På kort tid har tre rapporter konkludert med det samme: Et flertall av norske selskaper har mangler i bærekraftrapporteringen.

Først kom Finanstilsynets gjennomgang av børsselskapene som viste at rapportering av klimarisiko er begrenset og lite kvantitativ. Deretter kom en undersøkelse fra PwC, som sier at bare fire av de 100 største norske selskapene kan dokumentere utslippskutt i tråd med Paris-avtalen.

The Governance Groups rapport “Bærekraft på Børs” viser at over halvparten av de 100 største børsnoterte selskapene mangler klimaregnskap eller utslippsmål, mens en tredjedel ikke adresserer utslippstall eller nevner det kun i generelle vendinger. Selv for selskaper som leverer grønne løsninger, kan mangelfull rapportering gi dårlig ESG-rating og slå negativt ut for tilgangen til – og prisen på – kapital.

Investorenes krav og politikernes mål blir stadig tøffere, og det er stigende forventninger hos både kunder og ansatte. Vi mener det er særlig to risikofaktorer, i tillegg til én kjempemulighet, som bør bidra til at ESG blir tatt mer seriøst på styrerommene:

Risiko for endrede rammebetingelser

Rammebetingelser kan endre seg raskt, men trusselen om endringer kan også vedvare over tid før den får utslag. I de senere år har vi vært vitne at til budsjettforhandlinger har ført til noen overraskende særavgifter, og nylig har coronakrisen skapt en ny økonomisk virkelighet.

I februar meldte Norge inn skjerpede klimamål til FN. Regjeringen har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 50–55 prosent innen 2030. Virkemidlene for å få til slike kutt har tradisjonelt sett vært avgifter eller kvoter. Når partiene nå skal vedta stortingsvalgprogram, vil de legge grunnlaget for klimapolitikken og rammebetingelsene de neste fire årene. Dette kan resultere i for eksempel økt CO2-avgift eller nedtrapping av elbilfordelene. Dette er noe næringslivsledere må forberede seg på.

Også fra EU kommer det nye rammebetingelser, ikke minst et klassifiseringssystem for hva som kan kalles bærekraftige aktiviteter. EU-taksonomien, som den populært blir kalt, vil fungere som et verktøy for finansaktører og bedrifter slik at de kan styre kapitalen mot prosjekter og selskaper som er i tråd med EUs klimamål. Analysen til The Governance Group viser at ytterst få av de 100 største børsselskapene vil være i nærheten av å bli klassifisert som bærekraftig i dette systemet.

Med EU som Norges største handelspartner er det naturlig å tro at dette vil påvirke norske selskaper og gi ulik kapitalkostnad for bærekraftige og ikke-bærekraftige selskaper.

Risiko for å tape konkurransen

Risikoen for å bli forbigått av konkurrentene kjenner enhver leder. Skal du vinne konkurransen, krever det god forståelse av selskapets klimarisiko for å ta de riktige beslutningene. Et ansvar som tidligere ble tillagt kommunikasjonsavdelingen truer nå med å gå på bunnlinjen løs.

En “Task Force” fra G20-landene har gitt et rammeverk for rapportering som kan hjelpe selskaper med å identifisere klimarelaterte trusler og muligheter. Selskaper er anbefalt å rapportere på spesifikke klimamål og resultater, og hvordan selskapet vil bli påvirket av ulike klimascenarioer. Hvor kritiske klimaendringene kan være for selskapet, er vanskelig å vurdere før dette er grundig gjennomgått.

Den store muligheten

For å se mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn, må man som selskap ha en god forståelse av hvilke rammebetingelser som kan forventes både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Dette krever en strategisk tilnærming og langt mer enn et pent innpakket grønt budskap. Vi ser allerede nå tegn på nye vekstindustrier basert på ESG og bærekraft, og de som klarer å gjøre seg selv til en del av løsningen, har gode sjanser for å være en av fremtidens vinnere.