<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Energifokus: Hydrogen – fremtidens energibærer

Onsdag 3.juni la den norske regjeringen frem tidenes første hydrogenstrategi på Hydrogenkonferansen arrangert i Arctic Securities sine lokaler i Oslo.

I Europa om 30 år: 300 millioner kjøretøy går på elektrisk fremdrift, de fleste som rene elbiler, resten med brenselceller og hydrogen.  Foto: NTB scanpix

Tekst: Hans Gunnar Nåvik, Arctic Securities

Samtidig viser dette hvilken oppmerksomhet og interesse hydrogen får, i denne sammenhengen som energibærer i fremtidens Norge og Europa. Det kan være fornuftig da, å minne om hva «hydrogensamfunnet» kan bety for utviklingen av eksisterende og nye markeder i tiårene som kommer.

Hans Gunnar Nåvik, senioranalytiker i Arctic Securities.

I Europa – om 30 år – kan vi se for oss følgende: 300 millioner kjøretøy går på elektrisk fremdrift, de fleste som rene elbiler, resten med brenselceller og hydrogen, typisk for tyngre kjøretøy med lange fraktoppdrag. 50 millioner boliger fyres med elektriske varmepumper, hydrogenkjeler og mikro kraft-varmeverk med hydrogen som brensel. Industrien har byttet ut fossile råstoffer med hydrogenbaserte.

Hydrogen er nøkkelen

Grovt sett er store deler av EUs olje, gass og kullforbruk byttet ut med fornybar elektrisitet. Hydrogen er nøkkelen til det grønne skiftet innen transport, varme og industri, hvor direkte bruk av elektrisitet er umulig eller for dyrt. Hydrogenmarkedet har vokst fra 350TWh til 2.300TWh, med null eller svært lave utslipp. Etterspørselen dekkes av hydrogen fra elektrolyse, basert på fornybar elektrisitet og kalt Grønn hydrogen, og hydrogen fra tradisjonell produksjon, basert på naturgass kombinert med fangst og lagring av CO2 og kalt Blå hydrogen. Et sted mellom nær null og 750GW elektrolyse kapasitet er i drift, avhengig av om markedet velger Blå eller Grønn hydrogen. Til sammenligning er dagens Grønn hydrogen kapasitet under 1GW, altså omtrent ikke til å regne med.

Karbonnøytrale i 2050

De store tallene er en grov skisse av potensialet som følger av EUs ambisjoner for en karbonnøytral økonomi i 2050, beskrevet i EUs «Green Deal» og «Hydrogen Roadmap Europe». Infrastrukturen og verdikjedene som følger med har vi ikke konkretisert her. Men det er åpenbart også snakk om store tall. Brenselceller og batterier i millioner av enheter, nettverk av ladestasjoner, transport, lagring og distribusjon av hydrogen og elektrisitet, vindturbiner, installasjonskjeder og bygningsrenovasjon. Listen er mye lengre dersom verdikjedene som dekker hele det grønne skiftet skal beskrives. Potensialet for investeringer er i trillioner av Euro i nye produkter og verdikjeder.

Nær et taktomslag

Selv om hydrogenidustrien sier at de er klare for oppskalering av produksjon, distribusjon og brukerapplikasjoner for hydrogen, og har klare forventninger til fallende kostnader, ser man fortsatt en forsiktighet fra myndighetenes side når det gjelder økonomisk støtte, både her hjemme og i Europa. Det kan hvile på timing, eller at det mangler noen avgjørende brikker i puslespillet, før løpet blåses i gang på bredere front. Men, intensiteten i både de politiske prosessene og den industrielle utviklingen ser ut til å øke, og kanskje er vi nær et taktomslag i utviklingen mot hydrogensamfunnet.