Saksøker staten etter skattebombe

Telenor varsler sak mot norske myndigheter om en skatteregning på 2,5 milliarder kroner etter India-fadesen.

Fortsatt eksponert: Telenor og konsernsjef Sigve Brekke kjemper for et gigantisk skattefradrag etter det mislykkede India-eventyret. Foto: Terje Pedersen
Skatt

Telenor måtte som kjent stikke fra India med halen mellom beina i 2017 etter driftsunderskudd og investeringer på 25 milliarder kroner.

Telegiganten sliter dessuten fortsatt med juridiske og finansielle senskader.

Blant annet ligger Telenor i en betydelig skattestrid i Norge. Striden har vært omtalt i noteverket til flere årsrapporter siden Telenor i mars 2017 mottok utkast til vedtak om mulig endring av skatten. Nå havner saken etter alt å dømme i rettsvesenet her hjemme.

Ble fratatt lisenser

Bakgrunnen er at Telenor i 2012 gjorde opp bankgarantier på 10,6 milliarder kroner stilt for ekstern finansiering i det indiske datterselskapet Unitech Wireless.

Telenor kjøpte seg inn i det indiske selskapet i 2008 for å få kloa i mobillisenser. Unitech hadde imidlertid fått lisensene på en ulovlig måte, noe som gjorde at indisk Høyesterett i 2012 kansellerte tildelingene. Lisenstildelingene var en viktig del av det som utviklet seg til å bli den største korrupsjonssaken i nyere indisk historie.

Telenor sikret seg etter dommen nye lisenser for selskapet som i 2015 ble omdøpt til Telenor India. Men i 2017 fant Telenor en exit-mulighet i form av en avtale om å selge India-virksomheten til Bharti Airtel.

Skattesmell på 2,5 mrd.

I 2012 innregnet Telenor tap på fordringer mot det tidligere datterselskapet Unitech Wireless etter at Telenor hadde innfridd sitt garantiansvar på 10,6 milliarder kroner for all rentebærende gjeld i Unitech Wireless. En eiendel ved utsatt skatt på 2,5 milliarder kroner ble innregnet for Telenor.

I 2013 ble virksomhetsoverdragelsen fra Unitech Wireless til selskapet som senere fikk navnet Telenor India gjennomført, og Telenor fradragsførte 9,3 milliarder kroner som skattemessig tap på fordringer i selvangivelsen. 

Men i august 2019 mottok Telenor et endringsvedtak hvor fradragsretten for dette tapet ble avskåret. Telenor regnet deretter inn en skattekostnad på 2,5 milliarder kroner i tredje kvartal 2019 og betalte kravet i oktober samme år. Dette utgjorde 28 prosent av den totale skatteregning for Telenor på ni milliarder kroner i 2019.

Telenor klaget, men i februar i år fikk selskapet beskjed om at Skatteklagenemnda opprettholdt endringsvedtaket.

Går til sak

“Telenor ASA vil bringe vedtaket inn for tingretten,” heter det i årsrapporten til Telenor som ble publisert i slutten av mars.

Telenor ASA vil bringe vedtaket inn for tingretten.
Telenors årsapport for 2020

Selskapet vil ikke si noe mer om dette søksmålet. Kapital har bl.a. spurt om Telenor har levert det inn ennå, og om hva Telenor anfører som grunnlag for at vedtaket er feil, men selskapet viser da til årsrapportene og en børsmelding fra 2019, da klagen fortsatt var til behandling. Her fremgikk det bare at Telenor var uenig, uten noen argumentasjon.

Fortsatt mange milliarder i krav

Telenors seiglivede India-misère begrenser seg ikke til den norske skattesaken.

Det siste årsregnskapet inneholder en avsetning på tre milliarder kroner som representerer eksponering for krav fra det indiske telekommunikasjonsdepartementet (DoT) relatert til India-perioden.

Et av disse knytter seg til beregningen av den årlige lisensavgiften og spektrumavgiften for hele den tiden Telenor hadde virksomhet i India. Dette er en industrisak som berører samtlige aktører i det indiske mobilmarkedet.

“Gjennom 2019 og 2020 har DoT fremmet krav om betaling på 3,6 milliarder kroner, inkludert renter og straffegebyr, mot Telenors indiske datterselskaper,” ifølge notene til Telenors årsregnskap.

I fjerde kvartal i 2019, og etterfølgende rettskjennelser gjennom 2020, opprettholdt indisk Høyesterett DoTs syn på hvordan lisensavgift og spektrumavgift skulle beregnes.

“Selv om Høyesteretts avgjørelse innebærer en vesentlig økning av avgifter for alle operatørene, er det fremdeles flere beregningselementer som er uklare, og følgelig er den endelige eksponering usikker,” skriver Telenor i en note.

Telenor er også eksponert i to øvrige krav fra DoT som samlet beløper seg til 2,1 milliarder kroner.

Siktet mot vekstmarked: I 2009 startet Telenor, ved daværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, det indiske datterselskapet Uninor. Høsten 2010 overtok Telenors Asia-sjef Sigve Brekke som leder for Uninor. Foto: Telenor

Venter på konkurranse-dommer

I mer hjemlige trakter har Telenor som kjent fått svi på pungen etter påstått misbruk av dominerende stilling.

Konkurransetilsynet konkluderte i 2018 med at Telenor la hindringer i veien for utbyggingen av et tredje mobilnett i Norge og gav Telenor et gebyr på 788 millioner kroner, det høyeste Konkurransetilsynet har gitt noensinne.

Telenor klaget avgjørelsen inn til Konkurranseklagenemnda, men den opprettholdt boten. Telenor tok deretter saken videre inn for rettssystemet. Rettssaken i Gulating lagmannsrett pågikk i januar og februar i år. Dommen har i skrivende stund ikke falt.

I sommer ble Telenor ilagt en annen saftig bot for misbruk av sin markedsmakt, denne gangen av EFTA-tilsynet ESA. 

Gebyret lød på 1,2 milliarder kroner. ESA mener Telenor i 2008-2012 misbrukte sin dominerende stilling ved å prise tjenester slik at utfordrere ville tape penger på å selge mobilt bredbånd til nettbrett og bærbare PCer.

Telenor har bragt saken inn for EFTA-domstolen for overprøving, der selskapet ber om at vedtaket oppheves.