknologisektoren. Vi tror imidlertid boblerisikoen er størst i underskogen av mindre teknologiselskaper som prises ut fra forventninger om fremtidig suksess, og ikke blant de største teknologiselskapene, som har bevist sin eksistensrett og tilkjempet seg dominerende markedsposisjoner. Forflytter vi oss 10 år frem i tid, tror jeg at vi alle vil huske det ene, lille, nye teknologiselskapet som lyktes, og som ble en ellevill børssuksess fram mot år 2030. Frem til dette tidspunktet, vil vi samtidig glemme de 99 andre små teknologiselskapene som gikk under på veien, og hvor en rekke private småsparere tapte pensjonen i søken etter den store lottogevinsten.