Kapital har tidligere omtalt hvordan Norse Securities har solgt dyre og kompliserte finansielle produkter, som selv landets fremste eksperter og meglerhusets egne ansatte sliter med å forstå , til ikke-profesjonelle kunder. Finanstilsynet har over flere år fulgt tett med på selskapets praksis, og nå foreligger det en ny tilsynsrapport der det igjen – tross pålegg om retting og flere runder med oppfølging – er funnet mye å sette fingeren på.
I den ferske rapporten fremgår det at kostnader knyttet til såkalte warrants (kjøpsretter), derivater med høy risiko som Norse Securities har tilrettelagt for og solgt, ikke har kommet klart nok frem for potensielle investorer. Dette er en sentral del av kritikken fremsatt i tidligere artikler her i Kapital, som nå blir bekreftet.
“Det er Finanstilsynets konklusjon at foretaket har opptrådt i strid med god forretningsskikk, ved at kunder og potensielle kunder ikke har fått fullstendige opplysninger om omkostninger og gebyrer,” skriver tilsynet i rapporten.
Det er Finanstilsynets konklusjon at foretaket har opptrådt i strid med god forretningsskikk, ved at kunder og potensielle kunder ikke har fått fullstendige opplysninger om omkostninger og gebyrer.Finanstilsynet om Norse Securities
Det påpekes at selskapet ikke har sørget for at informasjonen til kundene “er balansert, klar og ikke villedende”, at kostnadsrapporteringen ikke har vært fullstendig og at informasjon om relevant prising “fremstår som komplisert og vanskelig tilgjengelig”.
Negative konsekvenser
I tilsynsrapporten rettes også pekefingeren mot hvem Norse Securities har vurdert som aktuelle for sine strukturerte produkter. Kort forklart er et verdipapirforetak pliktig til å sikre at produktene som selges møter kundenes behov, og at det kun tilbyr produkter som er i den enkelte kundens interesse. I den anledning må selskapet identifisere en målgruppe for hvert produkt.
Finanstilsynet er kritisk til hvilke Norse-kunder som har havnet i hvilken gruppe. Eksempelvis er kunder uten investeringskunnskap og -erfaring regnet som aktuelle for fire av ni kontrollerte aksjekuponger – kompliserte produkter som ifølge selskapet selv innebærer høy risiko – samt “nøytrale” for ytterligere tre aksjekuponger og samtlige ti kontrollerte warrants. Investorer uten evne til å bære tap er identifisert som “nøytrale” for to aksjekuponger og seks warrants. Nøytral klassifisering innebærer at produktene kan selges til disse kundene dersom målet er porteføljestyring eller diversifisering.
Norse Securities tar i sitt svar til Finanstilsynet selvkritikk for dette, men skriver også at det ikke har hatt negative konsekvenser for kundene. Det sistnevnte skytes ned av tilsynet, som mener at selskapet ikke har etterlevd plikten til å sikre at produktene det anbefaler er forenlige med kundenes behov, egenskaper og mål.
“Det er følgelig Finanstilsynets konklusjon at foretaket i ovennevnte tilfeller ikke har overholdt plikten til å påse at det kun tilbyr eller anbefaler produkter når dette er i kundens interesse,” heter det i rapporten.
Det er følgelig Finanstilsynets konklusjon at foretaket i ovennevnte tilfeller ikke har overholdt plikten til å påse at det kun tilbyr eller anbefaler produkter når dette er i kundens interesse.Finanstilsynet om Norse Securities
Alvorlige feil
I tillegg til momentene nevnt ovenfor har Finanstilsynet sett nærmere på den såkalte egnethetsvurderingen selskapet har gjort av 32 kunder. I denne prosessen skal det innhentes informasjon om kundenes kunnskap og erfaring, finansielle situasjon og risikotoleranse.
Om dette skriver Finanstilsynet at Norse Securities har gjort flere ulike og til dels alvorlige feil. Tilsynet er særlig kritisk til at kundenes totale eksponering i warrants, aksjekuponger og tilsvarende finansielle instrumenter ikke er kartlagt, noe selskapet tidligere har fått pålegg om.
“Finanstilsynet ser alvorlig på dette,” konkluderes det i rapporten.
Et siste punkt som omtales er de Norse-ansattes kunnskap og kompetanse. Dette er et tema som tidligere har fått mye oppmerksomhet: I 2019 skrev Dagens Næringsliv at fem av ti aksjemeglere i selskapet kun hadde videregående skole, og i en test som ble gjort av selskapets meglere, var resultatene “jevnt over svake”.
Norse Securities har iverksatt tiltak for å forbedre kvalitetssikringen av meglernes kunnskap og kompetanse. Flere ansatte har nå relevant utdannelse, og det er blant annet innført et videopplæringsprogram for meglere med opplæringsansvar, men heller ikke nå får selskapets rutiner full score.
“Det er Finanstilsynets konklusjon at videreopplæringsprogrammet i sin nåværende form ikke er tilstrekkelig for å sikre at meglernes, inkludert coaching-meglernes, kunnskap og kompetanse vedlikeholdes, evalueres og videreutvikles [...]. Finanstilsynet forventer at foretaket gjør nødvendige tiltak og endringer i sitt plan- og instruksverk for å sikre dette,” skriver tilsynet.
Enig med tilsynet
Administrerende direktør Stig Rognstad i Norse Securities påpeker i en e-post til Kapital at forholdene som omtales i tilsynsrapporten i stor grad ligger noen år tilbake i tid, og hevder at selskapet har forbedret seg betydelig siden da. Dette gjelder kostnadsrapporteringen, som nå skal være innrettet etter Finanstilsynets føringer, samt definering av målgruppene.
“Vi la tidligere for stor vekt på utsteders definisjon, men det gjør vi ikke nå,” skriver Rognstad.
Videre opplyser han at Finanstilsynet, etter deres oppfatning, ikke har avdekket systematisk dårlig eller feilaktig arbeid med egnethetsvurderingene.
“Men vi har helt klart hatt et forbedringspotensial. Dette er en oppgave vi er tett på, og mener vi nå er gode nok på,” skriver Rognstad videre.
Han trekker slutningen at Finanstilsynet er fornøyd med selskapets opplærings- og kompetanseplan, og at de er positive til kontinuerlig videreutvikling av videreopplæringsplanen. I tillegg nevner han at stadig flere av meglerne har relevant utdannelse. Ifølge Rognstad er selskapet enig med tilsynet på alle punkter, og han beskriver det som fornuftig å ta kritikken innover seg og arbeide for å bli bedre.
“Både styret og ledelsen er opptatt av å følge opp og rette opp merknadene som er nevnt i rapporten. Det som eventuelt ikke er gjort nå, skal være i orden innen 31. oktober,” avslutter han.