Det tilspisser seg i markedet for fritidsboliger, med stadig økende rente, stigende konsumpriser og ikke minst svært høye strømpriser flere steder i landet. Dette har ført til et nytt fenomen på Finn.no, hvor flere objekter i fritidsboligkategorien nå annonseres med stikkord som “strømstøtte” i tittelen.
På Bortelid i Agder selges nye fritidsboliger “med strømstøtte”, men det er ikke den statlig finansierte strømstøtten det er snakk om. For den gjelder ikke for fritidseiendom, som typisk omfatter hytter, sommerhus og leilighetskompleks bygget utelukkende for fritidsformål. Statens strømstøtte gjelder kun for primærbolig, der du bor, og for sekundærbolig. Strømstøtten det er snakk om i dette tilfellet, er det boligutvikleren selv som har valgt å stå for.
– Når Støre og Vedum ikke vil gi strømstøtte, så gir vi i Fritidsbygg AS strømstøtte til de som kjøper hytte av oss i september, oktober og november. Strømstøtte gis med inntil 3.000 kroner pr. måned i ett år. Enkelt og greit, sier Jan Daland, daglig leder i Fritidsbygg AS.
– Hvorfor tilbyr dere egenfinansiert strømstøtte?
– Det er for å trigge interesse. Du får ikke strømstøtte av staten – dette er min versjon av strømstøtte. Jeg gikk på rulleski på fjellet og funderte på hva jeg kunne gjøre, og så dukket denne ideen opp, sier Daland.
Du får ikke strømstøtte av staten – dette er min versjon av strømstøtte. Jeg gikk på rulleski på fjellet og funderte på hva jeg kunne gjøre, og så dukket denne ideen opp.Jan Daland i Fritidsbygg AS
En del av markedsføringen
Fritidsbyggs ordning er skrudd sammen slik at hvis du har 1.500 kroner i strømutgifter en måned, da får du 1.500 kroner i strømstøtte av selskapet. Er strømregningen på 4.000 kroner, får du dekket 3.000 kroner.
– Er det god butikk for dere?
– Det er en del av markedsføringen vår, og kommer fra budsjettet tilegnet markedsføring. Vi gir litt for å få et salg, sier Daland.
– Er det fordi dere frykter å ikke få solgt i dette markedet?
– Nei, jeg er ikke så redd for det. Jeg vet at det kommer litt i bølgedaler. Strømmarkedet er litt ute av kontroll nå, men kommer strømmen mer under kontroll, da løsner det opp igjen.
– Merker dere at kjøpere er spesielt opptatt av strømutgifter nå?
– Ja, folk er opptatt av strøm generelt, uansett hvilken bolig det er snakk om.
Flytte på hytta?
Hyttene som omfattes av Dalands private strømstøtteordning ligger på Bortelid i Agder, har en størrelse på mellom 90 og 120 kvadratmeter og prises til litt over tre millioner. De kan også reguleres som boliger, ifølge utbyggeren.
– Åseral kommune stiller seg positiv til at folk kan melde flytting og bo på hytta. Men da må du gjøre det også. Å få omklassifisert din primærbolig til sekundærbolig, og det det innebærer med tanke på skattegrunnlag og formuesverdi på eiendommene, sier Daland.
Nettopp hva hytter er regulert som har fått fornyet oppmerksomhet som følge av de høye strømprisene. Sekundærboliger, eiendommer som hverken er primærbolig eller fritidsbolig, ser nemlig ut til å utløse strømstøtte fra staten.
“Alle boliger som fremtrer som en helårsbolig, men som du ikke bor i, er sekundærbolig. Det har altså ingen betydning i forhold til formuesskattereglene at vedkommende bolig brukes som din fritidseiendom,” skriver Skatteetaten på sine nettsider. En effekt av dette er at flere helårsboliger som også er velegnet til fritidsbruk averteres med strømstøtte.
En av disse befinner seg i Nordtveitgrend, rundt halvannen times kjøring sør for Bergen. Her har man tilgang til fine turområder, bade- og fiskeplasser, men megler Alexander Olsen i Eiendomsmegler Vest forteller at selger tidligere har benyttet boligen som helårsbolig og og mottatt strømstøtte for den. Ifølge Olsen har det ikke vært noen voldsom pågang fra potensielle kjøpere etter hytter som kan kvalifisere til strømstøtte, men at temaet har blitt bragt på banen.
– Vi har hatt ute et par helårsboliger som også kan være velegnet som fritidsboliger, fordi de har kai og slike ting. Der er det flere som har villet forsikre seg om at de er registrert som helårsboliger før de tok skrittet fullt ut, på grunn av strømstøtten, sier han.
Også for en 150 kvadratmeter stor hytte på Høydalsmo i Telemark er det på Finn.no reklamert med “strømstøtte” i annonsetittelen. Lengre ned i nettannonsen står det at “eiendommen er tidligere boligeiendom” og “kommunen er pos [positiv, red.anm.] til tilbakeføring til bolig om man ønsker å bo på eiendommen”.
Grønn omstilling
Andre glupe hoder har i stedet valgt å reklamere for alternative, mer “kostnadsvennlige” strømkilder for å tiltrekke kjøpere. Også denne ligger på Høydalsmo i Telemark. Hytta er på 57 kvadratmeter, priset til snaut 2,5 millioner, og annonsen på Finn.no lokker med ord som “kostnadsvennlig” og “solcellepanel” i tittel. Lengre ned i annonsen beskrives det at “hytta har solcellepanel som med 12 volt anlegg gir belysning og stikkontakter i alle rom”.
Å fokusere på andre energikilder tror Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret kan være en ny trend for hyttefolket.
– Det finnes vel ikke noen hytteeiere som ikke vil gjøre energitiltak nå. Det vi ser nå, er starten på en grønn omstilling av hytte-Norge. Vi vil nå se en kraftig vekst av nye solcellepaneler og varmepumper på hytter over hele landet.
Det vi ser nå, er starten på en grønn omstilling av hytte-Norge. Vi vil nå se en kraftig vekst av nye solcellepaneler og varmepumper på hytter over hele landet.Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Tross strømkrise viser rykende ferske tall fra Prognosesenteret denne måneden at hyttedrømmen fortsatt lever i beste velgående. Antall norske husholdninger som planlegger hyttekjøp er ned fra ni prosent i fjor, til syv prosent i år. Men dette er fortsatt nesten dobbelt så høyt som før pandemien, da det var rundt fire prosent. Ifølge Øye er det fortsatt et rekordhøyt nivå at rundt 170.000 husholdninger planlegger å kjøpe hytte i Norge.
– Hyttedrømmen er ikke borte. Vi glemmer demografien på hyttekjøperne. De er 45 til 55 år, den største aldersgruppen vi har, og gruppen som er minst rentesensitiv.
– Blir paff
Men selv om mange nordmenn fortsatt planlegger å kjøpe hytte, viser salgstallene en nedgang etter pandemien.
– Omsetningen på hytter har stupt. Den er 30 prosent ned på brukthytter, og det har vært en halvering av nysalget så langt i år kontra samme periode i fjor. Men det er fortsatt prisvekst på 10–12 prosent. Hytter i det lavere prissegmentet stopper opp, mens hyttene i det høyere segment går opp, forteller Øye.
Han er selv oppgitt over den nye strømstøtten.
– Jeg blir litt paff over diskusjonen blant politikere og byråkrater. De fremstiller hytta som et luksusgode. Det er ikke et luksusgode i Norge. Folk har råd til hytte fordi norsk økonomi har gått som en kule i mange år. Det er frivillig hva folk bruker pengene sine på. Noen reiser utenlands, andre legger seg til dyre og dårlige vaner. Hyttefolk har ikke bedre råd enn andre. Hver tredje hytteeier er pensjonist, og ytterligere en tredel har arvet sine hytter. Samfunnsøkonomisk er det dessuten en klar fordel at så mange som mulig bruker sine penger her hjemme og ikke på en bar under fjerne himmelstrøk.
