Warren Buffett (89) er verdens fjerde rikeste med en formue på 640 milliarder kroner, ifølge Forbes. Buffett har siden 1960-tallet ledet Berkshire Hathaway på en måte som har gitt ham legendestatus som investor og kallenavnet Orakelet fra Omaha. Men coronakrisen har gitt Buffett noen små riper i lakken. Berkshire-aksjen har gjort det klart svakere enn den amerikanske S&P 500-indeksen i år. Berkshire er ned 18 prosent hittil i år, mens S&P er ned 4 prosent. Hovedindeksen på Oslo Børs er i skrivende stund ned 12 prosent.
Etter en svak periode for Buffett kan det være greit å ha i mente at avkastningen for Berkshire-aksjen var 20,3 prosent årlig fra 1965 til 2019, mens S&P-indeksen har gitt ca. 10 prosent årlig avkastning i samme periode. Det betyr at 1.000 kroner investert hos Buffett & Co. ved inngangen til 1965 ville ha blitt til 21,6 millioner kroner ved årsskiftet, mens 1.000 kroner i et indeksfond ville ha blitt til 172.000 kroner. Superavkastningen har gitt Buffett renommé som verdenshistoriens beste investor. Men ser vi på det siste året, samt de siste fem og ti årene, har Berkshire-aksjen gjort det litt svakere enn S&P 500, så glorien har utvilsomt falmet litt.
Warren Buffett
Født: 30. august 1930
Utdannelse: University of Nebraska-Lincoln, Columbia Business School
Formue: 640 milliarder kroner, ifølge Forbes.
Eierandel i Berkshire: 16 prosent pr. mars 2020
Stemmeandel i Berkshire: 30,9 prosent.
Filantropi: Planlegger at alle Berkshire-aksjene han eier skal gå til filantropi etter sin død. I juni 2006 lovet han bort 85 prosent av sin formue til Bill & Melinda Gates-stiftelsen samt fire familiestiftelser. Har donert 34,5 milliarder dollar til Gates-stiftelsen.
Helse: Overlevde prostatakreft i 2012.
Stygt kvartal
Berkshire Hathaway har en børsverdi på ca. 4.300 milliarder kroner (nesten et halvt oljefond), og styres fra et leid hovedkontor med 26 ansatte, Buffett inkludert. I første kvartal rapporterte Berkshire et tap på ca. 475 milliarder kroner, basert på ikke-realiserte tap i aksjer som Bank of America, Apple, Kraft Heinz og Coca-Cola i kvartalet. Store deler av tapene er nok reversert i de siste par månedenes børsrally, men i april bekreftet Buffett at investeringer i flyselskapene American, Delta, Southwest og United var solgt med tap.
Det er sjelden man ser slike store nedsalg fra Berkshire, der mantraet er å sitte nærmest evig. Buffett innrømmet at disse plasseringene var feilslått.
Berkshire Hathaway
Buffett tok over Berkshire i 1965, da det var et mislykket tekstilselskap, og nedla den virksomheten to tiår senere. Han har bygget selskapet om til et konglomerat innen forsikring, industri, energi og detaljhandel med en børsverdi på rundt 4.300 milliarder kroner.
Buffett er styreformann og konsernsjef, Charlie Munger, Gregory Abel og Ajit Jain utgjør resten av styret. Todd Combs og Tedd Weschler er investeringsdirektører.
- Omsetning: 255 mrd. dollar (2019)
- Driftsresultat: 24 mrd. dollar
- Nettoresultat: 81 mrd. dollar
- Antall ansatte ved årsskiftet var 391.539. Ansatte ved hovedkontoret talte 26, inkludert Buffett.
- Store aksjeinvesteringer: American Express, Apple, Bank of America, Coca-Cola, Kraft Heinz, Wells Fargo. Berkshire eier også 80 virksomheter, deriblant BNSF, Dairy Queen iskrem og Geico bilforsikring.
Tror på USA
Buffett har tidligere spådd at Berkshires portefølje ville gjøre det sterkere enn markedet i nedgangsperioder, samt på lang sikt gi trygg avkastning. Coronakrisen rammet imidlertid Berkshire relativt hardt. Aksjeporteføljen er topptung, de fire største børsplasseringene utgjør ca. to tredjedeler av porteføljen. På Berkshires sagnomsuste årsmøte, som i mai ble holdt via nett for første gang på grunn av pandemien, poengterte Buffett at amerikanere har kommet styrket ut av kriser før, som etter borgerkrigen på 1860-tallet, influensapandemien for 100 år siden og Den store depresjonen. “Jeg vil vedde på Amerika resten av livet,” sa Buffett.
Nå er det ikke akkurat noen krise for Berkshire, som satt med en kontantbeholdning på ca. 1.300 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal. Buffett har åpnet for å å gjøre nye gigantinvesteringer, men det er for tiden ikke helt enkelt å finne aksjer som passer med filosofien om å kjøpe kvalitet til en akseptabel pris. Pris/salg, et nøkkeltall Buffett er opptatt av, er nå rundt 2,3 på S&P 500, som er nær rekordhøyt de siste 20 årene.
Value Investing
Buffetts investeringsprinsipper stammer fra læresetningene til Benjamin Graham, forfatteren av Security Analysis (1934) og The Intelligent Investor (1949). Grunnprinsippet i Graham-tradisjonen er å kjøpe verdipapirer når du kan få dem rimeligere enn det som er en fornuftig pris i forhold til deres iboende (eng. intrinsic) verdi. Dette kalles ofte “verdiinvesteringer” (Value Investing).
Aksjene som S&P kategoriserer under verdiaksjer på 500-indeksen, har gjort det dårlig det siste året. Disse ligger ca. 10 prosentpoeng bak indeksen. Måler vi kun mot de store IT-aksjene i FANG+ på New York-børsen (Facebook, Apple, Amazon, Netflix, Google, Alibaba, Baidu, Nvidia, Tesla, Twitter) henger verdiaksjene hele 40 prosent etter, skriver Bloomberg-kommentator John Authers i et ferskt nyhetsbrev.
Vil “verdiaksjer” fortsette å gjøre det svakere enn det brede markedet? Det tviler forvalter Ben Inker ved Boston-baserte GMO på. Hans strategi er nå å gå long i verdiaksjer og short i indeksen, ifølge Authers. Tankegangen bak er at ved en såkalt V-formet oppgang i økonomien – raskt ned og raskt opp igjen – vil verdiaksjene komme kraftig tilbake. Dersom oppgangen i økonomien lar vente på seg, har verdiaksjene nå mindre nedside enn markedet for øvrig, tror Inker.
Styrer unna gull
Nå er det ikke slik at en “Buffett-aksje” må se kjempebillig ut på pris/bok eller p/e. Som Buffett selv pleier å si, er “pris det du betaler og verdi det du får”. Det forklare at Apple, med en p/e på rundt 25, utgjør hele 40 prosent av børsporteføljen til Berkshire.
Buffett er heller ikke særlig opptatt av investeringens risiko i form av beta – svingningene i forhold til markedet – men er opptatt av forutsigbar vekst, for eksempel fordi produktene er unike eller inngangsbarrierene til bransjen høye. Han har ikke noe til overs for investeringer i lange obligasjoner og gull, fordi disse aldri produserer noe.
Flere andre profilerte investorer, deriblant hedgefondguru Ray Dalio, argumenterer for å ha noe i gull i porteføljen som en sikring mot kriser og inflasjon. I 2020 har gullentusiastene fått rett. Gullprisen er opp rundt 14 prosent hittil i år.
Buffett på norsk
Kapital har ved flere tidligere anledninger satt sammen porteføljer med norske aksjer etter bruk av hovedkriteriene til Buffett på nøkkeltall hentet ut av FactSet. Vi skjeler til aksjene Buffett sitter tungt inne i for å finne et mønster, og bruker også en porsjon skjønn. Pris/bok er for eksempel et nøkkeltall som må brukes med varsomhet, fordi mange inntektsgenerende eiendeler ikke vises i balansen. Derfor skal Coca-Cola og ikke minst Apple ha pris/bok langt over 1.
Kriteriene
Warren Buffett ser etter aksjer med vekstpotensial som er rimelig priset i forhold til underliggende verdier. For å finne de aller mest egnede aksjene benytter vi oss av estimater og regnskapstall for å finne aksjer som tilfredsstiller flere av kriteriene.
Verditest
1. Resultat pr. aksje delt på aksjekurs skal være minst det dobbelte av obligasjonsrenten.
2. P/E skal ligge minst 60 prosent under høyeste P/E de fem siste årene.
3. Effektivt utbytte må være minst 2/3 av obligasjonsrenten.
4. Pris/salg skal være lavere enn 2/3.
5. Substansrabatten må være på minst 1/3.
Sikkerhetstest
1. Verdijustert egenkapital skal være minst like stor som netto gjeld.
2. Omløpsmidler skal ikke være mindre enn to ganger kortsiktig gjeld.
3. Samlet gjeld skal ikke overstige to ganger omløpsmidler.
4. Resultat pr. aksje må hvert år i snitt de syv siste årene ha steget med minst syv prosent.
5. Selskapet kan maksimalt ha hatt to resultatfall på mer enn fem prosent de ti siste årene.
Kapitals “Buffett-portefølje” har over lang horisont gjort det bedre enn Hovedindeksen på Oslo Børs, men i likhet med andre verdifokuserte porteføljer henger den etter de siste årene (se figur). Siden vi forrige gang presenterte porteføljen i 2017, har Buffett-porteføljen en avkastning på 4 prosent mot 13 prosent for Hovedindeksen. Porteføljen har bestått av DNB, Gjensidige Forsikring, Olav Thon, Orkla, Lerøy Seafood og Wilh. Wilhelmsen Holding.
Ser vi kun på det siste året har “Buffett-porteføljen” en negativ avkastning på 6 prosent, mens Hovedindeksen er ned 8 prosent. Berkshire Hathaway (B-aksjen) er også ned 8 prosent, så det er lite som skiller det siste året.
Lav konkurranse
De siste tre årene er det imidlertid én aksje som skiller seg klart ut i negativ retning: Wilh. Wilhelmsen Holding har gitt en negativ avkastning på hele 50 prosent. Selskapet, som leverer transport- og logistikktjenester til bilfabrikker, har slitt med lønnsomheten de siste årene, og rammes nå av lav etterspørsel og stengte fabrikker.
Best har det gått med Gjensidige, som har gitt 42 prosent i positiv avkastning. Gjensidige er blant selskapene på Oslo Børs som har klart seg godt i coronakrisen. Vigdis Almestad, som forvalter aksjefondene Odin Norge og Odin USA, sa nylig til Finansavisen at Gjensidige er et selskap man bør eie i disse tider:
– Konkurransen i forsikringsmarkedet er for dårlig, og det kommer aksjonærene i selskapet til gode. Hvis en ergrer seg over for høye forsikringskostnader, kan man bøte på det med å investere i Gjensidige, mente hun.
Adios shipping
Når vi frisker opp Buffett-porteføljen, tar vi utgangspunkt i aksjene vi allerede sitter med og ønsker ikke nødvendigvis å gjøre store endringer. I Buffetts ånd måler vi suksess over flere år.
Denne gangen lar vi oss inspirere av hvordan Buffett tok tapet og kvittet seg med luftfart. Med tanke på det nevnte scenarioet der V-forløpet ikke materialiserer seg i økonomien, dumpes Wilhelmsen-aksjen ut av porteføljen. Bilprodusentene åpner for tiden opp fabrikker, så det kan komme et oppsving i etterspørselen etter bilfrakt til sjøs i 2021, men mye henger da på makro neste år. Shipping har for øvrig aldri vært noen yndet sektor for Buffett (det var lenge heller ikke luftfart). Berkshire har riktignok satset på transport via det heleide jernbaneselskapet BNSF.
Overvekt i finans
Med store investeringer i både Bank of America, Wells Fargo og American Express, samt flere andre banker, er Buffett sterkt overvektet i finans. Det er vi også, med DNB og Gjensidige som fortsatt to av seks aksjer. Hvordan vil finansaksjer gjøre det dersom innhentingen i global økonomi blir langdryg? Neppe veldig bra, blant annet fordi de lange rentene formodentlig forblir lave.
Det er ugunstig for bankene – som finansierer seg kort og låner ut langt. Tapene vil dessuten kunne bli høyere enn markedet forventer og utbyttene lavere, men vi sikrer oss samtidig noe ved å forlate det konjunkturutsatte bilfraktmarkedet og styrer nok en gang unna råvare- og oljeprissensitive aksjer.
Tar inn Europris
Nykommer i Buffett-porteføljen er Europris. Mens coronaviruset satte en stopper for mange av selskapene på Oslo Børs, var det motsatte tilfellet for Europris. I første kvartal omsatte lavpriskjeden for 1,38 milliarder kroner, opp fra 1,24 milliarder kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Like-for-like-veksten kom inn på 10,4 prosent, mens markedet hadde en negativ vekst på 4,4 prosent, ifølge Finansavisen.
Fra midten av mars opplevde selskapet unormal salgsøkning som følge av hamstring. Hittil i år er Europris-aksjen opp 22 prosent, men med p/e på 15 og pris/salg på 1 ser fortsatt ikke aksjen dyr ut. Buffett-parallellen her er varehusgiganten Costco Wholesale, der Berkshire har aksjer for over 10 milliarder kroner. Costco-aksjen har steget ca. 5 prosent i år.
