– Dommen var som ventet, men vi er veldig glade for å ha vunnet saken på alle punkter. Dommeren bekrefter at vi har rett til å ta ut alle mineralene i Engebø-forekomsten, og det er en viktig avklaring for oss, sier administrerende direktør Ivar Fossum i Nordic MiningNOM til Kapital.
Nylig ble det kjent at Nordic Minings datterselskap, Nordic Rutile, vant frem mot utfordreren Arctic Mineral Resources (AMR) i Oslo tingrett. Saken gjaldt rettighetene til å lete etter og utnytte mineraler som befinner seg i Engebøfjellet ved Førdefjorden.
Dette fremgår i en børsmelding som selskapet sendte ut. Men det som ikke står i meldingen, er at dommen også inneholder en avklaring som vil kunne få betydning for lønnsomheten i det børsnoterte foretakets prosjekt.
Grunneiers mineral
Engebøfjellet inneholder både rutil, som blant annet benyttes som fargepigment, og industrimineralet granat, som eksempelvis kan brukes til sandblåsing. Nordic Mining har fått konsesjon for det som i utgangspunktet var et rutilprosjekt i Engebø, mens AMR har en avtale med grunneiere i området om granat.
Som tidligere omtalt i Kapital har et av stridstemaene i saken vært hva som er statens mineraler, og hva som er grunneiernes. I dommen finner man en relativt lang og kronglete vurdering av dette, før det konkluderes med at granat er grunneiers mineral, også når det inngår i en sammensatt forekomst med rutil.
Dette er vesentlig fordi grunneierne da kan ha krav ikke bare på tonnøre, en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes, men også ytterligere vederlag dersom deres mineral kan utnyttes selvstendig.
“Grunneieren, eller den som utleder sin rett fra vedkommende, har i slike tilfeller rett til enten å overta mineralforekomstene mot å betale utvinneren (...) et vederlag, eller å overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens mineraler mot at denne betaler et vederlag,” står det i mineralloven.
Lavere erstatning
I dommen kan man lese at Nordic Rutile vant frem “i det vesentlige”. Men erstatningsansvaret ble avkortet med rundt 500.000 til 3,5 millioner kroner, fordi dommeren mener det var god grunn til å få prøvd spørsmålet om eierskapet til granaten.