Mange kjente og velstående nordmenn velger for tiden å flytte til Sveits, og ifølge advokat Cathrine Bjerke Dalheim i KPMG er det også økt utflytting til andre land, blant annet grunnet familie- og arbeidsforhold.
– En viktig årsak til at folk flytter akkurat nå er usikkerheten som er skapt om fremtidige skatteregler, og særlig om det med fremtidige skatteregler vil være mulig med den samme mobiliteten vi har i dag, forteller hun.
Dalheim påpeker at skattemessig emigrasjon etter gjeldende norske skatteregler skjer tidligst fra og med det fjerde året man har flyttet fra Norge.
– Skattemessig utflytting forutsetter dessuten at hverken man selv eller nærstående disponerer bolig i Norge i denne perioden, samt at man ikke oppholder seg i Norge mer enn 61 dager i noen av de tre inntektsårene, tilføyer hun.
– Frem til vedtak om emigrasjon er gitt, anses man skattemessig bosatt i Norge og skattepliktig til Norge for all inntekt og formue, uavhengig av hvor inntekten er opptjent eller formuen plassert.
Skatteavtalen er viktig
Selv før det fjerde året kan man imidlertid være bosatt i den andre staten etter skatteavtalen mellom Norge og det landet man flytter til, opplyser advokaten.
– Hvis man kun disponerer bolig i det landet man flytter til, vil man etter skatteavtalen anses bosatt der, utdyper hun.
– Fordi Sveits har skatt på formue, og skatteavtalen mellom Norge og Sveits regulerer formuesskatt, opphører skatteplikten for formue i Norge fra og med det tidspunktet en person er skattemessig bosatt i Sveits etter sveitsisk internrett og skatteavtalens bestemmelser.
Formue i form av fast eiendom og virksomhet i Norge, samt arbeidsinntekt i Norge og utbytte fra norske aksjer, vil imidlertid fortsatt være skattepliktig til Norge, presiserer Dalheim.
Skatten på norsk utbytte begrenses riktignok til 15 prosent etter landenes skatteavtale.
Urealiserte gevinster
– Hva skjer med beskatning av gevinster på verdipapirer?
– Ved utflytting fra Norge utløses en utflyttingsskatt på urealiserte gevinster på aksjer og visse andre verdipapirer som overstiger 500.000 kroner, svarer KPMG-advokaten.
– Disse gevinstene anses som realisert dagen før utflytting, enten ved skattemessig emigrasjon etter skatteloven eller ved skatteavtalebosted etter skatteavtale mellom Norge og andre stater.
Skatten på den beregnede gevinsten kan imidlertid utsettes frem til aksjene faktisk selges, og for de som flyttet før 29. november 2022, faller skatten bort etter fem år i utlandet.
– I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV ble det enighet om at den nå ikke lenger skal falle bort, annet enn dersom man flytter tilbake til Norge, forteller Dalheim.
– Dessuten må det ved flytting til land utenfor EØS stilles sikkerhet for skatten.
Regjeringen har flagget at reglene for utflyttingsskatt vil bli ytterligere skjerpet.Cathrine Bjerke Dalheim, KPMG Law
Trivsel er kritisk
Dalheim tilføyer at det innen to måneder etter realisasjon må gis beskjed til skattemyndighetene om at realisasjon har funnet sted.
– Dersom gevinsten er lavere enn beregnet gevinst, vil man kun bli beskattet for faktisk gevinst, og skatten vil uansett begrenses til gevinsten ved utflyttingen, sier hun.
– Regjeringen har flagget at reglene for utflyttingsskatt vil bli ytterligere skjerpet, og et forslag vil ifølge regjeringen komme på høring.
– Hvilke fallgruber er viktigst for nordmenn som vurderer skattemessig utflytting?
– Dersom man flytter uten å ha et forhold til hvordan man kan trives i sitt nye hjemland vil det ikke være vellykket, men vår erfaring er gjennomgående at de som velger å flytte raskt finner seg til rette både på det personlige plan og med involvering i lokalt næringsliv, svarer Dalheim.
– Den store nedsiden for Norge vil være om de talenter og den formue som nå har flyttet fra Norge beslutter å holde seg i utlandet og konsentrere sin verdiskapning der og ikke i Norge.
Hvorfor Sveits?
– Hvorfor er nettopp Sveits så populært blant velstående nordmenn?
– Det sveitsiske samfunnet er trygt, med godt helsevesen, gode offentlige skoler og liten grad av befolkningstetthet, svarer advokat Cathrine Bjerke Dalheim i KPMG.
– Det er et naturlig valg for mange nordmenn å finne et sted hvor man kan trives og som også ikke er langt fra Norge.
Advokaten presiserer at Sveits ikke er et nullskattland, men tvert imot har både formuesskatt og progressiv inntektsbeskatning.
– Satsene er til dels lavere enn i Norge, men ikke i alle kantoner på alle typer av inntekter, utdyper hun.
– Å kalle Sveits et skatteparadis for personer som er undergitt ordinær sveitsisk beskatning blir derfor feil.
Dalheim opplyser at den samlede skatten i Sveits er en kombinasjon av føderal og kantonal skatt. Hver kanton fastsetter egne skatteregler, og hver kommune og hvert kirkesamfunn fastsetter sine egne skattenivåer. Imidlertid er eierbeskatningen ofte lavere enn i Norge.
