Anklager kommunen for saksbehandlingsfeil

Flere avslag til tross, Norges rikeste kvinne, Else Helene Sundt, fortsetter ufortrødent kampen for å få oppføre en gigantisk drømmebolig på Bygdøy. Nå skal også politikerne få si sitt.

Kjemper for boligdrøm: Else Helene Sundt har kjøpt eiendommer i 12 år og slåss videre for sin drømmebolig på Bygdøy.  Foto: sundt-as.no
Eiendom

Skipsrederarvingen har brukt tolv år og over 110 millioner kroner på å kjøpe tre eiendommer ved sjøen på Hukodden på fasjonable Bygdøy i Oslo. Eneboligene med tilhørende garasjer i Christian Frederiks vei 6C, 6D og 6E ønsker hun å rive og erstatte med et palass av et hus. Oslo kommune sier ja til rivingen, men hittil har Sundt fått avslag på sine byggesøknader for den nye boligen. Denne skulle etter planen ha et bruksareal på over 1.000 kvadratmeter og utendørs svømmebasseng. Også en søknad om en mindre bolig har blitt avslått av kommunens folk.  

Nå har Sundt sendt inn en klage via sine advokater i Schjødt, hvor man hevder at kommunen begikk saksbehandlingsfeil da den landet på et “nei” til planene hennes. Sundt & co. er heller ikke enige i det materielle grunnlaget for avslaget. Dette handler om visuelle vurderinger av nybygget, dispensasjon for plassering utenfor byggegrenser og spørsmål om bevaring av områdets grønne preg. 

Saksbehandlingsfeilen beskrives som at Sundt ikke fikk veiledning i hvordan hun skulle oppfylle kravene da hun fikk avslag første gang. Hadde kommunen gått i dialog slik at hun hadde fått veiledning, ville hun kunne ha justert den nye søknaden i tråd med dette, påstår hun. Når det ikke skjedde, bør kommunens vedtak anses som ugyldig, argumenterer Schjødt-partner Martin Støren på vegne av Sundt.

Ser til redernabo

Avslaget fra Plan- og bygningsetaten i Oslo skyldes blant annet at byggeplanene “målt opp mot eksisterende bebyggelse i nærområdet, ikke sikrer kvalitet i utformingen på en slik måte at områdets åpne og grønne preg blir ivaretatt” samt at tiltaket heller ikke er i “samsvar med formål i reguleringsplanen”. Dette mener Sundt er helt feil, og fremholder at hennes byggeplaner tvert imot vil reversere fortettingen i området og harmonere godt med det store nabohuset, Strømsborgveien 46 B. Her bor angivelig skipsreder John Fredriksens døtre, Cecilie og Kathrine, når de er i Norge.

Men Oslo kommune sier de ikke ønsker flere gigantiske hus i området, og mener nye bygg på tomten bør være omtrent som de tre husene Sundt har fått tillatelse til å rive. Kommunen anbefaler derfor at de tre tomtene utvikles innenfor anviste grenser for bebyggelse, som er på henholdsvis omlag 212, 145 og 162 kvadratmeter bebygd areal. At Fredriksens hus er så stort skyldes at det ble bygget langt tilbake i tid, påpeker kommunen, og argumenterer videre for at dette bygget ikke kan være retningsgivende for bygging i dag. Kommunen mener også at det ikke er riktig å gi Sundt dispensasjon for noen av de aktuelle byggegrensene i reguleringsplanen for området. 

Tre tomter: Sundt har brukt 12 år og 110 millioner kroner på å tilegne seg disse tre tomtene i Christian Fredriks vei på Bygdøy i Oslo, som rommer tre eneboliger, fire uthus og to garasjer. Foto: Saksinnsyn, Oslo kommune

Vil strekke seg

I klagen gir Sundt uttrykk for at hun er villig til å strekke seg for å imøtekomme kommunens innvendinger ved å dempe bruken av vinduer mot sjøen, hvilket Plan- og bygningsetaten i utgangspunktet mente ble for voldsomt. Sundt gir også uttrykk for at hun ønsker dialog med myndighetene parallelt med behandlingen av klagen, og at hun ved behov vil sende inn en revidert byggesøknad. 

For å spare tid og ressurser ber hun plan og bygg om å vurdere å oppheve eller omgjøre vedtaket, slik at partene kan fortsette dialogen i byggesaken, eventuelt i ny byggesak etter revidert søknad. Hvis kommunen stiller seg positiv til denne fremgangsmåten og vil opprette dialog, vil Sundt vurdere å trekke klagesaken, skriver hennes advokater.

Men i dokumentene som etaten har utarbeidet og sendt til byutviklingsutvalget, anbefaler byråkratene at lokalpolitikerne i Oslo ikke gir Sundt de dispensasjonene hun ønsker seg, og at man således ikke tar klagen hennes til følge. Vanlig praksis i slike saker er at politikerne følger byråkratenes anbefaling, men politikerne kan komme til et annet resultat enn fagetaten og ta klagen til følge. Saken er sendt til byrådet og byutviklingsutvalget, og vil ventelig bli behandlet i april–mai. Siste klageinstans i slike saker er Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Kapital har vært i kontakt med Sundts advokat , Schjødt-partner Martin Støren, som ikke ønsker å kommentere saken. 

Norges rikeste kvinne

Sammen med broren Christian er Else Helene Sundt arving etter skipsrederen Petter Sundt, som gikk bort i 2007. Søsknene overtok da kontrollen over investeringsselskapet Sundt AS, som ble ledet av børsens tidligere styreleder Leiv Askvig fra 2003 frem til 2019. I den perioden økte den samlede formuen fra to milliarder kroner til 16,2 milliarder kroner.

På Kapitals liste over Norges 400 rikeste ligger Else Helene Sundt på 30. plass, og hun er den høyest plasserte kvinnen på listen med en formue på 8,7 milliarder kroner.