En oversikt fra Energi Norge viser at vannkraftprosjekter på rundt 30 milliarder kroner kan ryke grunnet økte skatter. Den landbaserte vindkraftindustrien risikerer også høyere skatter, og her kan konsekvensen bli tilnærmet full byggestopp. Regjeringens forslag får kritikk for å være lite gjennomtenkt og skadelig, ikke minst fordi Norge sårt trenger mer kraftproduksjon.
Grunnrenteskatt og høyprisbidrag til landbasert vindkraft
I april 2019 stoppet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjonsbehandlingen av landbaserte vindprosjekter. Dette syntes fornuftig, da mange kommuner og lokalsamfunn følte seg forbigått. Tidligere i år åpnet NVE konsesjonsbehandlingen igjen, og denne gangen hadde man fått på plass en løsning som tok mer hensyn til kommunene og lokale interesser.
Regjeringens forslag til økte skatter for landbasert vindkraft innebærer en betydelig grunnrenteskatt og et høyprisbidrag. Det nåværende forslaget resulterer i et så høyt skattetrykk at det ikke vil bli bygd nevneverdig med vindparker fremover. I forslaget sier regjeringen …forventninger om stadig fallende kostnadsnivå og vedvarende høye kraftpriser, innebærer at det er riktig å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.
Men selv om strømprisene nok forblir høye, så øker også kostnadene. Årsaken til dette er at renten (dvs. lånekostnadene) er på vei opp, og det samme er definitivt prisene på vindturbiner. Dessuten, i den grad det faktisk er superprofitt i landbasert vindkraft, så havner mye av dette i lommene på prosjektutviklerne. De som er langsiktige eiere av vindparker har ikke fete marginer.
Bråbrems i investeringer
Markedet for landbaserte vindkraftprosjekter er internasjonalt. Derfor vil en kraftig økning i skattetrykk her føre til at investorene ser etter muligheter i land som Sverige, Finland og Danmark. I Norge risikerer vi derfor tilnærmet full stopp.
Regjeringens forslag innebærer også økt grunnrenteskatt for vannkraftanlegg, og i tillegg ligger det også her an til et høyprisbidrag. Totalt risikerer produsentene dermed en marginalskatt på 90%, og de færreste prosjekter kan regnes hjem. Som nevnt har Energi Norge identifisert vannkraftprosjekter på totalt ca. 30 milliarder som nå kan ryke, men det kan bli mer.
Kraftbalansen
Norge går ifølge DNV mot et kraftunderskudd i årene 2026–2030. Det betyr at vi må importere strøm fra kontinentet, og dette vil bli dyrt.
Utbygging av vannkraftanlegg og landbasert vindkraft kunne gitt oss verdifull strøm i årene med kraftunderskudd, men den foreslåtte skatteøkningen vil altså kunne spenne bein på denne muligheten.
Lyspunktene
Det skjer en god del spennende i norsk energiindustri. Likevel ligger vi langt bak på mange områder som for eksempel havvind, som neppe kommer før 2030, og solparker vi nok må vente 2–3 år på.
Neste års lyspunkter tror jeg vi derfor finner innen bl.a. batterifabrikker, og karbonfangst og lagring (bl.a. initiativene Longship og Northern Lights).
