+ mer
Money talks: Flere og flere forvaltere og investeringsbanker tar nå ned sine aksjeposisjoner, til fordel for kontanter. Det er særlig rentefrykten som nå reduserer deres investerings- og risikovillighet.  Foto: Richard Drew/AP/NTB

Cash is king for proffene

Risikotoleransen stuper, også blant profesjonelle kapitalforvaltere verden over, som nå bygger massive kontantbeholdninger i frykt for hva som skjer på børsene fremover. Uten friske penger på bordet er aksjemarkedene, inkludert vår egen Oslo Børs, enda mer utsatt for nye, reale tilbakeslag.  

“Stadig flere investorer tar nå turen til opsjonsdesken, og ikke til aksjemeglerne. For på Wall Street kjøpes det nå salgsopsjoner i et heftig tempo, særlig i frykt for hva landets sentralbank etter hvert vil kunne påføre børsen av kurslidelser,” skrev vi i forrige Kapital-utgave. Bakteppet var data fra det amerikanske derivatmarkedet som viser at i verdens desidert mest toneangivende børsmarked kjøpes det nå salgsopsjoner i et volum man ikke har sett på lang, lang tid. Opsjonsinteressen illustrerer godt at stadig flere investorer i USA, også blant de som ikke nødvendigvis opererer med de aller største summene, søker å sikre sine underliggende aksjeporteføljer mot store kursfall. Men også globale kapitalforvaltere toer nå sine hender når de nå bygger opp nye kontantberg – det i en størrelsesorden man tidligere bare har sett ved inngangen til omfattende børskriser.

Kontanter – en revitalisert aktivaklasse    

Data fra Bank of America viser nemlig at aksjeforvaltere verden over økte den gjennomsnittlige kontantbeholdningen i sine respektive porteføljer til 5,3 prosent i februar, opp fra fem prosent i januar. I faktisk tilgjengelig likviditet utgjør økningen på 0,3 prosentpoeng store summer, reelt sett, tatt i betraktning av at respondentene i sum forvalter midler for flere billioner dollar. Den amerikanske investeringsbanken understreker at en tilsvarende høy kontantandel som man nå registrerer, har man ikke sett maken til siden mars 2020, tidspunktet for opptakten til pandemiutbruddet og dets dramatiske følger for de globale finansmarkedene. 

Og mens forvaltere på eget initiativ øker kontantgraden, ser man tilsvarende endring i risikotenkning direkte på investorsiden. Banken meldte nylig at siden årsskiftet har blant annet forvaltere av europeiske obligasjonsfond, med rentepapirer med ikke altfor solid kredittrating, hatt et netto uttrekk i sine porteføljer i en størrelsesorden man ikke har sett på flere år. 

Samtidig oppfordrer enkelte investeringsbanker investorene til mer varsomhet. I et nytt strateginotat tar Goldman Sachs til orde for at deres kunder bør ha overvekt av kontanter, det vil si innskudd i ymse pengemarkedsfond, i sine investeringsporteføljer, mens de anbefaler undervekt innenfor aktivaklassen selskapsobligasjoner, blant annet. De nye vektene reflekterer et mye mer krevende investeringsklima tatt i betraktning de usikre vekstutsiktene i en tid med stigende inflasjon og økte renter, heter det også i notatet. Samtidig mener banken at pengemarkedsfond for første gang på mange år er i ferd med å bli en mer attraktiv aktivaklasse, løftet frem av de massive amerikanske renteøkninger som nå venter. For rentepilene peker én vei – OECD spår blant annet at den amerikanske sentralbanken vil se seg nødt til å heve sine signalrenter opptil fire ganger for inneværende år, og et tilsvarende antall ganger i 2023. 

Er forsiktig: Investor og forvalter Jan Petter Sissener har mer erfaring enn de fleste i det norske børsmiljøet. Og i likhet med stadig flere forvaltere utenlands opptrer også Sissener nå svært forsiktig på børsene. Foto: Ole Chrisitan Rønning

Rammer børsene     

– Likviditeten har på bare kort tid blitt kraftig redusert, akkurat som vi så ved pandemiutbruddet for to år siden, uttalte nylig flere aksjemeglere til Financial Times. De refererte til at handelsaktiviteten både blant kjøpere og selgere på Wall Street nå var mye lavere enn ellers, noe som igjen spilte seg ut i form av stadig større kursavvik i mange av de tradisjonelt sett mest handlede aksjene. Til den britiske næringslivsavisen pekte nettopp meglerne på at mindre kapitalflyt åpenbart skyldes at mange av deres kunder nå var mer aktpågivende enn på lenge, og således holdt en større kontantbeholdning enn til vanlig. 

Også her hjemme er det flere og flere forvaltere som åpenbart ikke har planer om å storme inn dørene på Oslo Børs med det første.

– Vi er skeptiske og generelt sett forsiktige. Høyere energipriser er negativt for verdensøkonomien, så sentralbankene er i en skvis. Galopperende inflasjon og lønnsinflasjon samtidig med synkende økonomisk aktivitet er ingen god kombinasjon, uttalte nylig forvalter Jan Petter Sissener til Finansavisen. Og la til: 

– Vi sitter stille i båten og har en forsiktig tilnærming til man har mer klarhet. Det er også vår generelle anbefaling.  

Blueberry Capital-forvalter Marius Borthen solgte seg ned i markedet i januar. 

– Nå er det ikke tid for å være all-in i aksjer, uttalte han til Finansavisen for kort tid siden. 

Også den amerikanske inflasjonstakten bekymrer, noe som ikke bare skviser marginen til mange bedrifter, men som også vil sette fart på rentene, tror Borthen. Gjennom Blueberry Capital forvalter han rundt 350 millioner kroner – et fond som ble startet opp på Norges Handelshøyskole tilbake i 2010. Nå er aksjeandelen på bare litt over 50 prosent. 

– Aksjeandelen er moderat. Vi har ingen store veddemål utover Entra   , som utgjør 18 prosent av kapitalen, la Borthen også til. 

Blant investorer og forvaltere seiler altså kontanter opp som et mer og mer etterspurt gode. Det er dårlig nytt, også med tanke på hva Oslo Børs vil makte å gi av avkastning fremover. 

Investor
Investornytt