For 30 år siden skapte betydelig makrousikkerhet og et voldsomt press på en rekke lands vekslingskurser valutabevegelser man sjelden før hadde sett. Land etter land forsvarte sine valutakurser i form av heftige renteøkninger, men måtte etter hvert kapitulere mot de kommersielle valutaspekulantene. Resultatet ble at de samme landene, som Norge, forlot sine fastkursregimer til fordel for en såkalt flytende kronekurspolitikk – men uroen begrenset seg på ingen måte til valutamarkedene, tvert om. Børsene ble sendt kraftig ned høsten 1992, og kom seg i grunnen ikke til hektene igjen før godt utpå vårparten. Og igjen ser man klare historiske paralleller: Sentralbankene bruker nå rentevåpenet for hva det er verdt, denne gang først og fremst i et forsøk på å stagge inflasjonen. Men bieffektene i valutamarkedene er også nå overveldende, både det britiske pundet samt vår egen kronekurs utsettes for enorme salgspress, eksempelvis.
Med andre ord er investorene på Oslo Børs ikke bare eksponert opp mot et stadig svakere verdipapirmarked, men volatiliteten i rente- og valutamarkedene illustrerer, som for 30 år siden, at mye mer dramatikk venter de globale finansmarkedene.
Øker faren for nye rentehopp
For kronesvekkelsen er massiv, tross en fortsatt rimelig sterk oljepris. Støttet av stadig høyere norske renter ønsker likevel ikke utenlandske investorer å sitte på for store kronebeholdninger, og illustrerer valutainvestorenes økende frykt for at en kraftig nedkjølt verdensøkonomi vil slå særlig hardt utover en liten åpen økonomi som den norske. Men kronesvekkelsen gir i sin tur klare føringer om at den importerte inflasjonen blir en brysom faktor fremover, i seg selv med på å vanskeliggjøre inflasjonskampen Norges Bank nå fører. Hvorvidt dette vil slå ut i særlig høye norske renter er enn så lenge et ubesvart spørsmål, men høye importpriser kan tvinge sentralbanken til å gå enda tøffere til verks i sin pengepolitikk enn hva konsensus nå forventer. Fremover vil også børsinvestorene lytte nøye til hva banken predikerer rundt fremtidige prisimpulser for norsk økonomi knyttet til den svake kronekursen. En mager trøst er likevel at kronefallet nå stimulerer de løpende driftsmarginene til eksportbedriftene, men i et mildt sagt uoversiktlig børsklima forventer vi ikke at dette i seg selv vil støtte opp under sektoren.
Kapital-porteføljen tåler børsstøyen
Oslo Børs handles klart ned året sett under ett, der teknologibransjen har ledet an med et sektorfall på over 50 prosent. Helt nylig har finanssektoren blitt sett på som en rimelig trygg havn, støttet av at de økte rentene ville bidra til gode bankmarginer kombinert med begrensede utsikter til særlig økte utlånstap. Men på Oslo Børs er finanssektoren under klart press, og en titt på DNB
sine aksjonærlister viser at flere utenlandske investorer nå selger seg ned. Dette vil fortsette, tipper vi, når utlendingenes behov for høyere kontantbeholdninger øker, en investeringsmanøver for øvrig Goldman Sachs nå råder kundene sine til. Den amerikanske investeringsbanken tok ellers nylig ned sitt årssluttestimat på den ledende amerikanske nøkkelindeksen S&P 500, men verdt å merke seg er at anslaget på 3.600 poeng bare er noen få poeng under dagens nivåer. Banken tok også ned sine til nå ganske så friske oljeprognoser, men forventer likevel at Brent-prisen vil holde seg godt over 100-streken i tiden som kommer.Vi tror også på jevnt over sterke oljepriser fremover, hensyntatt globale energimarkeder preget av klare ubalanser. Dette gir klar støtte til porteføljemiksen, med andre ord forsetter vi utover i oktober med en Kapital-portefølje bestående av selskapene Borr Drilling
, Subsea 7 , TGS samt Kahoot! og Norske Skog .