Nye kredittsjokk på vei?

Et av Storbritannias største meglerhus frykter for store kundetap, og stenger nå kredittkranene for mange av sine mindre kunder. Er det et første tegn på en kredittdrevet aksjeboble som kan sprekke – og som i sin tur vil sende sjokkbølger over mot Oslo Børs? 

STOP!: Den britiske nettmeglergiganten IG Group frykter for massive kredittap, og nekter nå flere av sine kunder kreditthandel i en rekke aksjer notert på London Stock Exchange.     Foto: Bloomberg
Investornytt

Den britiske nettmegleren IG Group stopper nå all såkalt marginhandel for sine mindre kunder, ifølge Financial Times. Forbudet gjelder for i alt 900 aksjer, inkludert i selskaper som tekstilkjempen Superdry og i forsikringsleverandøren Hiscox. I praksis får kundene det gjelder fortsatt lov til å handle aksjene, men dette får de nå kun gjøre basert på egenkapital – og dermed uten noen form for kreditter. 

Initiativet iscenesettes i første rekke fordi meglerhuset frykter at for pågående trading fra et sett ikke altfor erfarne aktører kan påføre dem store kredittap – som i sum også vil kunne gi meglerhusene potensielt store økonomiske utfordringer. IG Group innser altså at det er for heftig bruk av kreditter blant deres mindre kunder, og da særlig i aksjer med voldsomme kursbevegelser, også i løpet av en enkelt handelsdag. 

Men hva med forholdene her hjemme? Må ledende nettmeglere som Nordnet stramme inn kredittene i de aksjene som nå er særlig utsatt for massive kortsiktige kurssvingninger, som selskaper notert på markedsplassen Euronext Growth? 

Holder kunder under tett oppsyn            

– Vi har i utgangspunktet relativt lave belåningsgrader for aksjer notert på Euronext Growth, og i de fleste tilfeller ingen belåningsgrad faktisk i det hele tatt, sier Anders Skar, direktør i Nordnet til Kapital. – Pr. dags dato er det kun syv aksjer notert på Euronext Growth som har belåningsgrad, og disse spenner fra ti til 40 prosent. Vi har ingen planer om noen generelle endringer på belåningsgrader for aksjer på Euronext Growth som følge av den økte volatiliteten og korreksjonen som vi ser i såkalte grønne aksjer.

Skar opplyser at de heller ikke har opplevd noe mer tvangssalg enn normalt den siste tiden.

– Generelt er de kundene som har aksjekreditt oppegående og flinke til å følge med. De setter enten inn mer penger eller selger seg ned dersom de nærmer seg margin, og det er i det store og hele veldig få tilfeller av tvangssalg. Kontinuerlig overvåker Nordnet kunders belånte posisjoner, samt likviditet og volatilitet i alle aksjer som har en belåningsgrad. Basert på risikoen og disse løpende vurderingene endrer vi belåningsgrader og gjør eventuelle tilpasninger, sier Nordnet-direktøren videre. 

Kontinuerlig overvåker Nordnet kunders belånte posisjoner, samt likviditet og volatilitet i alle aksjer som har en belåningsgrad.
Anders Skar, Nordnet

Nordnet har opplevd en enorm kundetilstrømning det siste året, og har med dette også fått flere kunder med aksjekreditt, ifølge Skar.

– Men den gjennomsnittlige belåningsgraden i kundenes porteføljer er stabil og på samme nivåer som vi har sett de siste årene. Den totale risikoen våre kunder tar er dermed ganske stabil, men vi låner stadig ut mer penger til flere kunder siden vi vokser som vi gjør. 

Ingen garantier for nye kredittsjokk

Et klikk på hjemmesiden til DNB Markets viser også gjennomgående konservative belåningsgrader. Disiplinerte meglerhus underlagt et stramt norsk regelverk synes å hindre at det bygger seg opp noen form for kredittberg, hverken på Oslo Børs eller på Euronext Growth. Men: Finanskrisen i 2008 sendte Oslo Børs i kjelleren, avstedkommet av store internasjonale børsrystelser – igjen initiert av et gjeldsdrevet amerikansk boligmarked som kom helt ut av kontroll. IG Groups initiativ viser med all tydelighet hvor store kreditter som nå er smurt utover de internasjonale børsene. Og skulle de gå inn i et kraftig korreksjonsmodus tatt i betraktning at man ligger jevnt over på historiske toppnoteringer, blir kursfallene raske og dype – nettopp fordi det er så mange gjeldsutsatte investorer som kollektivt må ut av sine posisjoner. Da blir smitteeffekten, som i 2008, massiv også opp mot Oslo Børs – selv om vi her hjemme har disiplinerte meglerhus som er forsiktige i sin kredittgivning.