Hete trender og tvilsom ESG
Penger er gratis, og børsen raser oppover. Også i Asia finnes det brennhete trender, skriver Carnegie Fonders Asia-forvalter Gunnar Påhlson.
Gunnar Påhlson, Carnegie Fonder. Foto: Carnegie Fonder
Elbiler: Politiske vedtak og miljøbekymringer gjør at elbiler selger som aldri før. Men langt fra alle produsenter tjener penger. Kinesiske Xpeng og Nio er gode eksempler på dette fenomenet. Aksjekursen har steget raskt, overskudd eller ikke.
Selvkjørende biler drevet av AI er også populære. På mindre enn en måned har det blitt kunngjort flere nye samarbeid som sender aksjekursene i været. Det ryktes at Hyundai Motor skal produsere Apples nye elbil med AI-teknologi. Geely, som eier Volvo personbiler, samarbeider med kinesiske Baidu og Tencent om å utvikle selvkjørende biler.
Batterier: Elbiler krever batterier. Dette er lønnsom virksomhet for LG Chemical og Samsung SDI, som er blant de ledende produsentene. Langsiktige kontrakter med europeiske bilprodusenter gir stordriftsfordeler og lønnsomhet, samtidig som batteriprisen faller.
Råvarer: Batterier trenger litium, nikkel, kobber og kobolt. En elbil trenger fem ganger mer kobber enn en bil med forbrenningsmotor. Kobberprisen steg kraftig da Biden vant valget i USA i november. Man håper at Bidens mer miljøvennlige politikk vil åpne for subsidier til elbiler også i USA. Men investeringer i kobbergruver er et ømtålig tema for oss som ønsker å følge ESG-regelverket, og det krever nøye kontroll av selskapenes miljøarbeid, ikke minst i Kina.
Halvledere: Covid-19 har ført til økt etterspørsel etter datamaskiner, siden hele verden har måttet jobbe hjemme. Samtidig opplevde bilindustrien en uventet rask og kraftig opphenting i etterspørselen da det ble nødvendig å bruke privat transport i stedet for offentlig. På toppen av det hele kommer skiftet til elbiler, som har styresystem drevet av halvledere. I tillegg skjer nå skiftet til 5G, som også bruker mer halvlederteknologi. Produksjonen er ikke tilstrekkelig, og prisene stiger. Blant fondets investeringer nyter både TSMC, Samsung Electronics og Mediatek godt av utviklingen. Selskapene er svært lønnsomme og også veldrevne.
Fornybar energi er ikke en ny trend, men da Kina i desember kunngjorde at de ville utvide vind- og solenergiproduksjonen med 120 GW i 2021, steg flere solcellepanelprodusenter kraftig. Kinas overordnede mål er å bli karbonnøytrale innen 2060.
Kina produserer 80 prosent av verdens polysilisium, som er materialet som solcellepaneler er laget av. Takket være statlige subsidier og industribidrag har mye av produksjonen blitt lagt til provinsen Xinjiang i det vestlige Kina.
Solenergi er miljøvennlig og velegnet som et bærekraftig tema for fond som tar hensyn til ESG. Det er imidlertid tre bokstaver i ESG. E står for “environment”. S står for “social”, det vil si arbeidsforhold og så videre. G står for “governance”, det vil si eierstyring og selskapsledelse.
Når det gjelder produksjon av solcellepaneler i Kina, har vi sett rapporter som viser at arbeidsforholdene (som sorterer under S) ikke er særlig tilfredsstillende. Ifølge informasjonen er deler av personalet ikke i fabrikkene frivillig, men som en del av et omskoleringsprogram.
En del av bildet er at Xinjiang-provinsen i Kina også er kjent for interneringsleirer der folk med avvikende religion og bakgrunn omskoleres for å integreres i samfunnet. Hvis vi skal investere i denne sektoren med god samvittighet, bør vi først se nærmere på dette. Selskapenes verdiskapning virker uansett ikke spesielt attraktiv etter kurshoppet den siste tiden.
Solkraft er utvilsomt miljøvennlig – men hvor mye er man villig til å betale for den?