At kinesiske privatinvestorer nå sitter på aksjekreditter i et omfang man ikke har sett siden 2015, kan da vel ikke bety all verden, tenker kanskje enkelte. Vi tror man likevel gjør lurt i å ha i bakhodet at kinesiske børsspekulanter i dag har aksjekreditter, ment for kjøp av kinesisk-noterte aksjer på landets hjemlige børser, til en verdi av 185 milliarder dollar – tilsvarende rundt 1.600 milliarder kroner. Forrige gang de satt med tilnærmet like aggressive kredittvolumer, var altså for fem år siden – et år den kinesiske hovedindeksen CSI 300 Index ramlet over 40 prosent på bare få måneder.
Kreditter driver kursene
Volumene har altså historiske dimensjoner, all den tid myndighetene generelt gir finanssektoren anledning til å yte store kredittvolumer – med tanke på at dette kan gi en stimulerende effekt for hele den kinesiske økonomien. Det siste tiåret har finanssektoren i Kina vokst betydelig hurtigere enn realøkonomien, og landets økonomiske vekst har blitt generert fra den høyeste kredittveksten noe land har hatt det siste århundret. Dette gir seg altså utslag også i gjeldsappetitten blant de kinesiske børsspekulantene – og kredittene er i sving mer eller mindre hver eneste dag, viser analyser fra Morgan Stanley. Den amerikanske investeringsbanken pekte nylig på at omsetningshastigheten for et bredt utvalg kinesiske aksjer nå ofte ligger på et daglig nivå man ikke har sett nettopp siden 2015. Dette mener banken fullt ut vitner om at private kinesiske børsinvestorer kjøper og selger aksjer i et stadig mer ekspansivt omfang, støttet av sine rause kredittkontoer. Mer kreditthandel kan være på vei, utelukker ikke Morgan Stanley – og viser til at det i juni ble åpnet rundt 85.000 nye aksjekredittkontorer i Kina, en økning på over 30 prosent målt mot samme periode i 2019.
Illegale kreditter
Den kredittdrevne børsspekulasjonen i Kina blir etter alle solemerker ikke mindre i tiden som kommer. Nylig publiserte landets tilsynsmyndigheter en liste på rundt 260 aktører som nå tilbyr kineserne illegale kreditter. Aksjekreditter skal kun ytes av meglerhus med godkjente konsesjoner for slik virksomhet, som i Norge, samt av forretningsbankene, naturligvis. Morgan Stanley antar nå at kredittvolumene på CSI 300-indeksen utgjør rundt fire prosent av selskapenes samlede markedsverdi. Dette er en lavere andel enn i 2015, i et år der aksjekredittene doblet seg fra februar til juni før CSI-indeksen etter hvert ramlet over 40 prosent. Men siden årsskiftet er indeksen opp med rundt 10 prosent, i en tid med svake globale veksttrender, et akselererende pandemiutbrudd – og en handelskrig mellom USA og Kina som på ingen måte synes å bli avblåst med det første. Teknologikjempen Samsung legger ned sine fabrikker i Kina, mens iPhone-produsenten Foxconn omlokaliserer sin virksomhet til andre land, slik også Adidas og Nike har varslet at de vil gjøre. Ikke noe annet privat selskap i Kina har mer gjeld enn hva det børsnoterte eiendomsselskapet Evergrande kan skilte med – men selskapet ber nå om offentlig støtte.
I et slikt klima stiger altså kinesiske aksjer jevnt og trutt, ledsaget av mer og mer kreditt-tunge investorer. Utfallet synes gitt, gjør det ikke?
