Sparing i fond er for de aller fleste en langsiktig plassering, men her insisterer vi på at forvalterne velger det ene fondet fra egne rekker som de tror vil stige mest det kommende året, med en begrunnelse for hvorfor man bør eie dette fondet akkurat nå.

Det strider litt mot filosofien til mange forvaltere om å se mange år frem når de skal anbefale fond. Men på denne måten får vi også frem hvordan noen av landets ledende fondsforvaltere tenker om utsiktene og risikofaktorene den nærmeste tiden.

Pengene strømmer inn

Hovedtrenden i det norske fondsmarkedet det siste året er at forvaltningskapitalen forsetter å øke. Norske personkunder nettotegnet verdipapirfond for tre milliarder kroner nå i januar.

– Ble ikke mange skremt av den store uroen for ett år siden?

– I mars i fjor hadde det aldri gått så mye midler ut av fond på en måned som da, men det kom tilbake, og ser vi året under ett var det betydelig netto vekst i kapitalen som investeres i fond, sier Bernt S. Zakariassen, adm. dir. i Verdipapirfondenes forening.

Totalt har norske personkunder en forvaltningskapital på 287 milliarder kroner i verdipapirfond. I tillegg kommer pensjonsmidler med fondsvalg med 270 milliarder kroner i forvaltningskapital.

Zakariassen peker på flere underliggende trender som bidrar til økt fondssparing.

– Lavt rentenivå er en forklaringsfaktor, og kanskje økt oppmerksomhet mot å ta mer ansvar for egen økonomi fremover som pensjonist.

Venter på EU: Adm. dir. i Verdipapirfondenes forening, Bernt S. Zakariassen, slår fast at både etterspørselen og tilbudet av "grønne" fond øker til tross for mangel på klare kriterier. Foto: VFF

ESG-bølge i fond

Andre sentrale utviklingstrekk i bransjen er bærekraftige og ansvarlige investeringer, samt økt konkurranse for de aktive forvalterne fra rimeligere indeksfond.

På Oslo Børs har det vært en bølge av noteringer innen bærekraft. Det er også lansert mange fond med ESG som en del av investeringsfilosofien.

– Nå er ikke ESG-reglene helt krystallklare ennå, så nøyaktig hva som vil være innenfor og utenfor er fortsatt litt uklart. Men trenden er i retning av at en større del av kapitalen vil gå i det som er mer bærekraftig, sier Zakariassen.

Myndighetene i EU arbeider fortsatt for å få på plass et regelverk og standarder rundt ESG, men fondsmarkedet har respondert i forkant med økt etterspørsel og vekst i fond som i en eller annen form har en grønnfarge i seg, selv om man ikke har en felles definisjon av hva som er grønt og ikke grønt, forklarer han.

To med klar grønnfarge

Forvalterne har som nevnt blitt bedt om å plukke fond med best avkastningspotensial, og vi har ikke satt opp bærekraft som kriterium for valget. I så måte er det interessant at det i årets utvalg bare er Fondsfinans Fornybar Energi og FIRST Impact som er eksplisitt “grønne”.

FIRST valgte i fjor FIRST Veritas (het tidligere Norden Fokus), som var et relativt nytt fond, og det endte opp med å gjøre det veldig bra i fjor, med en avkastning på 55 prosent. Bærekraftratingen hos Morningstar for FIRST Veritas er lavere enn snittet.

I år har FIRST valgt ut et helt nytt fond, FIRST Impact. Dette investerer i “løsningsselskapene som bidrar til at verden blir mer bærekraftig”, dvs. innenfor de temaene og bransjene som fondet mener er best posisjonert til å løse noen av FNs bærekraftmål.

– Vi mener disse selskapene både bidrar positivt i samfunnet og er meget gode investeringsobjekter, da de er godt posisjonert til sterk vekst og god lønnsomhet i årene som kommer, sier Ole André Hagen, som forvalter FIRST Impact.

Fondet er såpass ferskt at det ikke har fått noen bærekraftrating hos Morningstar. Fondsfinans Fornybar har på sin side over gjennomsnittlig høy “Sustainability rating” hos Morningstar (se Morningstar.no for mer info om metodikken bak ratingene).

Satser på verdi-comeback

Det er ikke uvanlig at forvaltere trekker frem nye fond når de blir bedt om å plukke bare ett fond, mens noen forvaltere ser større potensial i eksisterende fond.

Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Asset Management, har tro på Nordea Klima Miljø fremover, Nordeas mest populære fond om dagen, men han velger likevel å satse på Nordea Stabile Aksjer Global Etisk, når vi “tvinger” ham til bare å velge ett. Fondet blir med videre etter å ha havnet på nedre halvdel blant tipsene i fjor.

– Selv om det gjorde det greit sammenlignet med verdiaksjer, gav det langt svakere avkastning enn brede fond. Det ironiske var at selskapene i fondet faktisk leverte langt bedre inntjeningsvekst enn markedet i fjor. Det medfører at aksjene i Stabile Etisk er langt lavere priset enn markedet, forklarer Næss.

Fremvoksendes tur?

Både Danske Capital og ODIN velger i år å trekke frem fond som investerer i fremvoksende markeder. Fremvoksende markeder antas å tjene relativt mer på økt global økonomisk aktivitet fremover dersom vaksinene bidrar til å knekke pandemien.

– Vi synes de fremvoksende markedene fremstår som attraktive nå på grunn av at veksten i disse markedene er betydelig høyere enn i den vestlige verden. De viktigste driverne for denne veksten er en voksende middelklasse, globalisering og teknologiutvikling, sier Alexander Miller. Han tok over som investeringsdirektør i ODIN Forvaltning i januar. Miller kommer fra stillingen som investeringsdirektør i Eika Kapitalforvaltning, og tok over etter Vegard Søraunet, som nå leder John Fredriksens Aeternum Capital.

Haavard O. Bruland, salgsdirektør i Danske Capital, mener også at 2021 kan bli året hvor aksjer i fremvoksende økonomier “omsider kan få sin fortjente plass i solen”.

Ser konsolidering i bank

To fondsforvaltere satser på finanssektoren, som er et annet “spill” på økt økonomisk aktivitet utover i 2021.

Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management tror dessuten på mer konsolidering i en fragmentert finanssektor hvor stordriftsfordelene er signifikante. DNB velger et fond som investerer i finansaksjer globalt.

Norske sparebanker er en mer defensiv variant over samme tema. Stig Erik Brekke, investeringsdirektør i Eika Kapitalforvaltning, tror ikke på store utlånstap for norske banker – spesielt ikke for sparebanker, som har lav andel utlån til bedriftsmarkedet.

– Det siste året har det vært begrensninger på bankenes mulighet til å utbetale utbytte, men det forventes nå at det kan åpnes for større utbyttebetalinger i fjerde kvartal i år, noe som kan bidra til å øke interessen for egenkapitalbevisene fremover, tror Brekke.

Tror på myndighetene: Fondsforvalterne satser på at USAs president Joe Biden og myndighetene i andre ledende økonomier vil klare å få gjennomført hjelpepakker og andre tiltak for å berge økonomien. Foto: NTB

Vekst vs. verdiaksjer

Nordea satser som nevnt på at “verdiaksjer” skal komme sterkere i 2021. Det gjør også SKAGEN Fondene.

Investeringsdirektør Alexandra Morris forklarer valget bl.a. med at det vil følge økonomisk vekst i kjølvannet av Covid-19. Hun mener verdiaksjer er billige nå, og inntjeningen i disse selskapene vil bli bedre, i tråd med at vaksineringen får fart.

– De store stimulanspakkene vil fortsette, noe som vil skape aktivitet innen bygg og anlegg, fornybar energi og en rekke andre initiativer, tror Morris.

SEB har på sin side valgt et europeisk small cap-fond med overvekt IT og helse – typiske vekstsektorer.

– Vi mener at de fleste av porteføljeselskapene i SEB European Equity Small Caps kommer relativt sett styrket ut av pandemien. Dette er selskaper som er innovative og opererer i nisjer av markedet, sier Hans Kristian Hals, investeringsdirektør i SEB.

Tror på et godt børsår

Investeringsdirektør Pernille Skarstein Christensen i C WorldWide Asset Management velger et fond med norske aksjer som mandat. Bakgrunnen er at aksjemarkedet kan bli støttet av sterk vekst i Kina, krisepakker underveis i USA og eurosonen, og ledende sentralbanker som har lovet å holde lave styringsrenter de neste årene.

Gitt sin spesielle sektorsammensetning tror Skarstein Christensen at Oslo Børs kan gjøre det relativt sterkt.

– Den norske børsen har en god eksponering mot sykliske sektorer som råvarer og lakseoppdrett, samtidig som man kan få tilgang til solide vekstselskaper innenfor teknologi, fornybar energi og det grønne skiftet.

Senior kredittanalytiker Emil Høyerholt i Alfred Berg velger kreditt fremfor aksjer og trekker frem sitt Nordic High Yield-fond.

– Aksjemarkedet fremstår fortsatt som attraktivt sammenlignet med alternative investeringsmuligheter på grunn av lave renter internasjonalt. Likevel har gjeninnhentingen etter Covid-krisen kommet svært raskt, noe som gjør at prisingen ligger over normalområdet, mener Høyerholt.

Store sprik i 2020

Pandemien har gitt store sprik i avkastning for ulike bransjer og geografier i finansmarkedet. Spesielt i aksjemarkedet har det vært en “K-formet” innhenting, der deler av markedet har hatt en sterk vekst, mens andre deler av markedet har blitt hengende etter.

At investorene det siste året har favorisert enkelte sektorer og nærmet skydd andre, viser seg også når vi oppsummerer hvordan det gikk med fondstipsene vi fikk servert for litt over ett år siden. Avkastningen i 2020 spriker fra pluss 55 til minus 16 prosent (se tabell).

Den grønne bølgen var godt i gang for ett år siden, men det var bare to fond som ble presentert med bærekraft som et sentralt investeringstema.  

For et år siden fikk vi anbefalt SEB Sustainability Nordic og Storebrand Global Solutions. Begge fondene havnet rundt midt på treet avkastningsmessig målt mot de andre fondstipsene.

Ser vi på fondenes rating på bærekraft hos analysebyrået Morningstar, var det likevel enkelte av de andre fondene som rangerte likt eller høyere.

Konklusjonen er at det hverken er nødvendig eller tilstrekkelig å velge et fond med bærekraft i navnet, hvis dette er noe man som investor er opptatt av. Det må en grundigere analyse til.

Salgsdirektør Haavard Bruland i Danske Capital. Foto: Danske Bank

Haavard O. Bruland, salgsdirektør i Danske Capital

Årets valg: Danske Invest Global Emerging Markets

Oppsiden er størst i fremvoksende markeder

Vi har de siste årene hatt en hyggelig reise med vårt europeiske smallcap aksjefond. Vi har ikke mistet troen på dette fondet, men mener 2021 kan bli året hvor aksjer i fremvoksende økonomier omsider kan få sin fortjente plass i solen. Verdiskapningen er størst i landene i den fremvoksende verden. De senere årene har vi likevel sett en svakere utvikling i aksjemarkedene her. Dette har flere årsaker. Viljen til å investere i mer risikable prosjekter og bedrifter langt fra våre egne bredder er ofte noe av det første som uteblir når usikkerheten øker.

Mye av vår anbefaling står og faller på hvordan smittebekjempelsen vil forløpe. Vi begynner allerede nå å høste erfaringer fra land som Kina og Storbritannia. Samtidig må vi forvente å kunne få nye tilbakeslag. Vårt hovedscenario er likevel at vi utover våren vil se en lettelse i nedstengningene verden over. Et betydelig oppdemmet etterspørselspress har potensial til å gi en koordinert og bred økning i den økonomiske aktiviteten, understøttet av ekspansiv finans- og pengepolitikk. Dette tror vi særlig vil komme mange utviklingsland til gode.

Utviklingsland er jo et bredt sammensatt begrep. Begrepet består av land som Sør-Korea og Taiwan, men også land i en tidlig fase, som for eksempel flere afrikanske land. I tillegg inngår både Kina og India som store land i denne regionen. Markedsindeksen blir preget av et utvalg av selskaper som ikke nødvendigvis representerer hverken fremtidens vinnere eller den generelle utviklingen i landenes økonomi. Vi tror det er særlig viktig å velge en aktiv forvalter for et aksjemandat i denne regionen. Danske Invest Global Emerging Markets er et aktivt forvaltet fond som søker etter selskaper med potensial for fremtiden. Samtidig har fondet også en meget strukturert og kontrollert risikotagning.

Forvalter Ole André Hagen i First Fondene Foto: Iván Kverme

Ole André Hagen, porteføljeforvalter i FIRST Fondene

Årets valg: FIRST Impact

Søker grønne løsningsorienterte selskaper

Verdens bevegelse mot et mer bærekraftig samfunn har startet, og arbeidet mot klimaendringer intensiveres. Nasjoner som representerer mer enn 75 prosent av de globale karbonutslippene har forpliktet seg å bli karbonnøytrale innen 2050(-60) og vil gjøre kraftige kutt allerede innen 2030. Over 400 av de største selskapene i verden synes arbeidet går for sakte. Flere bedrifter skal være karbonnøytrale innen 2030, et krav også mot underleverandørene. Stimulanspakkene i EU og USA er ikke bare de største noensinne, de er også mørkegrønne. Og best av alt, teknologien for å gjøre det grønne skiftet eksisterer og er ofte billigst!

I tillegg står verden overfor utfordringer knyttet til befolkningsvekst og urbanisering. De unge trenger bedre utdannelsesløsninger, den eldre befolkning trenger bedre helseløsninger, og alle trenger vi bærekraftig ernæring. For å nå alle disse målene trenger vi overordnet også en bedre og mer effektiv organisering av samfunnet drevet av blant annet nye teknologier som kunstig intelligens og tingenes internett.

FIRST Impact er et nytt bærekraftfond som investerer i nettopp løsningsselskapene som bidrar til at verden blir mer bærekraftig. Vi mener disse selskapene både bidrar positivt i samfunnet og er meget gode investeringsobjekter, da de er godt posisjonert til sterk vekst og god lønnsomhet i årene som kommer. Vi mener dermed at fondets investeringer kombinerer “verdier” med verdier!

Fondet investerer i de beste selskapene innenfor de temaene og bransjene som fondet mener er best posisjonert til å ha et meningsfylt bidrag til å løse noen av FNs bærekraftmål. Temaer som fondet investerer i inkluderer utbygging av ny fornybar energiinfrastruktur, elektrifisering av transportløsninger, energieffektivisering, utvikling av nye teknologier som kunstig intelligens, maskinlæring og 5G, nye helse- og utdannelsesløsninger og mer bærekraftig matvareforsyning.

Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management. Foto: DNB

Knut Hellandsvik, aksjesjef i DNB Asset Management

Årets valg: DNB Finans

Finner mye å like med finanssektoren

I år har vi spesiell tro på fondet DNB Finans, et bransjefond forvaltet av Knut Bakkemyr og Kjell Morten Hjørnevik. DNB Finans investerer i finanssektoren globalt, og det inkluderer banker, forsikringsselskaper, fondsforvaltere, børser, betalingsselskaper etc.

Det er flere grunner til at vi liker denne sektoren nå. For det første er sektoren sensitiv til økonomisk vekst. Vi forventer at den globale veksten vil nå 6–7 prosent i år drevet av gjenåpning og kraftig stimulans i form av fortsatt lave styringsrenter og ekspansiv finanspolitikk. Dette scenarioet er svært positivt for finanssektoren.

For det andre er finanssektoren en av de få sektorene vi synes er lavt priset, både relativt til det brede markedet og i forhold til sin egen historikk.

For det tredje tror vi at det er store sjanser for at både inflasjonsforventningene og rentene skal stige videre i år. Dette er et scenario som er meget fordelaktig for banker i form av høyere rentemarginer.

For det fjerde er de fleste selskapene i sektoren svært godt kapitalisert, men har grunnet restriksjoner hatt begrensninger med tanke på tilbakekjøp og utbytte. I løpet av 2021 forventer vi at disse restriksjonene vil bli løftet, noe som vil bli svært godt mottatt av markedet.

Sist, men ikke minst, forventer vi mer konsolidering i en fragmentert sektor hvor stordriftsfordelene er signifikante.

Investeringsdirektør Alexandra Morris i SKAGEN Fondene. Foto: Iván Kverme

Alexandra Morris, investeringsdirektør i SKAGEN Fondene

Årets valg: SKAGEN Focus

Går for små og mellomstore selskaper

Det er som alltid vanskelig å velge ett fond blant alle de gode fondene våre. Etter at nyheten om en mulig vaksine kom, begynte verdiaksjene endelig å vise tegn til bedring. Som ved tidligere comeback for verdiaksjer er det de små selskapene som har hatt mest glede av skiftet. SKAGEN Focus er det av fondene våre som har størst eksponering mot små og mellomstore selskaper (80 prosent av porteføljen). Etter at markedet bunnet ut i slutten av mars, viste forvalterne Jonas Edholm og David Harris i SKAGEN Focus beundringsverdig stamina, og fondet steg 55 prosent til årsslutt og endte foran indeks.

Det er tre grunner til at jeg mener verdiaksjer og dermed våre fond vil gjøre det bedre fremover: 1) Vi begynner å se slutten på pandemien, og vi tror det vil følge økonomisk vekst i kjølvannet av Covid-19. 2) Verdiaksjer er billige nå, og inntjeningen i disse selskapene vil bli bedre, i tråd med at vaksineringen får fart. 3) De store stimulanspakkene vil fortsette, som vil skape aktivitet innen bygg og anlegg, fornybar energi og en rekke andre initiativer.

Mindre selskaper er fortsatt underanalysert sammenlignet med de store. Årsaken er at analytikerne er mindre villige til å følge med på aksjer uten klare fellestrekk, og at de små selskapene er vanskeligere å sette i bås. Aktive selskaps- og aksjeplukkere som gjør fundamental analyse har svært gode muligheter for å finne smallcap-selskaper som handles til en betydelig rabatt i forhold til deres indre verdi – hvis de er innstilt på å gjøre det forberedende arbeidet. Og nettopp det har SKAGEN Focus hatt stor suksess med.

Investeringsdirektør Hans Kristian Hals i SEB. Foto: Flickr

Hans Kristian Hals, investeringsdirektør i SEB

Årets valg: SEB European Equity Small Caps Fund

Fondsvalg med overvekt i IT og helse

2020 ble et veldig spesielt år. Etter det kraftige fallet i mars hentet markedet seg inn i imponerende fart, men det var tydelige skiller mellom sektorene. Teknologi og helse hadde en veldig god utvikling, mens andre sektorer hadde det vesentlig tyngre. For året som kommer tror vi at selskaper som er en viktig del av verdikjeden de opererer i, vil fortsette å tiltrekke seg kunder og vokse. I tillegg tror vi en sterk balanse fremdeles vil være viktig.

For 2021 velger vi SEB European Equity Small Caps Fund. Fondet investerer i kvalitetsselskaper med underliggende god inntjeningsvekst, og har rundt 50 innehav. Vi forventer at den globale økonomien vil hente seg kraftig inn i 2021 og 2022, godt hjulpet av massive pengepolitiske og fiskale støttepakker i Europa og USA. Vi mener at de fleste av porteføljeselskapene i SEB European Equity Small Caps kommer relativt sett styrket ut av pandemien. Dette er selskaper som er innovative og opererer i nisjer av markedet. Fondet er overvekt IT og helse. I snitt har selskapene fondet investerer i høyere inntjeningsvekst, høyere avkastning på egenkapitalen, lavere gjeldsgrad, høyere salgsvekst og marginer enn referanseindeksen det måler seg mot. Vi tror fondets porteføljeselskaper i snitt vil levere inntjeningsvekst over 20 prosent i 2021 og 2022.

Porteføljeforvalter Tor Thorsen i Fondsfinans. Foto: Fondsfinans

Tor Thorsen, porteføljeforvalter i Fondsfinans

Årets valg: Fondsfinans Fornybar Energi

Tror fornybartrenden fortsetter

I et utfordrende børsår i 2020 sto fornybaraksjer frem som vinnerne. Man kan nesten uten unntak tilskrive sektorens oppgang til en økning i prisingsmultipler og ikke inntjeningsvekst. For svært mange av selskapene i sektoren ligger inntjeningen fortsatt et stykke inn i fremtiden.

Vi skrev ved inngangen til fjoråret at vi trodde kapital kom til å søke “grønne” investeringer på bekostning av fossile. Dette viste seg å stemme. Selv om mange av aksjene prises på svært høye multipler, tror vi fortsatt kapital kommer til å søke mot “grønne” investeringer også i 2021.

Mye av det positive momentet i fornybar-aksjer mener vi må tilskrives myndighetenes klare mål om å endre energipolitikken mot fornybar teknologi. I fjor fikk vi blant annet nyheter om at Kina har et mål om å være karbonnøytrale innen 2060 og at EU skal kutte 55 prosent av sine CO2-utslipp, målt mot 1990-nivåer, innen 2030.

Nå i 2021 har president Joe Biden uttalt at USA skal være karbonnøytrale innen 2050, og at USA skal ta en ledende posisjon i omleggingen til en bærekraftig fremtid. På toppen av dette kommer EUs taksonomi, som man mener vil påvirke kapitalflyt mot “grønne investeringer” i en enda større grad.

På bakgrunn av denne langsiktige supertrenden mener vi at sektoren kommer til å være interessant i tiden fremover, og anbefaler Fondsfinans Fornybar Energi som fondet med størst potensiell oppside i 2021. Fondet investerer i selskaper som er med på å løse verdens klimautfordringer. Vi investerer globalt i selskaper innenfor blant annet vind- og solkraft samt lagring og andre løsninger som påvirker klimaet på en positiv måte.

Bård Bringedal, leder for aksjer i Storebrand Asset Management. Foto: CF Wesenberg

Bård Bringedal, leder for aksjer i Storebrand Asset Management

Årets valg: Storebrand Global Multifactor

Satser på tidligere suksessformler

Global Multifactor er et fond som baserer seg på at historien skal gjenta seg. Det vil si at gjennom å analysere hvilke egenskaper ved selskaper som historisk har vist seg å lønne seg i aksjemarkedet, og antagelsen om at dette fremdeles vil stå seg i fremtiden, søker man å sette sammen en portefølje med nettopp disse egenskapene. Historisk har det lønnet seg å investere i verdiselskaper, små selskaper, selskaper med prismomentum og selskaper som er stabile og har lave kurssvingninger. 

De seneste årene har særlig store, vekstorienterte selskaper gitt høy avkastning, og ikke i samme grad det som historisk har vært riktig strategi. Men siden sommeren 2020 har vi sett tegn til at Global Multifactors strategi igjen fungerer, og vi tror forutsetningene er gode for at dette vil gjelde for de kommende årene. Fondet fungerer godt som en base i en privat spareplan som består av flere ulike fond.

Investeringsdirektør Pernille Skarstein Christensen i C WorldWide Asset Management. Foto: Iván Kverme

Pernille Skarstein Christensen, investeringsdirektør i C WorldWide Asset Management

Årets valg: C WorldWide Norge

Forventer en sprek Oslo Børs

Vi er nå inne i den andre bølgen med coronasmitte i Europa, og den tredje i USA, samtidig som aksjemarkedene har steget kraftig siden høsten 2020. Foreløpig har viruset overtaket, men et sterkt bidrag til optimismen er at vaksinasjonsprogrammene nå er i full gang i store deler av verden, og virusspredningen vil stoppes i rike land i andre halvdel av 2021. Med sterk vekst i Kina, krisepakker underveis i USA og eurosonen, og ledende sentralbanker som har lovet å holde lave styringsrenter de neste årene, vil støttende pengepolitikk og bedring i realøkonomien understøtte markedsutviklingen.

OECD forventer en global vekst på 4,2 prosent i år etter å ha falt med 4,2 prosent i 2020.

Vi synes fortsatt aksjer ser mer attraktivt ut enn andre aktivaklasser. Særlig Oslo Børs ligger an til god relativ avkastning for 2021 gitt sin spesielle sektorsammensetning. Den norske børsen har en god eksponering mot sykliske sektorer som råvarer og lakseoppdrett samtidig som man kan få tilgang til solide vekstselskaper innenfor teknologi, fornybar energi og det grønne skiftet. Derfor vil vi for 2021 trekke frem C WorldWide Norge som vårt beste fondsvalg. Vi tror et selektivt valg av aksjer har fått en renessanse, og at aktive fond med god diversifisering og lav samlet risiko vil være det beste investeringsalternativet for langsiktige investorer.

Stig Erik Brekke, investeringsdirektør i Eika Kapitalforvaltning Foto: Eika

Stig Erik Brekke, investeringsdirektør i Eika Kapitalforvaltning

Årets valg: Eika Egenkapitalbevis

Satser på norske sparebanker

Fondet jeg vil trekke frem for 2021 er Eika Egenkapitalbevis, et fond Trond Breivik har forvaltet siden 2005.

Eika Egenkapitalbevis er et bransjefond som investerer primært i noterte egenkapitalbevis utstedt av norske sparebanker. Fondet har også anledning til å investere en mindre andel i nordiske aksjer innen finanssektoren (primært banker og forsikringsselskaper), noe som gir bedre diversifisering. Kurssvingningene i fondet er normalt mindre enn for Oslo Børs generelt.

Sparebankene prises i gjennomsnitt litt under bokførte verdier med en forventet egenkapitalavkastning i 2021 nær 10 prosent. Dette synes vi er attraktivt med dagens lave rentenivå. Forventet P/E for sparebankene er rundt 10, som er lavere enn for andre bransjer på børsen.

Utsiktene for norsk økonomi i 2021 er også positive. Mange banker har gjort store tapsavsetninger i 2020, og vi tror ikke på store utlånstap i 2020 – ikke spesielt for sparebanker, som har lav andel utlån til bedriftsmarkedet. Det siste året har det vært begrensninger på bankenes mulighet til å utbetale utbytte, men det forventes nå at det kan åpnes for større utbyttebetalinger i fjerde kvartal i år, noe som kan bidra til å øke interessen for egenkapitalbevisene fremover.

Investeringsdirektør Alexander Miller i ODIN Forvaltning. Foto: Olav Heggø

Alexander Miller, investeringsdirektør i ODIN

Årets valg: ODIN Emerging Markets

Mener fremvoksende markeder er attraktive

I år vil vi trekke frem ODIN Emerging Markets som et fond vi tror kan ha stort avkastningspotensial i 2021. ODIN Emerging Markets investerer i kvalitetsselskaper som er godt posisjonert mot den langsiktige velstandsutviklingen i fremvoksende økonomier. Fondet består av selskaper med stabile forretningsmodeller, vedvarende høy avkastning på kapitalen og god vekst.

Vi synes de fremvoksende markedene fremstår som attraktive nå på grunn av at veksten i disse markedene er betydelig høyere enn i den vestlige verden. De viktigste driverne for denne veksten er en voksende middelklasse, globalisering og teknologiutvikling.

Fremvoksende markeder er også priset lavere enn de globale børsene til tross for høyere vekstutsikter, og minst like god avkastning på kapital. I tillegg er en større del av selskapene i fremvoksende markeder eksponert mot sykliske sektorer som vil tjene på en normalisering av økonomien og høyere vekst i globalt BNP.

Senior kredittanalytiker Henrik Emil Høyerholt i Alfred Berg. Foto: Alfred Berg Kapitalforvaltning

Henrik Emil Høyerholt, senior kredittanalytiker i Alfred Berg

Årets valg: Alfred Berg Nordic High Yield

Velger høyrente fremfor aksjer

Aksjemarkedet fremstår fortsatt som attraktivt sammenlignet med alternative investeringsmuligheter på grunn av lave renter internasjonalt. Likevel har gjeninnhentingen etter Covid-krisen kommet svært raskt, noe som gjør at prisingen ligger over normalområdet. Implisitt risikopremie i det nordiske aksjemarkedet ligger nå i starten av 2021 på ca. 4 prosent. Ned fra ca. 6 prosent ved inngangen til 2020.

Ved inngangen til 2020 lå løpende rente (yielden) i vårt high yield-fond, Alfred Berg Nordic High Yield, på 8,2 prosent. Risikofri rente (NIBOR 1 år) lå da på 1,8 prosent. Dette ga en kredittrisikopremie i fondet på 6,4 prosent. Omtrent på samme nivå som den implisitte risikopremien vi da så i det nordiske aksjemarkedet.

Norges Bank kuttet i fjor renten kraftig som et svar på den økonomiske nedturen i kjølvannet av Covid. Rentekuttene gjennom fjoråret gjør at den risikofrie renten (NIBOR 1 år) har falt fra 1,8 prosent til 0,4 prosent. Løpende rente i Alfred Berg Nordic High Yield ligger nå på 7,7 prosent. Kredittrisikopremien i fondet har dermed økt til 7,3 prosent – en økning på nesten 1 prosent. Man får med andre ord bedre betalt for kredittrisiko nå enn for et år siden. Og man får bedre betalt for risiko i nordiske høyrenteobligasjoner enn man får i nordiske aksjer.

Selv om vi ikke nødvendigvis venter kursfall i aksjemarkedet, tror vi forholdet mellom risiko og forventet avkastning nå gjør høyrentemarkedet mer attraktivt enn aksjer. Vi tror derfor fondet Alfred Berg Nordic High Yield er et godt alternativ de neste 12 månedene.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Asset Management. Foto: Ivan Kverme

Robert Næss, investeringsdirektør Nordea Asset Management

Årets valg: Nordea Stabile Aksjer Global Etisk

Satser på stødig og god inntjening

Det klart mest populære fondet vi har er Nordea Klima Miljø. Det investerer i selskaper som er involvert i prosjekter som fører til en mer effektiv utnyttelse av ressursene. Dette fondet har også gitt god avkastning i de siste årene, og dersom man antar at dagens situasjon vedvarer med mer fokus på inntjening langt frem enn de neste årene, så vil nok dette fondet fortsatt bli en vinner. Fondet som jeg valgte i fjor, Nordea Stabile Aksjer Global Etisk, ble ingen vinner i fjor. 

Selv om det gjorde det greit sammenlignet med verdiaksjer, gav det langt svakere avkastning enn brede fond. Det ironiske var at selskapene i fondet faktisk leverte langt bedre inntjeningsvekst enn markedet i fjor. Det medfører at aksjene i Stabile Etisk er langt lavere priset enn markedet. De er til og med lavere priset enn en ren verdi-indeks. Dette er selskaper som har levert en stødig og god inntjening over en rekke år, og vi tror at inntjeningsveksten vil fortsette. Jeg velger derfor samme fond i år igjen.

Den største aksjen i fondet er eBay. De kom fint gjennom fjoråret, og i årene fremover kan man vente seg en inntjeningsvekst på vel ti prosent i året. Da synes vi at aksjen er attraktiv når den prises til kun 15 ganger årets inntjening. I aksjemarkedet er det Amazon som gjelder, da de for tiden har en høyere vekst. Vi mener at det betyr noe at Amazon er priset til mer enn 50 ganger inntjeningen, men i dagens vekstmarked ser ikke det ut til å telle.