Det at den påtroppende oljefondsjefens AKO Capital har forvaltet hedgefond hjemmehørende på Cayman Islands har den siste tiden skapt offentlig debatt. I forbindelse med den store fondsoversikten i denne utgaven av Kapital (side 70–81) har vi derfor også sett på hvor fondene som tilbys i det norske markedet er hjemmehørende.
Først og fremst: Ingen av dem holder til på Cayman Islands. Det er heller ingen spor som leder til Kanaløyene eller Bermuda.
– Det er fortsatt ganske vanlig at det settes opp fond på steder som Cayman Islands og Bermuda, men dette er gjerne ikke fond som retter seg mot privatkunder, sier analytiker Thomas Furuseth i Morningstar til Kapital.
Av 848 aksje-, kombinasjons- og rentefond, alle fondsklasser inkludert, er det store flertallet – ikke overraskende – basert i Norge. Dette gjelder 546 fond, tilsvarende snaut 65 prosent. Ytterligere 117 er hjemmehørende i andre nordiske land – flest i Sverige (50), etterfulgt av Finland (34) og Danmark (33).
Skattespørsmål
Den nest største jurisdiksjonen for norske fond er det europeiske finanssenteret Luxembourg, der 182 fond befinner seg. Tre av fondene er plassert i Irland. Begge disse landene befinner seg for øvrig også høyt på ulike lister over “skatteparadiser”.
– Det er bred politisk enighet om at Luxembourg er et skatteproblematisk land, sier Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge i en kommentar.
Bildet er ganske likt for norske hedgefond. Informasjon fra Hedgenordic viser at halvparten av disse, ni av 18, er hjemmehørende i Norge. Fire befinner seg i Luxembourg, fire i Irland og ett på middelhavsøya Malta.
Thomas Furuseth påpeker at regelverket stort sett er likelydende som her hjemme så lenge fondene befinner seg innenfor EU/EØS. Avhengig av kundemassen kan det imidlertid være fordeler knyttet til enkelte jurisdiksjoner. For noen fond er det bedre om sluttkunden skatter, enn selve fondet. Fordi ikke alle kunder skal skatte i det hele tatt, sikrer man da riktig beskatning.
– Det kan være dumt om man skatter i fondet hvis sluttinvestoren ikke er i skatteposisjon. Det kan for eksempel være at investorene er en stiftelse som ikke betaler skatt. En viktig del av dette er også å unngå dobbeltbeskatning, sier han.
Lokale særegenheter
Et trekk man har merket seg hos Morningstar er at flere fond etableres utenfor Norges grenser.
– Vi ser at markedene integreres mer og mer, og mange ønsker å unngå å måtte forholde seg til mange forskjellige lokale nyanser i reglene. Man kan slippe noen kostnader ved å konsolidere i noen få markeder. Hvert marked har sine små særegenheter, og da prøver mange å velge de mest gunstige områdene, sier Furuseth.
Han mener dette har blitt mer vanlig de siste fem årene.
– Spesielt de store, internasjonale aktørene velger seg ut ett, to eller tre markeder der de oppretter fond. Resten dropper de, da de enkelt kan markedsføre fond på tvers av landegrensene, og det er gjerne Norge som ikke blir valgt. Globale aktører konsentrerer seg som oftest om å lansere i Luxembourg eller Irland. Nordea velger som regel enten Finland eller Luxembourg, Danske Bank velger som oftest Danmark.
