Jeg kommer aldri med makroøkonomiske prognoser, men synes det er lurt å prøve å finne ut hvor vi står i dag. Da ser jeg på tre faktorer: prising, fundamentale forhold og sentiment.
Prising
Hvis vi ser på indeksen, var 2020 et tungt år for selskapene. Fortjenesten er ned med 40 prosent og omsetningen med 21 prosent. Så det er ikke disse faktorene som har drevet oppgangen. Økte kurser uten økt fortjeneste innebærer høyere prising. Helt riktig er P/E-tallet for rullerende 12 måneder oppe i historisk høye 34x, globalt sett. Man kan imidlertid hevde at dagens fortjenestenivå ikke er “normalt”, og at det ikke gir et helt rettferdig bilde. Men hvis man i stedet ser på P/E-tallet to år frem i tid (når fortjenesten antas å ha normalisert seg), ser det fortsatt dyrt ut. Det har faktisk ikke vært så dyrt de 15 siste årene. Vi ligger i dag på 16,8, sammenlignet med et historisk gjennomsnitt på 12,3. P/E-forholdet må imidlertid alltid sammenlignes med alternativene, der det viktigste er avkastningen (yielden) på lange (7–10 år) obligasjoner av høy kvalitet. Denne yielden har falt fra 2,7 prosent til under 1 prosent i løpet av året. På bakgrunn av en slik sammenligning ser ikke aksjene like dyre ut. Faktisk virker prisingen fornuftig. Men for at dette skal vare, må renten holde seg på dagens lave nivå – og det er ikke sikkert.
Value har hatt et elendig år sammenlignet med growth. Og slik har det dessverre vært en stund nå. Jeg tror noe av dette er knyttet til de lavere rentene. Når rentene er lave, øker vekstselskaper mer enn verdiselskaper. En annen viktig grunn er trolig det jeg nevnte ovenfor: Teknologiselskaper, som så dyre ut, har kanskje faktisk vært relativt billige, og har dermed utviklet seg sterkt.
Fundamentale forhold
2020 var et dårlig år for økonomien. De fleste land er nå inne i en lavkonjunktur. Dette ser man blant annet på selskapenes fortjeneste, som jeg diskuterte ovenfor. Og mange er arbeidsledige. Men det begynner å bli bedre! Tar man en titt på de siste tallene som har kommet inn, ser det veldig lyst ut. De fleste lands økonomier vokser. Og arbeidsledigheten faller raskt.
Sentimentet
Citigroup har en sentimentindeks som måler markedssentimentet ved hjelp av ulike indikatorer, for eksempel belåning i aksjedepot. Børsen svinger nemlig alltid mellom grådighet og frykt. Nå er markedet grådig – svært grådig! Den største frykten investorene har, er å gå glipp av en oppgang, ikke å miste pengene.
Sist gang vi var så positive, var rundt årtusenskiftet. Da endte det dårlig. Euforien merkes blant annet på hvor mye penger som hentes inn i forbindelse med børsnoteringer. Vi er nær all-time high.
Et SPAC er et såkalt blankosjekkselskap. Man børsnoterer et skallselskap, som henter inn penger. Planen er å kjøpe opp et selskap for pengene noen år senere. Aldri før har det vært så enkelt å hente inn penger uten å ha en virksomhet.
Kort sagt står vi nå her: Prisingen er høy i absolutte tall, men ikke relativt sett. Fundamentale forhold er dårlige, men holder på å bli bedre. Og dessuten er sentimentet uvanlig positivt. Dette taler for at markedet ikke kommer til å gi oss den beste avkastningen fremover. Når det er sagt, finnes det mange muligheter for investorer som ikke investerer i indekser, men prøver å finne undervurderte enkeltselskaper. Slike muligheter finnes alltid. Hvem vet, kanskje kan value endelig få sin revansje?
