Finans: Utbyttekranen åpnes

Investorene vil trolig igjen få utbytter fra banksektoren i 2021. Det store spørsmålet er om bankene har tatt høyde for nok tap etter Covid-19. 

Klar med sjekkheftet: Konsernsjef Kjerstin Braathen mener DNB har så mye kapital at endel kan betales tilbake til aksjonærene. Foto: Iván Kverme
Investornytt

– Den store usikkerheten tilsier at bankene bevarer egenkapitalen ved å holde tilbake overskudd, slik at de er i god stand til å yte lån til kredittverdige kunder også i en situasjon med store utlånstap, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i forbindelse med fremleggelsen av Finanstilsynets Finansielt utsyn i desember.

Rapporten peker på at bankenes kapitaldekning er høy og økende. Men dette skyldes først og fremst reguleringer som ikke øker bankenes soliditet. Rådet fra Tilsynet til bankene er derfor at de må ta høyde for at utlånstapene kan øke betraktelig fremover.

Les alle prognosene for 20 bransjer og sektorer i det nye året her.

Rekordhøy kapitaldekning

Ved utgangen av tredje kvartal var ren kjernekapitaldekning i norske banker  på 17,8 prosent, mot 16,2 prosent ett år tidligere. Dette er “polstringen” som skal beskytte bankenes eiere når den må ta tap på utlån. 

Lavere risikovekter som følge av økt bruk av interne målemetoder for kredittrisiko og høyere vekst i utlån til personmarkedet enn til bedriftsmarkedet over lang tid har bidratt til at risikovektet kapitaldekning har økt uten at bankene nødvendigvis er så mye sikrere enn før, som Baltzersen påpekte.

Finansdirektør Ottar Ertzeid i DNB  var på sin side klar etter tredje kvartal:

– Vi er rekordgodt kapitalisert, og DNB ønsker ikke å sitte på overskuddskapital utover det som er nødvendig. Vi vil over tid forsøke å utbetale denne kapitalen tilbake til aksjonærene i form av utbytte eller tilbakekjøp, uttalte han. DNB hadde en kjernekapitaldekning på 18,9 prosent.

Fallende avkastning

Covid-19 har ført til svakere resultater i banksektoren, som følge av økte tapsavsetninger. Bankenes netto renteinntekter er dessuten redusert som følge av rentenedgangen. Samlet har egenkapitalrentabiliteten falt til under ti prosent i norske banker.

Det lave rentenivået påvirker også markedsleder DNB stort sett negativt. Den rekordlave renten har riktignok gitt personkundene økt kjøpekraft, noe som samtidig skaper muligheter og vekst for en stor del av bedriftskundene, ifølge banken.

DNB-ledelsen ser fortsatt utfordringer i offshorenæringen, som hadde det vanskelig også før Covid-19. Nå er det også trøbbel innen næringseiendom og hotell- og reiselivsnæringen, men disse utgjør fortsatt en begrenset del av DNBs utlånsportefølje.

Ser lavere utdelingsgrad

Norske banker vil trolig gi utbytter igjen i løpet av 2021, men det er usikkert når man kommer tilbake til nivået bankene har ligget på før Covid-19.

Finanstilsynet har uttalt at det forventer at norske banker vil avstå fra å dele ut utbytte og kjøpe tilbake egne aksjer i det minste frem til 1. januar 2021. Arctic Securities mener, ifølge Finansavisen, at avgjørelser fra europeiske reguleringsmyndigheter og mulige tiltak fra Finanstilsynet vil kunne gi en lavere utdelingsgrad for DNB fremover.

Prispress på pensjon

Fra 2021 vil 1,5 millioner nordmenn som har innskuddspensjon, få egen pensjonskonto. Målet er å gi den enkelte bedre oversikt over egen pensjon og lavere totale kostnader. Ordningen kan, ifølge Finanstilsynet, føre til skjerpet konkurranse med lavere priser i innskuddspensjonsmarkedet.

dnb
kjerstin braathen
finanstilsynet
prognoser 2021
Investor
Investornytt