Brexit er et tilbakelagt kapittel – eller er det egentlig det? For med utsikter til høyere inflasjon, og økt investorusikkerhet rundt landets videre finanspolitiske- og pengepolitiske grep, kombinert med de mange flaskehalsene som oppstår i kjølvannet av EU-retretten, tar IMF nå ned sine anslag for britisk økonomi. Ut av pandemien mener fondet at Storbritannia vil vokse klart lavere enn målt mot de andre G7-landene, og selv i 2024 vil britisk BNP ha en lavere marsjfart enn hva tilfellet var før pandemien.
Hvis du som ivrig fondssparer søker global eksponering, vil helt sikkert forvalterne putte noe av fondsinnskuddene dine inn i det britiske aksjemarkedet. Litt dumt, for så langt i år har andre sparere dumpet fond fulle av britiske selskaper til en verdi av rundt ti milliarder dollar, vel 85 milliarder kroner, og utsiktene ser ikke lyse ut.
Verkebyll for britisk økonomi
Vekst- og inflasjonsusikkerhet, samt negative Brexit- etterdønninger, er en verkebyll for britisk økonomi, noe også DNB Markets nylig påpekte i en markedsoppdatering.
– I Storbritannia bidrar Brexit til å begrense tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen gir større risiko for at lønninger skyter i været, heter det blant annet. Stiv lønnsvekst gir i sin tur rammer for høyere inflasjonsrater – og selv om konsumprisindeksen falt til en årlig veksttakt på litt over tre prosent nå i september, forventer likevel sentralbanken en prisstigningstakt på nyåret på over fem prosent. Styringsrenten skal derfor opp, og i rentemarkedet prises det inn en økning allerede i desember. Flere kan komme, da et klart flertall av britiske makroøkonomer forventer en prisstigningstakt gjennom hele 2022 klart over inflasjonsmålet på to prosent.
I 2021 har Oslo Børs steget selv om man nå får en serie rentehevninger fra Norges Bank. Økningene skyldes også utsikter til flere år med sterk økonomisk vekst, og sånn sett har sentralbankens signaler blitt tolket positivt, selv fra et aksjonærståsted. I Storbritannia, derimot, heves renten i første rekke for å dekke opp for plagsomme inflasjonsrater, plagsomme fordi de kommer i en tid der de reelle vekstutsiktene synes svake. Britiske styresmakter forventer faktisk ikke høyere BNP-rater for 2023, 2024 og 2025 enn på henholdsvis 2,1, 1,3 og 1,6 prosent.
Britisk økonomi kan altså stå overfor en lengre fase med stagflasjon, åpenbart dårlig nytt for brorparten av selskapene notert på London-børsen. Disse perspektivene har naturligvis vært utslagsgivende for det brede nedsalget av britisk-baserte fondsandeler man har sett så langt i 2021.
Hele spektret av britiske aksjer synes vi ser ufordelaktig ut. Den britiske investeringsbanken Barclays
Svake britiske børsvinder
– Hele spektret av britiske aksjer synes vi ser ufordelaktig ut, kommenterte den britiske investeringsbanken Barclays nylig. Og viste, som DNB Markets, til de uheldige konsekvenser Brexit gir, kombinert med de omfattende logistikkforstyrrelsene store deler av det britisk næringsliv opplever.
Så langt i år har den britiske hovedindeksen, FTSE 100-indeksen, steget med litt over ti prosent – klart lavere målt både mot Oslo Børs, den europeiske referanseindeksen STOXX Europe 600 og mot de amerikanske delindeksene.
Vi tror ikke at et relativt svakt britisk aksjemarked er av forbigående art, og for globale fondssparere gjentar vi heller oppfordringen fra tidligere i høst om å gå inn i vekstmarkeder, som i snitt prises på rekordlave nivåer.
