Med en global resesjon i sikte, kombinert med fortsatt skyhøye inflasjonsrater, enda høyere renter og inntjeningsestimater som gitt det makroøkonomiske bakteppe i mange tilfeller vil vise seg å være for høye, er rammene for Oslo Børs alt annet enn forlokkende på vei inn i det nye året. Børsmotbakkene blir mange, og tunge, særlig i første halvår – en periode da vi garantert kommer til å se flere stygge resultatvarsler og langt fra like optimistiske analytikere man gjennomgående har sett denne høsten.
Vi oppfordrer til en forsiktig tilnærming til Oslo Børs kommende måneder, men tror på en revitalisert investoroptimisme i løpet av andre halvår, gitt at inflasjonstallene kommer signifikant ned, samtidig som sentralbankene begynner med forsiktige lettelser i pengepolitikken. En fredssamtale mellom Russland og Ukraina kan potensielt også seile opp som en såkalt sort svane, i finansiell forstand og med positivt fortegn, og sånn sett gi rikelig børsstøtte.
Med andre ord er utfallsrommet for Oslo Børs sjeldent stort i 2023. Til neste år holder vi en særlig knapp på oljeservice- og finanssektoren, støttet henholdsvis av det vi forventer blir en fortsatt sterk oljepris samt lave utlånstap i spann med god underliggende bankinntjening. Etter et første halvår med en negativ start på Oslo Børs forventer vi at den likevel ender 2023 såvidt på plussiden.
Strategene advarer
– Min tanke er at det kommer til å være litt tyngre tider fremover, og det skyldes en forventning om at vi står overfor en global resesjon, uttalte nylig sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank til Finansavisen. Bakteppet var at Oslo Børs hadde lagt bak seg en forholdsvis sterk periode, selv med utgangspunkt i svake makroøkonomiske data. Strategen tror ikke børsene priser inn utsiktene til en global resesjon, et scenario han mener vil gi fallende inntjening og press på aksjekursene.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets svarer dette til Kapital på spørsmål om hvordan han alt i alt tror Oslo Børs utvikler seg til neste år.
– Vi frykter at det blir litt lavere, men timingen her er veldig vanskelig. Paradoksalt skyldes dette synet at vi er litt mer positive til utviklingen for amerikansk økonomi på kort sikt enn det konsensus er. Konsensus forventer en resesjon i USA allerede i første halvdel av 2023, og da er det naturlig at aksjemarkedet bunner ut lenge før året er ferdig. Vi tror imidlertid at den underliggende farten i USA er sterk nok til at det ikke blir noen resesjon før senere i 2023 eller tidlig i 2024. Hvis dette er riktig, vil vi sannsynligvis ikke se bunnen før i andre halvdel av 2023, sier han.
Til neste år foretrekker DNB Markets defensive selskaper med sterk balanse og stabil inntjening.
– Men for å balansere den defensive eksponeringen liker vi energisektoren som en syklisk hedge. Dersom USA klarer å unngå en resesjon, ser vi oppsidepotensial for oljeprisen. I motsatt ende er vi fremdeles skeptiske til vekstselskaper i en tidlig fase. Overrasker økonomien på oppsiden, vil rentene komme opp igjen og gi motvind for vekstaksjer. Blir det en resesjon, tror vi samtidig investorene vil selge høybetaaksjer, og da hjelper det lite at rentene er på vei ned.
Oslo Børs prises i dag til en P/E og P/B på henholdsvis litt over ni og 1,80.
– Vi synes prisingen er litt over nøytralt, men det er flere nyanser i dette synet. P/E-multiplene ser lave ut, men dette er hovedsakelig på grunn av forventninger om at inntjeningen for oljeselskapene blir lavere i fremtiden, og husk at energisektoren bidrar med litt over halvparten av hele indeksinntjeningen, forklarer Harper. Og legger til:
– Høyere renter gjør at prisingen skal være lavere enn de siste ti årene, og vi synes inntjeningsestimatene ser litt optimistiske ut, noe som også tilsier at multiplene skal være lavere enn gjennomsnittet. P/B ligger moderat over det historiske gjennomsnittet, noe som gir en lignende konklusjon.
Moderate USA-anslag
OECD spår at den globale veksttakten ender på litt over to prosent i 2023, og stiger kun moderat, til 2,7 prosent, i 2024. Deres hovedscenario er altså at verdensøkonomien bremser betydelig opp til neste år, kombinert med fortsatt høye inflasjonsrater som i sin tur tvinger frem ytterligere renteøkninger. Særlig USA går inn i en kjølig vekstperiode, peker organisasjonen på, og forventer at amerikansk økonomi bare vil vokse med henholdsvis en halv og en prosent for årene 2023 og 2024. I rentemarkedet råder også pessimismen – USAs inverterte rentekurve signaliserer at landet sannsynligvis går inn i en resesjon i det neste halvåret. Kapital har tidligere i høst omtalt at forskjellen mellom to- og tiårige amerikanske renter nå er større enn før finanskrisen og under oppmarsjen til dotcom-smellen på begynnelsen av 2000-tallet. OECD venter ellers at den amerikanske sentralbanken hever renten til litt over fem prosent tidlig i 2023, før renten kuttes to ganger i 2024.
Og et skjørt amerikansk makrobilde hemmer direkte stigningspotensialet for USAs ledende børsindeks S&P 500, pekte SpareBank 1 Markets nylig på overfor Finansavisen. Kundene deres blir nå advart om at man ikke har sett den fulle makroøkonomiske effekten av de høyere rentene, mens det er overveiende sannsynlig, slik de ser det, at man er på vei inn i en resesjon og at inntjeningsestimatene dermed blir betydelig nedjustert. Meglerhuset viser til at i tidligere resesjoner har estimatene falt rundt 15–30 prosent, men pr. i dag er S&P 500-estimatene på tolv måneders sikt kun ned med fire prosent. Deres hypotese er at ettersom estimatene fortsatt er såpass høye, er prisingen av aksjer fiktivt lav.
Også de amerikanske investeringsbankene er forsiktige i sine S&P 500-prognoser for 2023. Goldman Sachs og Bank Of America forventer begge at indeksen ligger på samme nivå om et års tid, mens Deutsche Bank heller mot en 2023-opptur på godt over ti prosent. Prognosene bærer ellers preg av forventninger om fallende inflasjonsrater i USA utover i 2023, noe som kan åpne opp for rentekutt, samtidig som bankene spår at særlig starten på det nye børsåret vil bære preg av høy børsvolatilitet.
Dype sektorfall redusere nedsiden
Et volatilt børsår venter også på Oslo Børs, tror vi, blant annet i takt med svingende oljepriser, stadig endrede investorpreferanser og makrotall som enn så lenge ikke gir noen entydige investeringssignaler. Vi lander altså på at børsen ender i pluss, 2023 sett under ett, der et viktig premiss er lettelser i pengepolitkken litt senere på året – samt fortsatt faste råvarepriser. Noen sektorer har også falt tilstekkelig, gitt faren for en global resesjon, som teknologisektoren med en årsnedgang på rundt 40 prosent. Vi forventer ingen tilsvarende brede sektorfall i 2023, også det med på å stabilisere Oslo Børs.
