Tranmæl regnes for å være en bauta i norsk arbeiderbevegelse i det 20. århundre. I 1953 gav Arbeiderpartiet ham en hytte i Maridalen i anledning hans runde dag og inntog i pensjonisttilværelsen. Tranmæl svarte med å legge hytta i en stiftelse, slik at den kunne bli et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kunne “komme sammen i ro og kameratslige former”. Nå har Arbeiderpartiet besluttet å oppløse stiftelsen og selge hytta, som har en anslått verdi på minst 2,5 millioner kroner.
Salget av “Martinhytta” har skapt kraftige reaksjoner og satt sinnene i kok. Saken involverer toppnivået i dagens arbeiderbevegelse. Politikere, Riksantikvaren og organisasjonen Maridalens Venner har kommet sterkt på banen. Mer om det senere.
Først til jusen: Oslo Arbeiderparti har engasjert Dæhlin Sand Advokatfirma for å tale sin sak. I deres vurdering konkluderer partner Pål Martin Sand med at stiftelsen som eier hytta kan oppløses, fordi det er for lite penger til drift og vedlikehold og at hytta pr. dags dato er “unyttig” med tanke på formålet. Professor Tore Bråthen ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI er helt uenig.
– Jeg synes ikke deres argumentasjon på noen måte er overbevisende, og det skinner igjennom at Arbeiderpartiet bare ønsker seg pengene fra et salg, sier Bråthen til Kapital.
– Ganske drøyt
Professoren peker på at vilkårene for å oppheve stiftelser er svært strenge og kan ikke se at disse i praksis er oppfylt. Han viser til en nokså fersk, liknende sak fra Stiftelsesklagenemnda der resultatet ble at opphevelse ikke kunne skje.
– Stiftelsen for Martinhytta har aldri hatt et fungerende styre som har gjort jobben sin. Nå bruker man dette som kronargumentet for at stiftelsen må oppheves, og det er prinsipielt ganske drøyt, sier Bråthen.
Det kan ikke være slik at styret i stiftelser bare kan slutte å fungere, og at vilkårene for opphevelse dermed er oppfylt, påpeker han. Ifølge Stiftelsestilsynet er stiftelsen uregistrert, hvilket også er kritikkverdig, ifølge Bråthen.
Stiftelsen for Martinhytta har aldri hatt et fungerende styre som har gjort jobben sin. Nå bruker man dette som kronargumentet for at stiftelsen må oppheves, og det er prinsipielt ganske drøyt.Tore Bråthen, jusprofessor Handelshøyskolen BI
– Dette var det styrets oppgave og plikt å få orden på. Stiftelsen har i realiteten ikke hatt noe styre. Styrets oppgaver har blitt lagt til Samarbeidskomiteen i Arbeiderpartiet, og hytta har nok i realiteten blitt betraktet som en eiendel for Arbeiderpartiet.
– Hvilket den ikke er?
– Nei, det er helt grunnleggende at stiftelser er selvstendige. Stiftelsesloven krever at stiftelsers eiendeler skal holdes adskilt fra andre eiendeler. Man pleier å si at stiftelser eies av sitt formål. Arbeiderpartiet og stiftelsesstyret har ikke fulgt stiftelsesloven på dette punktet, sier jusprofessoren.
Og det er ikke noen hvem-som-helst som har bekledd styreposisjonene i den aktuelle stiftelsen. Etter Tranmæls ønske skulle Aps leder, LOs leder og redaktøren for Arbeiderbladet/Dagsavisen ivareta stiftelsens formål. I høst meldte Avisa Oslo at Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har søkt om å oppløse stiftelsen med henblikk på salg.
Angrep og løgner
Initiativet falt ikke i god jord hos Maridalens Venner, som siden 1998 har leid hytta mot å sørge for vedlikehold av bygningsmassen. Hytta ligger på fire mål festetomt, har en grunnflate 55 kvadratmeter, samt et tilbygg på ni kvadratmeter og et anneks på 14 kvadratmeter. Nå har Maridalens Venner måttet levere tilbake nøklene til Ap.
– Jeg må innrømme at denne saken har tatt på. Vi har jo tross alt tatt vare på denne hytta i snart 30 år, og tatt hele det økonomiske ansvaret i 25 år, i den tro at arbeiderbevegelsen satte stor pris på det. Og så er takken at de vil selge, at de argumenterer for at hytta ikke har verneverdi, og at vi blir møtt med angrep og løgner, sier leder Tor Øystein Olsen i Maridalens Venner.
Vi har jo tross alt tatt vare på denne hytta i snart 30 år, og tatt hele det økonomiske ansvaret i 25 år, i den tro at arbeiderbevegelsen satte stor pris på det.Tor Øystein Olsen, Maridalens Venner
Han synes for eksempel det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet bruker utgifter til nytt elektrisk anlegg som argument for å oppløse stiftelsen, når de må vite at Maridalens Venner og entreprenør Thor Furuholmen nylig har brukt 180.000 kroner på å bytte ut hele elanlegget i hytta og anskaffet godkjent do.
Byantikvaren i Oslo, som har satt hytta på gul liste, er ikke de eneste som beskylder Arbeiderpartiet for ikke å ta vare på sin egen historie.
– Jeg synes det er veldig rart at Arbeiderpartiet ikke vil huske og hedre sine røtter i norsk politisk historie, sier Odd Einar Dørum, første varamedlem for Venstres bystyregruppe i Oslo.
Som tidligere justisminister la han i 2004 Stiftelsestilsynet til Lotteritilsynet i Førde for å kontrollere og overvåke de om lag 6.500 stiftelsene i Norge.
Hernes opprørt
Også fra egne rekker møter Arbeiderpartiet sterk motbør. I et brev til stiftelsens styre argumenterer tidligere minister i flere Ap-regjeringer, professor Gudmund Hernes, heftig mot nedleggelse og salg. Han mener stiftelsens styre har forsømt sin oppgave, og at denne forsømmelsen ikke kan brukes som argument for å oppløse stiftelsen og overføre kapitalen et annet sted.
– Det Martin Tranmæl overhodet ikke forestilte seg – eller kunne forestille seg – var at Stiftelsens styre, utgått av arbeiderbevegelsens tre hovedpilarer, ikke ville ivareta stiftelsens formål, skriver Hernes.
Det Martin Tranmæl overhodet ikke forestilte seg – eller kunne forestille seg – var at Stiftelsens styre utgått av arbeiderbevegelsens tre hovedpilarer ikke ville ivareta stiftelsens formål.Gudmund Hernes, tidligere Ap-statsråd
Han har mange forslag til hvordan hytta kunne blitt brukt etter Tranmæls intensjon, og ser utvilsomt behovet for å løfte frem Tranmæls gode navn og eksempel i en tid hvor Arbeiderpartiet noterer rundt 15 prosent oppslutning på meningsmålingene.
– I dagens situasjon er det nyttig å se både bakover og utover. Mer enn det: Det er også nyttig å se på de deler av partiet som, i en periode med fallende oppslutning, faktisk har medgang – og ikke minst lære av de arbeidsformer som har bidratt til det, holder Hernes frem.
Han viser til at Trond Giske og Nidaros Sosialdemokratiske Forum med suksess nylig hyllet Martin Tranmæl gjennom å arrangere “Tranmæl-festivalen” i slutten av oktober i fjor, i kontrast til sentralledelsen i partiet som vil likvidere stiftelsen og selge Martinhytta til høystbydende.
Frykter formuende eier
Kilder som kjente til Tranmæl peker på at Ap-agitatoren og pressemannen var en meget prinsippfast person og ville eie minst mulig. Samtidig antas det at han trolig ville ha rotert i graven om hytta han gav bort – til glede for arbeiderbevegelsens tillitsmenn – skulle bli solgt til en formuende nordmann som ønsket seg en hytte til bruk når han eller hun ikke orker å kjøre til fritidsboligen på Hafjell eller i Blindleia. En annen tenkbar mulighet er at godseier Carl Otto Løvenskiold blar opp og legger hytta under sitt imperium av skogseiendommer. Trolig intet drømmescenario for Tranmæl det heller.
I siste runde har Riksantikvaren dukket opp, etter å ha blitt varslet av Byantikvaren, og vil vurdere fredning av hytta. Det trenger ikke være nedslående nytt for Arbeiderpartiet. I 2017 konkluderte en rapport fra analysehuset Menon Economics med at verneverdi øker markedsverdier og at mange er villige til å betale mye for å eie et kulturminne.
– Vi vurderer hytta som et viktig kulturminne etter en av arbeiderbevegelsens svært betydningsfulle lederskikkelser og et symbol for arbeiderbevegelses posisjon og kultur i etterkrigstiden, sier riksantikvar Hanna Geiran til Kapital.
Hun mener hytta, som ble tegnet av arkitekt Knut Knutsen, er interessant også arkitektonisk.
Vi vurderer hytta som et viktig kulturminne etter en av arbeiderbevegelsens svært betydningsfulle lederskikkelser og et symbol for arbeiderbevegelses posisjon og kultur i etterkrigstiden.Hanna Geiran, Norges riksantikvar
– Den er svært godt bevart, autentisk og har ikke vært gjenstand for mange endringer. Den er derfor også et spennende og interessant kulturminne, sier Geiran, som sier hennes folk nå sonderer og finner ut mer om hytta før de skal ha et møte med avviklingsstyret i stiftelsen.
Riksantikvaren har ikke konkludert, men mye ligger til rette for fredning.
– Denne hytta passer godt inn i vår fredningsstrategi, som nettopp har kulturminner knyttet til demokrati og samfunnsutvikling som et av våre prioriterte områder, sier Geiran.
Det er assisterende partisekretær Mari Aaby West som leder avviklingsstyret og holder i saken for Arbeiderpartiet. Hun motsetter seg fredning og argumenterer i brev til Riksantikvaren med at Tranmæls personlige hytte i Bærumsmarka, som ble gitt i arv til Tranmæls niese og hennes familie, har hatt større historisk betydning som politisk arnested enn hytta i Maridalen, og at midlene fra Martinhytta vil bli brukt på andre, mer tidsriktige møteplasser som arbeiderbevegelsen i dag benytter.
Ifølge seniorrådgiver Jo Huus har Stiftelsestilsynet ennå ikke tatt noen beslutning på om de vil etterkomme avviklingsstyrets ønske om å slette den aktuelle stiftelsen. I 2022 mottok tilsynet 164 søknader om opphevelse, og 147 stiftelser ble i løpet av året slettet fra Stiftelsesregisteret.
