Hovedindeksen på Oslo Børs har i skrivende stund kommet opp i rundt tusen poeng, og kursrekorder settes dermed mer eller mindre kontinuerlig. Dette i en verden der rentene på tiårige og 30-årige amerikanske statsobligasjoner, svært toneangivende for utviklingen på verdens aksjemarkeder, illevarslende nok har kommet opp på nivåer man ikke har sett siden pandemien startet.
Samtidig fortsetter inflasjonsforventningene å stige til nye høyder. Ifølge Bloomberg venter markedet nå en årlig inflasjon på 2,21 prosent i USA de neste ti årene, et fremtidig forventningsnivå man ikke har sett siden 2014. Makroøkonomene i den svenske storbanken SEB påpekte nylig at inflasjonsuro plutselig, etter mange års fravær, nå er tilbake på markedets radarskjermer. SEB-økonomene venter at inflasjonen i USA, målt ved konsumprisindeksen, vil øke til hele 3,5 prosent om kort tid.
Oslo Børs: Ingen rentefrykt – overhodet
Vi har tidligere påpekt at nettopp miksen av stigende renter og økt inflasjonstakt i en situasjon der selskapsverdsettelsene er strukket, på ingen måte er en god kombinasjon for aksjeinvestorene. Og bare så det er sagt: Shillers P/E, som måler S&P 500-indeksens prising i forhold til de seneste ti årenes inflasjonsjusterte snittinntjening, nærmer seg nivåer man ikke har sett siden dotcom-smellen i 2000.
Nedsidepotensialet er altså stort på verdens børser, inkludert også på Oslo Børs, om det skulle komme mer innstrammende pengepolitiske signaler fra sentralbankene. Når det er sagt – noen rask politikkendring synes enn så lenge ikke å ligge i kortene. I Sverige, for eksempel, varslet landets sentralbank nylig om nullrente frem til 2024 og legger dessuten til grunn at inflasjonen neppe kommer til å ligge rundt målet på to prosent før i 2023. Riksbanken vil også fortsette med programmet for støttekjøp av obligasjoner, som skal sprøyte ekstra penger inn i økonomien.
På Oslo Børs reflekterer de høye børskursene at investorene fortsatt forventer milde pengepolitiske signaler fra sentralbankene, Norges Bank inkludert.
Yara: Leverte på rund baut
– Yara leverer sitt tiende kvartal med forbedret kapitalavkastning, med økte leveranser og produksjon som utligner økte energikostnader. Yara har levert godt i 2020, og vi foreslår et utbytte på 20 kroner pr. aksje til generalforsamlingen, som bringer vår totale kontantavkastning for 2020 til 52 kroner pr. aksje, uttalte konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara i forbindelse med fremleggelsen av selskapets fjerdekvartalsrapport. Den norske gjødselgiganten fikk da et resultat før skatt på nær tre hundre millioner dollar, mens det på forhånd var ventet 214 millioner dollar. Med andre ord smadret tallene analytikernes forhåndsestimater, og med basis i sterk operativ drift kombinert med god underliggende kontantstrøm drysser det altså nå nye 20 kroner pr. aksje i utbytte til aksjonærene, noe som tilsvarer totalt 5,4 milliarder kroner.
Yaras ambisjonsnivå i tiden som kommer er det heller ikke noe å si på:
– Jeg er stolt av å annonsere at vi tar videre steg for å muliggjøre hydrogenøkonomien, ved å etablere en ny global enhet, Yara Clean Ammonia, for å gripe vekstmuligheter innen karbonfrie matvareløsninger, skipsfart og andre bruksområder for karbonfri ammoniakk, og dra nytte av våre unike posisjoner innen produksjon, handel og skipning av ammoniakk, uttalte Holsether videre.
Vi er fortsatt overbevist om at Yara selv etter seneste tids sterke kursoppganger har mer å gå på, og aksjen blir dermed værende i Kapital-porteføljen.
Olje: Fortsatt bullish
Oljeprisen har brutt 60-tallet, og med det gitt føringer for at olje- og oljerelaterte aksjer vil fortsette å vise styrke på Oslo Børs. Fremdeles er riktignok oljeetterspørselen flere millioner fat lavere enn normalt pr. dag, likevel tyder mye på et stramt oljemarked – særlig med bakgrunn i en fortsatt nedgang i oljelagrene. Lagerjusteringene støttes i stor grad av at Opec-landene i flere måneder har kuttet i produksjonen – og gode oljepriser tipper vi fortsatt ligger i kortene, også fordi oljekartellet har signalisert at det fremover vil bidra til et stramt oljemarked.
Analysesjef i ABG Sundal Collier, John Olaisen, tror etterspørselen snart vender oppover:
– Snart skal alle ut og fly og kjøre bil. Det vil bli mer transport av både mennesker og varer som øker etterspørselen etter olje, uttalte han nylig til Finansavisen. Og la til at det eneste som kan sende oljeprisen ned, er et kraftig tilbakeslag i vaksineringen.
I sum synes rammene fortsatt å være gode for olje- og oljerelaterte aksjer på Oslo Børs, og vi beholder derfor både Aker Solutions , DNO og Subsea 7 S i Kapital-porteføljen.
Storebrand blir også liggende i porteføljen, særlig sett i ly av en sterk fjerdekvartalsrapport som ga et konsernresultat på 1,2 milliarder kroner. Styret foreslår et utbytte på 3, 25 kroner pr. aksje, noe som tilsvarer en dividendeavkastning på rundt fire og en halv prosent. Alt i alt leverte Storebrand sitt sterkeste kvartalsresultat noensinne, særlig drevet av vekst i forvaltningskapital og forsikringspremier.
Coronafrykten utløser flere salgsordre
Oljeprisen fortsatt under press
Vi spådde forrige fredag en kommende børsuke med fallende kurser der omsetningen også ville bli forholdsvis lav. Begge scenarioene har spilt seg ut, for i løpet av den siste handelsuken har hovedindeksen på Oslo Børs ramlet med nær tre prosent, mens omsetningen i særlig de litt mindre selskapene, målt etter markedsverdi, har skrumpet klart inn. Investorene er på tå hev og tar åpenbart ned aksjeeksponeringen i en børsverden preget av stigende pandemifrykt, økte inflasjonstendenser og en klart svakere oljepris. Innmarsjen til et nytt aksjeår preges altså av flere negative børsdrivere enn på lenge, og vi tror de nevnte faktorene vil tvinge flere analytikere her hjemme til å ta ned mange av sine inntjeningsestimater for 2022. Vi forventer en svak utvikling på Oslo Børs kommende uke, også fordi flere investorer naturligvis vil ta ned aksjeeksponeringen for å sikre godt opparbeidede papirgevinster, gitt et børsår der kursene i snitt har steget med over 20 prosent.
Dempes rentefrykten?
I USA biter inflasjonen seg fast, prisstigningstakten er den høyeste på nær 30 år og særlig spiller de høye energiprisene inn. Dette har i sin tur gitt en frykt blant investorene om at landets sentralbank vil se seg nødt til å sette opp renten, og det raskt. Men - en titt på de lange amerikanske obligasjonsrenter viser at disse nå kommer litt ned, noe vi tror henger sammen med at siste dagers oljeprisfall har tatt brodden av den verste inflasjons- og rentefrykten blant investorene. De høye smittetallene, kombinert med at USA vil frigjøre store deler av sine strategiske oljelagre, bidrar særlig til det skarpe oljeprisfallet - som i sin tur kan synes å dempe rentefrykten blant investorene. Globalt er ikke den økonomiske veksttakten like sterk som de foregående kvartaler, meldte OECD nylig. En svakere veksttakt internasjonalt, kombinert med svakere oljepriser, kan gi utsikter til fortsatt forsiktige sentralbanker. Det vil i så fall være støttende for aksjemarkedene, inkludert vår egen Oslo Børs - men i det kort bilde er børssentimentet fortsatt svakt, noe vi forventer gir en ny uke med fallende kurser, der særlig energirelaterte aksjer vil være under press.
