Fondet er sektornøytralt, og kan dermed investere på tvers av en rekke sektorer. Kursutviklingen til selskaper som Volvo, Securitas og Ica – samt nettmeglergiganten Avanza – har alle vært viktige bidragsytere til de sterke resultatene.
Buzz-ordet ESG står for Environmental, Social and Governance.
Forkortelsen forsøker å si noe om hvilke klima og miljømessige avtrykk selskapene setter igjen (E). Hvor høyt de scorer på det sosiale, det være seg menneskerettigheter, produkt- og datasikkerhet og likestilling og mangfold (S). Og hvor gode selskapene er på eierstyring (G). Dette går bl.a. på sammensetning av styre, korrupsjon, incentivsystemer og skatt.
Til sammen sier disse ESG-faktorene noe om hvor bærekraftige selskapene er. Mens fokuset på børsen nærmest utelukkende har vært på selskaper som har funnet løsninger på miljøproblemer (E), har det tidligere vært lite, fokus på likestilling, mangfold og styresammensetning (S og G).
Hypotese: Påvirker lønnsomheten positivt
Så hvorfor gjør svenske børsnoterte selskaper med en høy andel kvinner i topplederstillinger det bedre enn kursutviklingen ellers på Stockholmsbørsen?
Diskusjonen er omfattende, men en overordnet arbeidshypotese er at selskapenes lønnsomhetsutvikling påvirkes positivt av en høy andel kvinnelige ledere. Indecap Q30-algoritmene henter så frem de selskapene på Stockholmsbørsen som relativt sett har best kvinnerepresentasjon – og resultatet er altså at fondet gir sine andelseiere klart bedre avkastning enn hva referanseindeksen gir.
Legger man derfor til grunn at en høy andel kvinner i seg selv er aksjonærfremmende, kan man trekke en viktig slutning for andre enkeltinvestorer: De selskapene som er flinke til å fremme økt likestilling ved å la kvinner innta flere lederposisjoner, kan blant morgendagens børsvinnere, også på Oslo Børs. Således vil det være mer presist å kalle fondene "likestillingsfond", og ikke "kvinnefond", som mange kaller dem i dag.
Enn så lenge har norske fondsforvaltningsmiljøer ikke lansert noen tilsvarende fond som i Sverige med fokus på kvinnelig lederskap, opplyser administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening, Bernt S. Zakariassen, til Kapital.
Ser på mangfold: – Jeg tror nok ikke det er helt usannsynlig at norske fondsforvaltere skjeler litt ekstra til selskaper på Oslo Børs som oppfattes å være flinke til å fremme kvinnelige ledere, sier adm. dir. i Verdipapirfondenes forening, Bernt S. Zakariassen. Foto: Iván Kverme
– Nei, pr. i dag tilbys ikke norske fondskunder en slik variant. Når det er sagt – jeg tror nok ikke det er helt usannsynlig at norske fondsforvaltere skjeler litt ekstra til selskaper på Oslo Børs som oppfattes å være flinke til å fremme kvinnelige ledere, sier Zakariassen og tilføyer:
– Åpenbart vil dette kunne bli et mer aktuelt produkt i tiden som kommer, basert på fondsselskapenes egne analyser og vurderinger, kombinert med at det gradvis vil kunne vokse frem en større etterspørsel etter denne type fond.
Norges mektigste kvinner
Hvis du altså tror at Indecap Q30s sterke fondsutvikling i Sverige også er overførbar opp mot Oslo Børs, er det slett ikke noen bortkastet øvelse å ta en nærmere titt på Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner, som ble publisert i fjor høst. Flere av dem har sentrale roller i børsnoterte selskaper, som Hilde Merethe Aasheim, konsernsjef i Norsk Hydro, og Kjerstin Braathen, toppsjef i DNB.
Fra finansteorien vet vi at det er mange faktorer som kan predikere en fremtidig aksjekurs. Men Aasheims og Braathens sentrale posisjoner kan gi føringer om at begge selskapene prioriterer arbeidet med å utvikle en kvinnelig topplederkultur. Om flere investorer også på Oslo Børs vektlegger dette ESG-temaet mer i tiden som kommer, vil selskaper som Norsk Hydro og DNB kunne få flere tyngre investorer på eiersiden. Kanskje etter hvert også norske fond som vil ha dette temaet som et rendyrket investeringsmandat?