Kapitals helgebriefing uke 36: Det var mange som trakk et lettelsens sukk da hedgefondforvalter Nicolai Tangen, på el-sparkesykkel med sekk på ryggen, tirsdag suste inn til sin første arbeidsdag som Oljefond-sjef. Hadde ikke Tangen kvittet seg med eierskapet i Ako Capital, og overdratt sin eierandel og utbytterettigheter til den veldedige organisasjonen Ako Foundation, kunne det fort endt med mistillit mot sentralbanksjef Øystein Olsen og hovedstyret, og at Tangen måtte trekke seg.
I den mest alvorlige økonomiske krisen siden andre verdenskrig risikerte vi å bli stående uten sentralbanksjef, to visesentralbanksjefer, øvrig hovedstyre og oljefondsjef.
I den mest alvorlige økonomiske krisen siden andre verdenskrig risikerte vi å bli stående uten sentralbanksjef, to visesentralbanksjefer, øvrig hovedstyre og oljefondsjef.
Men fordi Norges Banks representantskap og finanskomiteen på Stortinget i realiteten gjorde jobben til sentralbankens hovedstyre i ansettelsesprosessen, og satte krav om at det ikke måtte foreligge interessekonflikter, kunne en av verdens beste forvaltere, og antagelig Norges mest motiverte leder, møte til første dag på jobb med betydelig lettere ryggsekk.
Les også:
Men det betyr ikke at det fortsatt ikke er sprengstoff igjen i den. Det finanskomiteen påpekte kunne være problematiske interessekonflikter med Tangen som NBIM-sjef, vil være latente problemer frem til han får overført eierskapet i Ako Capital til Ako Foundation på Cayman Islands, senest innen 1. januar 2021. Overføringen vil også kreve britiske myndigheters godkjennelse.
Ako Foundation er heller ikke en stiftelse, slik vi kjenner dem i Norge, og slik mange norske medier har skrevet at den er. Den er heller ikke en “fire-and-forget” med armlengdes avstand til stifteren, men en organisasjon hvor flertallet i styret er mennesker med nære bånd til Tangen, og som bl.a. må ha godkjennelse av “founder”, dvs. Tangen, for å utnevne nye “members”. Antagelig kan også formålet endres underveis, for eksempel – rent hypotetisk – fra å være veldedig til å gå til utdannelse til Tangens barn.
Nå tror vi Tangen er en genuint bra mann og en superkompetent forvalter med de edleste hensikter for nasjonalformuen, men gitt at hovedstyret hadde ansatt det som hadde vist seg å være en kjeltring, hadde da ikke finansministeren krav på å få vite det og mulighet til å gripe inn i prosessen?
Les også:
Det alvorlige er at den nye sentralbankloven, som trådte i kraft i januar, er uklar i dette og lignende spørsmål. Lovens forarbeider gir heller ikke noen klare svar.
Det alvorlige er at den nye sentralbankloven, som trådte i kraft i januar, er uklar i dette og lignende spørsmål. Lovens forarbeider gir heller ikke noen klare svar.
Finansminister Jan Tore Sanner bør derfor snarest få en avklaring fra Justisdepartementets lovavdeling om Sentralbankens informasjonsplikt overfor Finansministeren.
Dernest bør sentralbankloven gjennomgås så vi får en klar og entydig lovtekst, samt tydelige retningslinjer for kommunikasjon mellom Norges Bank og Finansdepartementet. Det synes opplagt at vi ikke kan ha et hovedstyre i sentralbanken som kun opplyser finansministeren om saker etter eget forgodtbefinnende.
De fleste vil nok mene at politikerne bør holde fingrene langt unna rentefastsettelse og pengepolitikk, men bør de, gitt at handlingsregelen ligger fast, si i fra seg all styring av vår felles pensjonsformue?
Det ironiske er at Oljefondet nå må forholde seg til politiske retningslinjer og god corporate governance når de investerer i utenlandske selskaper. Disse sier i klartekst at daglig leder, eller ledende ansatte, ikke kan være medlem av styret. Men slik er det ikke i Norges Bank.
Det ironiske er at Oljefondet nå må forholde seg til politiske retningslinjer og god corporate governance når de investerer i utenlandske selskaper. Disse sier i klartekst at daglig leder, eller ledende ansatte, ikke kan være medlem av styret. Men slik er det ikke i Norges Bank.
Der sitter Øystein Olsen i realiteten både som daglig leder (sentralbanksjef), og styreleder (leder av hovedstyret). Denne styringsstrukturen vil fungere dårlig om vi senere skulle få en faglig svak sentralbanksjef. En av styrets viktigste oppgaver er å føre tilsyn med den daglige ledelsen, så vi er ikke langt unna en bukken som passer havresekken-modell, selv med et kompetent representantskap som kontrollerer at lover og regler følges. Kanskje kan styringsstrukturen også være en del av forklaringen på hvorfor hovedstyret sviktet som kontrollorgan ved Tangens ansettelse?
