Nær to av tre vil vurdere flukt

I en spørreundersøkelse blant svært rike nordmenn svarer over 60 prosent at de “i høy grad” vil vurdere å ta med seg formuen ut av landet dersom formuesskatten blir slik Ap går til valg på.

Stadig flere eksil-milliardærer: Torstein Hagen i Sveits, John Fredriksen på Kypros, Stein Erik Hagen (via datteren Caroline Hagen Kjos i Sveits) og Svein Støle i Sveits kan få følge av flere rike nordmenn med Aps forslag til formuesskatt. Foto: Iván Kvermé
Skatt

For første gang har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant over 100 av Norges rikeste om betydningen de mener formuesskatten har for sin eller etterfølgernes vurdering av utflytting fra Norge.

Arbeiderpartiet går til valg på en skattesats på 1,3 prosent for formuer over 20 millioner kroner, opp fra dagens sats på 0,85 prosent, og aksjerabatt på 20 prosent mot dagens 45 prosent, hvilket vil innebære at formuesskatten på næringsformue dobles for slike formuer.

Spørsmålet i den ferske undersøkelsen er formulert slik:

Dersom et regjeringsskifte skulle medføre en skatteøkning som dette  og tilhørende usikkerhet om fremtidig beskatning av kapital i næring  i hvilken grad tror du dette vil kunne medføre at du vurderer utflytting?”.

Det er 72 av 114 respondenter i undersøkelsen som svarer de i høy grad vil vurdere utflytting, dvs. 63 prosent, mens 11 stiller seg “nøytral” til spørsmålet, og 31 svarer de i liten grad vil vurdere utflytting med et slikt skatteopplegg, dvs. 27 prosent av de spurte.

Undersøkelsen er gjort i forbindelse med en rapport NHHS Consulting, konsulentgruppen til studentforeningen på Norges Handelshøyskole, har laget på oppdrag fra næringsforeninger i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kongsberg, Kristiansand og Tromsø.

– Hovedproblemstillingen er om formuesskatten har betydning for valget om utflytting – og risikoen for flytting med dagens formuesskatt, og dersom den økes, sier Marcel Egbele, som har produsert rapporten sammen med fire medstudenter i NHHS Consulting. 

– Trenger risikovillige eiere

Politikere og akademikere debatterer stadig om hvor skadelig formuesskatten er for norsk næringsliv, mens den ferske rapporten først og fremst belyser private eieres egne vurderinger rundt skatten. Skatteadvokat Ernst Ravnaas, som gjorde en mindre spørreundersøkelse blant utflyttede nordmenn for tankesmien Civita i 2015, har skrevet et forord i rapporten.

– Vi mener resultatene for personer som bor i Norge er interessante da de kommer direkte fra de formuesskatten gjelder, og vi har fått et ganske stort utvalg, sier Axel Fagerbakke, som er medskribent på rapporten.

– Oppdragsgiveren deres er opptatt av at norske eiere ikke skal flytte?

– Ja, de er opptatt av verdiskapning i sin region, og vil kartlegge denne siden også, sier Egbele.

“Vi trenger private eiere med kapital og vilje til å ta risiko gjennom satsning på norske ideer og virksomheter. Flytter de til London eller Sveits eller USA vil fokus endre seg, nye rådgivere vil ikke kjenne til små investeringsprosjekter i Norge,” argumenterer Ravnaas i forordet.

Hovedproblemstillingen er om formuesskatten har betydning for valget om utflytting – og risikoen for flytting med dagens formuesskatt, og dersom den økes
Marcel Egbele, NHHS Consulting

Utgangspunkt i Kapitals liste

NHHS Consulting har tatt utgangspunkt i personene på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, med tillegg av noen formuende i de nevnte byene som ikke er på listen. Blant formuende med norsk bosted var det 129 som svarte på deler av undersøkelsen, hvorav 37 har en formue på mellom 100 millioner og en milliard kroner, 70 mellom en og fem milliarder kroner, og 22 over fem milliarder kroner. 

Formuene er basert på de rikes egne estimater, og alle svarene i undersøkelsen er anonyme.

Til sammenligning var kravet for å komme med på Norges 400 rikeste i 2020 på 850 millioner kroner, basert på Kapitals anslag.

Endel har flyttet ut

På Kapitals liste over Norges 400 rikeste har det vært en økning i antall formuer som kontrolleres fra utlandet over tid. I 2020 var det 34 personer med bosted i utlandet, mot 16 i 2011. I fjor falt andelen av total formue på listen i utlandet riktignok for første gang på mange år, hovedsakelig fordi den Sveits-baserte cruiseinvestoren Torstein Hagen gikk på en kraftig Covid-19-relatert verdismell. 

Andelen av listens totalformue på 1.401 milliarder kroner som kontrolleres av “eksil-nordmenn” lå på 21 prosent i 2020, opp fra rundt 17 prosent i 2011, men ned fra 27 prosent året før.

NHHS Consulting har også spurt utflyttede rikinger, men her er det bare fire som har svart. Av disse svarte to at formuesskatten hadde en avgjørende betydning for deres valg om å flytte ut. Tre av fire melder om mindre investeringer i norske virksomheter etter utflytting.

Spurte de rike: NHH-studentene Marcel Egbele (f.v.), Peter Dimmen Sekkesæter, Axel Fagerbakke, Alexander Lindgaard Føll og Oliver Kvaløy Tiller har laget en rapport om formuesskatt. Foto: Marit Hommedal/NTB

Mange vurderer flytting

Ap går som nevnt til valg på at formuer over 20 millioner kroner får en formuesskatt på 1,3 prosent. Senterpartiet vil på sin side ha “ein formuesskatt som gjer at dei som har mest må bidra, men som samstundes skjermar vanlige folk og som i stor grad skjermar arbeidande kapital”.

Jonas Gahr Støres foretrukne regjeringskoalisjon med Ap, Sp og SV fikk nylig et klart flertall mandater i en stor Norstat-måling gjennomført for NRK før høstens stortingsvalg.

– Om SV får makt, da går skattenivået på store formuer, skyhøy arv og millionlønninger i været, sa partileder Audun Lysbakken nylig i sin åpning av SVs landsmøte.

Om SV får makt, da går skattenivået på store formuer, skyhøy arv og millionlønninger i været
Audun Lysbakken til SVs landsmøte

Dagens formuesskattesats er på 0,85 prosent, og med 45 prosent “rabatt” på verdsettelse av aksjer.

På et spørsmål om risiko for utflytting med dagens skatt fikk NHHS Consulting 117 svar. Av disse svarte 51, dvs. 44 prosent, at de i høy grad vil vurdere utflytting for seg eller etterkommerne med dagens nivå. Med dagens skatt var det 34 prosent som i liten grad vurderer flytting.

Peker på konkurransekraft

I gjennomsnitt dekkes 84 prosent av skatten gjennom utbytte fra eide selskaper, mens seks prosent dekkes med privat likviditet, ifølge undersøkelsen. Det er for tiden en effektiv skattesats på 31,7 prosent på utbytte.

Konkurranseulempen er den største utfordringen respondentene trekker frem med formuesskatten.

Andre store utfordringer som trekkes frem er at den må betjenes uavhengig av resultat og likviditet, og at den tapper egenkapital fra bedriftene.

Det er 90 prosent som svarer at formuesskatten i høy grad gir utenlandske eiere et konkurransefortrinn i Norge, og 86 prosent svarer at deres virksomhet er utsatt for direkte konkurranse fra virksomheter med eiere bosatt i utlandet.

Gir råd: Skatteadvokat Ernst Ravnaas i Sands vil trolig få flere klienter dersom det blir regjeringsskifte. Foto: Iván Kverme

Skatteadvokater kan bli vinnere

Svarene i undersøkelsen kan tyde på at skatterådgivere vil få endel mer å gjøre i tiden som kommer. NHHS har også sendt spørreskjema til slike, og fått 13 svar. Respondentene her har i gjennomsnitt arbeidet i ca. 25 år som skatterådgiver og til sammen bistått 121 klienter med utflytting, hvorav 29 klienter med formue på over 500 millioner kroner. 

Gjennomsnittsbeløpet før utflyttingsproblematikken gjør seg gjeldende er en formue på 350 millioner kroner med dagens skatt, ifølge advokatene. Dette faller etter deres vurdering til 250 millioner kroner dersom skatten tilnærmet dobles. Med andre ord er personene på 400-listen alle i “målgruppen” med god margin, også med dagens satser.