Tidligere i høst avslo Plan- og bygningsetaten rederarvingen sin søknad om oppføring av en enebolig på 1.045 kvadratmeter som hun ønsker å bygge sentrert over tre tomter like ved den populære badestranden Huk på Bygdøy i Oslo.
Kommunen mente boligen ville fremstå fremmed med sitt “voluminøse uttrykk”, og anbefalte å utvikle de tre tomtene innenfor anviste grenser på henholdsvis 212, 145 og 162 kvadratmeter bebygd areal.
Nå i desember fikk Sundt nok et avslag fra etaten.
Får rive, ikke bygge
De tre tomtene som Sundt har brukt 12 år og 110 millioner kroner på å tilegne seg består i dag av tre eneboliger, fire uthus og to garasjer.
Eneboligene og garasjene har hun fått tillatelse til å rive, men det gjenstår å få byggetillatelse på noen av søknadene hun sender inn.
Det siste avslaget var på en søknad om å gjøre om et uthuset oppført i 1913 til en bolig på tre etasjer og bruksareal på i overkant av hundre kvadratmeter.
Den nye boligen skulle inneholde to bad, steam, stuer, kjøkken og to soverom.
For å få til dette vil Sundt ta ned et mindre eksisterende uthus og oppføre det som tilbygg til det omtalte uthuset. Fasadeendringen det er søkt om består i utskifting av vindu og dører, og oppføring av to balkonger. Det søkes også om dispensasjon til å plassere boligen utenfor de anviste grensene for bebyggelse i reguleringskartet.
"Svekker områdets karakter"
Om Sundt fikk bygge som hun selv foretrekker, ville bebygget areal på tomtene blitt redusert fra 790 m2 til 550 m2, og antall boliger ville blitt redusert fra fire til tre.
Plan- og bygningsetaten vil det ikke slik, og mener byggesøknadene “helt klart (vil) bidra til å svekke områdets karakter.”
Årsaken til at rederarvingen ikke får dispensasjon til å omgjøre uthuset til enebolig begrunner kommunen med at å omgjøre et bygg som er godkjent for oppbevaring av ved og redskap til bolig ikke tar hensyn til bestemmelsen om plassering av bebyggelse.
I avslaget skriver kommunen at eksisterende uthus er ment å være et supplement til boligene. Selv om det i denne saken handler om å bruke eksisterende bygningsmasse vil endret bruk fra uthus til boligformål bidra til å svekke verdifulle arealer gjennom økt bruk, fordi tilrettelegging for bolig også må tilfredsstille krav til oppholdsareal utendørs og parkering.
Plan- og bygningsetaten oppfordrer igjen Sundt til å utnytte tomtene sine innenfor planens anviste grenser for bebyggelse.
Vil ha ny brygge
Sundt har også søkt om å rive én av to steinbrygger på eiendommen, og utvide den gjenværende til å bli dobbelt så stor.
Bryggene er å finne i historiske kart tilbake til 1938. Fredningsforskriftene for Huk kulturminne gjelder for området. Bryggesøknaden er fortsatt under behandling.
Kapital har tidligere skrevet at tomtene til sammen er på over syv mål. Hun kjøpte den første for 24 millioner kroner som 30-åring i 2009. Her ligger et hus som ble bygget for prinsesse Astrids datter og tegnet av arkitekt Eivind Eriksen.
I 2020 kjøpte hun så Christian Frederiks vei 6D og 6E for til sammen 87,5 millioner.
Norges rikeste kvinne
Sammen med broren Christian er Else Helene Sundt arving etter skipsrederen Petter Sundt, som gikk bort i 2007. Søsknene overtok da kontrollen over investeringsselskapet Sundt AS, som ble ledet av børsens tidligere styreleder Leiv Askvig fra 2003 frem til 2019. I den perioden økte den samlede formuen fra to milliarder kroner til 16,2 milliarder kroner.
På Kapitals liste over Norges 400 rikeste er Else Helene Sundt den høyest plasserte kvinnen, med en formue på 8,7 milliarder kroner.
