En gang på slutten av 90-tallet etablerte Per Sten Andersen skandaleombruste TA-Invest (TAI) med sin daværende samboer, Eva-Karin Haugen. Fra å være en liten klubb for parets nære venner fikk aksjespareklubben en omfattende medlemsmasse utover 2000-tallet. Disse tapte store penger da det som viste seg å være et pyramidespill, omtalt som “tidenes norske Ponzi-svindel“ i Finansavisen, kollapset i 2009.
Paret ble tiltalt for å ha forledet medlemmene til å investere ca. 287 millioner kroner. Da saken gikk for lagmannsretten, la påtalemyndigheten til grunn at Andersen og Haugen hadde unnlatt å opplyse medlemmene i TAI om de reelle verdiene i klubben. Frem til 2008 hadde det gjennomgående blitt rapportert om positiv månedlig avkastning. Men da finanskrisen traff Norge, viste det seg at samboerparet hadde brukt medlemmenes midler til å gjøre nye investeringer, blant annet i eiendom. Det ble også tatt beslag i rundt 900 diamanter i Andersen og Haugens leilighet.
I lagmannsretten ble begge i 2015 dømt til fengsel i to og et halvt år, i tillegg til inndragning av fem millioner kroner.
Mener utbytteberegningen er feil
Eva-Karin Haugen virker å ha forsonet seg med dommen. Andersen, på sin side, har ment at dommen er urettferdig. Spesielt mener han at utregningsgrunnlaget til påtalemyndigheten har vært feil. I 2020 begjærte han straffesaken gjenopptatt, men bare delen som gjaldt inndragningskravet. Dette kravet var nemlig basert på et omtrentlig anslag fra påtalemyndigheten på 13 millioner kroner. Summen skal antyde hva samboerparet faktisk hadde tjent på bedrageriet. Den opprinnelige summen påtalemyndigheten opererte med var 20 millioner kroner.
“Domfelte har ikke hatt noe utbytte fra de straffbare forhold han er dømt for. Tvert imot har han tapt på virksomheten,” hevdet Andersens advokat i sin begjæring til Gjenopptakelseskommisjonen, og argumenterer for at inndragningen ble gjort på mangelfullt og sviktende grunnlag.
Sentralt for beregningsgrunnlaget ligger investeringene i eiendom. Det dreide seg om en rekke utleieleiligheter i Trondheim. Andersen har hele tiden bedyret at han kjøpte disse leilighetene for egne midler og personlige lån, men lagmannsretten fant det bevist at mye av finansieringen skjedde ved bruk av TAI-medlemmenes midler. Medlemmene ble aldri informert om at de hadde investert i fast eiendom, konkluderte retten.
– Vesentlig usikkerhet
Nøyaktig hvor mye utbytte samboerparet hadde fått ut av TAI, ble imidlertid hengende i luften. Som nevnt anslo påtalemyndigheten summen til minst 13 millioner kroner, men det var flere kompliserende faktorer. Blant annet hadde både Andersen og Haugen egne private selskaper og egen inntekt, bl.a. pensjon.
Lagmannsretten poengterte at det var knyttet vesentlig usikkerhet til beregningene, men på bakgrunn av de betydelige beløpene som hadde gått til kjøp og oppussing av eiendommer, slo den fast at store deler av midlene måtte ha stammet fra TAI.
“Samlet er det etter lagmannsrettens syn utvilsomt at hver av de tiltalte har oppnådd et utbytte som ikke er lavere enn den inndragningen som er påstått av aktor, fem millioner kroner.”
Fikk ikke medhold
I sin begjæring opplyste Andersens advokat, Olav Braaten, at en ny fagkyndig medhjelper har kvalitetssikret påtalemyndighetens beregninger og kommet til at resultatet burde vært negativ berikelse.
Men i april i år konkluderte Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker med at vilkårene for gjenåpning ikke var til stede. Kommisjonen skriver:
“Kommisjonen kan vanskelig se at domfeltes medhjelpers nye beregninger tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig vil bli en annen dersom de hadde vært kjent for retten [...] Utfordringene med sammenblandingen av økonomi og manglende kontrollerbart regnskap gjorde det nødvendig for retten å fastsette utbyttet skjønnsmessig.”
Kapital har vært i kontakt med Braaten, men han har ikke villet gi noen kommentar til denne saken.