Selv om norsk økonomi vokste med tett opp mot en prosent i tredjekvartal, tikker det nå inn en rekke avdempede bransje- og sektorrapporter som i sum varsler et tydelig nasjonaløkonomisk taktskifte. Arbeidsmarkedet svekkes direkte gitt utsikter til klart svakere BNP-rater. DNB Markets spår for eksempel at fastlandsveksten i første kvartal 2023 blir på minus 0,6 prosent.
Arbeidsgivere ser hvor det bærer, for mens Manpowers arbeidsmarkedsbarometer ved inngangen til 2022 viste rekordhøy etterspørsel etter arbeidskraft, meldes det nå om en mer avventende holdning blant arbeidsgiverne, en utvikling man mener særlig skyldes vanskeligere rammebetingelser for virksomhetene i takt med økte kostnader samt et høyere skatte- og avgiftsnivå. Samtidig har Handelsbanken Capital Markets nylig rapportert om at flere bedrifter venter en negativ vekst i sysselsettingen de neste tolv månedene. Og et svekket arbeidsmarked spiller seg også ut i lønnsdannelsen, basert på Norges Banks siste forventningsundersøkelse – der forventer partene et reallønnstap til neste år.
For mer detaljer les Kapitals prognoser for hver enkelt sektor av norsk økonomi:
Svakere boligmarked
Inflasjonen i Norge holder seg fremdeles svært høy, med en årlig prisveksttakt på 6,5 prosent. Kombinasjonen av en svekket nasjonaløkonomi og utsikter til fortsatt renteøkninger fra Norges Bank forventer vi i sum vil slå negativt ut for boligmarkedet i 2023. Høstens trend med fallende boligpriser vil dermed fortsette. DNB Markets forventer at boligprisene kommer ned med 3,5 prosent i 2023, mens Nordea Markets er mer pessimistiske og tror på en nedgang på mellom fem og ti prosent. Et svakt annenhåndsmarked rammer også førstehåndsmarkedet med full tyngde. Tidligere i høst meldte Eiendom Norge at mens det er et årlig behov for minst 30.000 nye boliger, har det det siste året kun blitt bygget 22.000 nye enheter. Rapporter om en mengde usolgte nybolig-prosjekter, og avventende boligprodusenter, tror vi blir en gjennomgangsmelodi i hele 2023.
I løpet av 2022 ble 26 prosent færre tinglyste hytter og 2.570 færre brukte hytter solgt gjennom megler, ifølge DNB Eiendom. Prisene har inntil nå holdt seg relativt høyt, men i likhet med boligmarkedet ser man nå en klar endring – i november ble over 70 prosent av hyttene solgt under prisantydning, sammenlignet med 58 prosent i fjor. Det er altså betydelig mindre aktivitet i hyttemarkedet, en trend vi forventer å se mer av i 2023, i første rekke utløst på grunn av økte levekostnader og alle rentehevningene. Fritidsboligmarkedet går et svakt år i møte, også når man vet at husholdningenes gjeldsutgifter allerede er de høyeste siden 2000.
Markedet for næringseiendom tror vi viser ytterligere svakhetstegn. Låneiveren i eiendomssektoren har vært stor de siste årene, og er dermed særlig utsatt når rentene kommer opp. Når markedsrentene nå har steget med mellom to og tre prosentpoeng på kort tid og de mest populære eiendommene er priset med en yield på rundt tre til fire prosent, utgjør renteoppgangen en vesentlig trussel mot selskaper som har lånt for mye. På Oslo Børs har Entra-kursen i år rast med over 40 prosent og viser på en god måte hvordan de finansielle investorene stiller seg til næringseiendom inn mot 2023.
Høyere renter biter på forbruket
I dag ligger styringsrenten til Norges Bank på 2,5 prosent, det høyeste nivået på ti år. Inflasjonsgaloppen viser få tegn til å flate ut, og rentevåpenet må derfor fortsatt brukes utover i 2023, tror vi. Men en mulig topp kan være i sikte, peker OECD på, som venter en rentetopp på 3,25 prosent i løpet av førstekvartal, og at styringsrenten blir liggende på dette nivået frem til slutten av 2024. OECD anslår at inflasjonen her til lands, målt ved konsumprisindeksen, vil ligge på 4,5 prosent i 2023, gjennomsnittlig sett, med en kjerneinflasjon på 4,4 prosent. Det er langt høyere enn sentralbankens inflasjonsmål om en årlig prisstigningstakt på to prosent. Statistisk sentralbyrå venter at Norges Bank hever styringsrenten til en topp på tre prosent i starten av 2023, men at det mot slutten av året ligger an til rentekutt.
Gitt det makroøkonomiske bakteppe vil det private konsumet her til lands utvikle seg svakt kommende år. En forsmak på hva som venter fikk man i forbindelse med Statistisk sentralbyrås tall for varehandelsomsetningen fra september til oktober, som viste en nedgang på 0,3 prosent. Trenden for de siste månedene er nedadgående, og varehandelsomsetningen i oktober var dermed fem prosent lavere enn på samme tid i fjor. Omsetningsvolumet i norsk varehandel er nå på vei ned mot nivået før pandemien. Og ifølge en analyse av BDO, nylig gjengitt i Finansavisen, tror over 70 prosent av norske handelsbedrifter på enten flat eller fallende omsetning til neste år. Konsulentselskapet har aldri før registrert en større pessimisme.
Bredspektret oljeserviceopptur
En skjør verdensøkonomi til tross, alt i alt ser rammene for en gjennomsnittlig oljepris i 2023 i spennet mellom 75 og 85 dollar ut til å være innen rekkevidde. Samtidig vet vi at man har vært igjennom en lengre periode med betydelige underinvesteringer, og det gir i sum gode vekstutsikter for offshoresektoren. Momentet i oljeserviceindustrien er sterkt, og man er trolig i en flerårig oppgangssyklus som vil resultere i betydelig inntjeningsvekst fra dagens nivå, heter det blant annet fra ABG Sundal Collier-hold.
Meglerhuset ser for seg økende riggrater, høyere seismikksalg og sterkere ordreinntak til subsea- og feltutbyggingsselskapene. Den siste måneden har finansaksjer utviklet seg sterkt på Oslo Børs, og vitner om en revitalisert investorinteresse for norske bank- og finanspapirer inn mot 2023. Vi stiller oss også positive til banknæringen som sådan, og tror fortsatt man vil se god resultatutvikling uten noen alarmerende vekst i utlånstapene, selv om norsk økonomi nå står foran flere oppoverbakker.
Etter at meldingen om innfasing av grunnrentebeskatning kom den 28. september, raste sjømatindeksen på Oslo Børs med nesten 25 prosent og verdiene falt med om lag 57 milliarder kroner. Men til tross for de skjerpede skattebestemmelsene vil sjømatselskapene fortsatt tjene gode penger – noe også analytikerne prognostiserer, ettersom et klart flertall av dem opererer med kjøpsanbefalinger på de fleste av børsens oppdrettsselskaper. For børsen som helhet forventer vi en blytung start på året, men at en gradvis avtagende rentefrykt vil lokke flere investorer ned fra gjerdet, noe som bidrar til å sende Oslo Børs forsiktig opp i 2023, tror vi.
Men tøft blir det
Krigen i Ukraina, virkninger av coronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet, skriver Finanstilsynet i sin halvårlige rapport, Finansielt utsyn. De største sårbarhetene i det norske finansielle systemet er knyttet til all husholdningsgjeld og høye eiendomspriser, heter det videre – og Finanstilsynet ber bankene om å ta høyde for et krakk i eiendomsmarkedene. Statistisk sentralbyrå forventer et fall i boligprisene til neste år på fem prosent, og boligmarkedet synes dermed å seile opp som særlig utsatt når norsk økonomi går inn i en svak vekstperiode. For selv om enkelte bransjer, som offshoresektoren, går en lys tid i møte, er den gjennomgående tilbakemeldingen fra norsk næringsliv på vei ut av 2022 ganske så dyster – godt illustrert ved funnene til den siste Norges Bank-undersøkelsen. Bedriftene i deres regionale nettverk melder om de svakeste utsiktene siden 2009, og de fleste betegner usikkerheten som uvanlig stor. I tiden som kommer venter bedriftene at kraftig pris- og kostnadsvekst, høyere renter og færre nye oppdrag fra offentlig sektor vil føre til lavere aktivitet.
