To år med pandemi og nedstengninger førte til et voldsomt trykk på fritidsboligmarkedet med rekordhøy omsetning og prisvekst i 2021. Gjennom 2022 har markedet imidlertid roet seg betraktelig i takt med økte renter og rekordhøye strømpriser.
Selv om man kan få inntrykk av at det går ad undas i hytteheimen i norske medier, er ikke det helt tilfellet, ifølge partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. Etter to år med uvanlig stor pågang opplever markedet nå en korreksjon tilbake til prepandemi-nivåer på flere områder.
– Under pandemien hadde vi to veldig uvanlige år i fritidsboligmarkedet. Nå ser vi en korreksjon i markedet tilbake til blant annet et nærmest tilsvarende omsetningsnivå som før pandemien, sier Øye.
Solid prisvekst tross etterspørselsstopp
Fritidsboligmarkedet vil ende 2022 med litt over 11.000 tinglyste enheter – cirka 26 prosent ned fra rekordåret 2021. I årene før pandemien lå antall tinglysninger på rundt 11.600 enheter. I 2023 tror vi antall omsetninger vil lande på et nivå noe lavere enn i år.
Selv om antall omsetninger har falt markant i år, peker prisutviklingen i en helt annen retning. Både gjennomsnitts- og medianprisen er opp 12 prosent ved inngangen av desember, sammenlignet med samme periode i fjor. Prisveksten trekkes spesielt opp av innenlandshyttene, som kan skilte med en prisoppgang på 18 prosent.
Vi tror ikke vi vil se et stort prisfall til neste år. Årsaken er en kraftig nedgang i tilbudet. I oktober var tilbudet ned 70 prosent sammenlignet med i fjor. Det er også færre som planlegger å selge hytta nå enn under pandemien, ifølge en undersøkelse fra Prognosesenteret.
– Hyttene strømmer ikke akkurat ut på markedet. Det er kun tre prosent som planlegger å selge, mot fire prosent under pandemien. Den økonomiske nedgangstiden vi står overfor vil nok føre til at noen er nødt til å selge, men det vil likevel ikke være nok til at vi får en tilbudsvekst, sier Øye.
Svært strømsensitivt
En faktor som har slått spesielt sterkt ut i år, og som vil være av stor betydning for hvordan det vil gå med fritidsboligmarkedet til neste år, er strømprisene. De rekordhøye prisene har satt en bråstopp på nybyggingen sammen med stigende renter og økte byggekostnader. Akkumulert salg av nybygg til og med oktober er ned 57 prosent, viser tall fra Prognosesenteret.
– Det er en spesielt stor usikkerhet knyttet til strømprisene og kostnadene av dette. Ordrebøkene krymper og hytteprodusentene har allerede begynt å permittere. Det er helt katastrofe for nybygg, sier Øye.
Og det ser ikke spesielt lysere ut over nyttår. 2023 vil bli et svært dårlig år for hytteprodusentene.
Drar i positiv retning
Selv om markedet har roet seg betraktelig i år, står hyttedrømmen fortsatt sterkt blant nordmenn. I høst planla syv prosent av husholdningene å kjøpe hytte. Det er to prosent lavere enn toppnivåene under pandemien, men fortsatt betraktelig høyere enn før pandemien – da kun fire prosent planla et hyttekjøp.
Til neste år tror vi at andelen i større grad vil nærme seg nivået før 2020. At denne andelen holder seg på et nivå tilnærmet før pandemien skyldes blant annet demografien – en faktor som trekker i en positiv retning for fritidsboligmarkedet.
Den største kjøpergruppen er nordmenn på rundt 50 år – en kjøpesterk gruppe som er mindre påvirket av høyere strømpriser, renter og nedgangskonjunkturer. I tillegg består aldersgruppen av svært mange mennesker relativt til befolkningen, og den vil holde seg stor i de neste årene fremover, noe som er med på å motvirke et kraftig fall i fritidsboligmarkedet til neste år.
