Coronakrisen rammet norsk reiseliv hardt. Etter to år med pandemi sto jubelen derfor i taket da landet endelig åpnet opp igjen. Optimismen var til å ta og føle på, men ikke før var siste rest av restriksjoner fjernet, så erklærte Russland krig mot Ukraina. Deretter kom økte råvarepriser etterfulgt av strømsjokk, høy inflasjon, regjeringens skatteøkninger på næringslivet og gjentatte rentehevninger. Bransjen har hentet seg noe inn, men 2022 har på mange måter blitt nok et år i motvind. Markedsutsiktene fremover ser heller ikke lyse ut.
Negativ effekt
Verden er i helspenn, og de økonomisk urolige tidene gir dobbel negativ effekt for aktørene i turistnæringen. Flere bedrifter har vansker med leveranser av varer og tjenester, de sliter med økte kostnader, og flere ser seg nødt til å redusere åpningstiden og/eller nedbemanne. Økte kostnader betyr også at prisene må opp. Det kan føre til færre gjester. At husholdningene har mindre å rutte med gjør dessuten at færre bruker penger på reise og moro.
Kan hende blir nærturismen styrket, og noe av bortfallet av utenlandske turister på norske veier kan bli kompensert ved at Ola og Kari vil feriere mer i eget land. For å få oljet reiselivsmaskineriet trengs imidlertid også tyske bobiler, japanske cruiseturister og danske skiløpere. Vi behøver også at folk velger å spise på restaurant, at de velger hotell fremfor hytte, og at de betaler for overnatting over flere dager. Dette vil vi se i mindre grad fremover.
Tøffere tider
Menon Economics kom i fjor med en rapport som beskriver norsk reiselivsbransjes situasjon og utsikter. Undersøkelsen slår fast at næringen kan vokse med så mye som 50 prosent frem mot 2030. Også World Tourism Organization (UNWTO) spår solid vekst. Dette mener Kapital er ambisiøse mål, og mye tyder på at mange av aktørene i bransjen er enige. NHO Reiselivs medlemsundersøkelse fra oktober viser nemlig at mange norske reiselivsaktører forventer tøffere tider. Før sommeren svarte det store flertallet at de trodde på en bedring i markedssituasjonen. Nå svarer over halvparten at de regner med en forverring.
Dette underbygges av Innovasjon Norges reisebarometer, som tar temperaturen på og gir innsikt i reiselyst, forventninger og barrierer både i det norske markedet og i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, England og Frankrike. Rapporten viser at prisøkninger og en krevende økonomisk situasjon påvirker ferieplanene for mer enn halvparten av de reisende. Langt de fleste svarer også at de vil dra på færre ferier og velge billigere reisemål.
Verst i distriktene
Ifølge undersøkelsen faller også interessen for Norge kraftig i alle markedene. Og jo lenger unna markedet befinner seg, jo større blir nedgangen. Lommeboken bestemmer. Inndragning av kjøpekraft gjør at nordmenn, så vel som utlendinger, kommer til å ta færre ferier i løpet av året, de vil korte ned på reisene og bruke mindre penger der de er.
Verst vil utviklingen gå utover reiselivsaktørene i distriktene, som langt på vei er taperne i kampen om gjestene året rundt. Endel hoteller i bygdene har problemer med lønnsomheten i utgangspunktet. Da sier det seg selv at utfordringene blir store når prisene øker og etterspørselen i ferie- og fritidsmarkedet uteblir. Reiselivet i byene har dessuten større pågang fra lokalbefolkningen, mens reiselivet i distriktene har færre lokale gjester. I NHO Reiselivs medlemsundersøkelse svarer så mange som en av fire at de fremover ser seg nødt til å stenge bedriften i lavsesong. Dette fordi det ikke blir lønnsomt å holde åpent, da kostnadene i lavsesong overstiger omsetningen. Flere frykter også konkurs på grunn av de høye strøm- og råvareprisene.
Også kurs- og konferansemarkedet vil komme til å oppleve utfordrende tider fremover. Seminarer, konferanser og events er ikke det norske bedrifter bruker penger på i økonomisk krevende tider.
Value for money
Heldigvis – får vi nesten si – er reiseliv en kompleks næring. Bransjen er sammensatt, og består av mange forskjellige markeder som alle har ulike drivere. Derfor finnes det også aktører som har lysere utsikter i møte. Blant annet har Kapital grunn til å tro at highend-turismen vil kunne oppleve å gjøre det godt i tiden fremover. De aller rikeste er fortsatt rike.
Økende etterspørsel etter opplevelsesferier gjør at også aktørene som fokuserer på reiser med innhold vil fortsette å tjene bra med penger i årene som kommer. Norge er et høykostland. Det er derfor helt avgjørende at turistene som besøker oss opplever “value for money”. Tilreisende betaler ikke mer enn de må, og forventer gode aktiviteter. Er aktivitetene gode nok, er folk villige til å betale for dem. Et godt eksempel på dette er eksplosjonen av nordlysturister til nord, noe som gir grunn til optimisme. I tillegg kommer hoteller, restauranter og andre aktører som tilbyr “det lille ekstra”.
Så blir det spennende å se hva et relativt nyåpnet Munchmuseum, et nyåpnet nasjonalmuseum og flere nye Michelin-restauranter vil ha å si for turismen inn til landet fremover.
