Det var i november i fjor at Statsforvalteren i Oslo og Viken tok til følge Stenshagens klage på kommunens bøter. Disse var igjen et resultat av en langvarig krangel om ulovlige terrengendringer ved investorens eiendom i Admiral Børresens vei 18 på Bygdøy, som flere ganger har vært omtalt i Kapital.
“Sett hen til (...) at tiltakshaver har utført omfattende tilbakeføringsarbeider på eiendommen, mener Statsforvalteren at vedtakelsen av de nye tvangsmulktene, med den størrelsesorden på beløpene som er fastsatt, vil være uforholdsmessig,” heter det i Statsforvalterens vedtak.
I den påfølgende korrespondansen mellom myndighetene og Stenshagens advokat, Terese Negaard Sørli i Haavind, fremkommer det at avgjørelsen har betydd en god slump penger på milliardærens allerede velfylte konto. Kommunen har nemlig måttet tilbakebetale 742.000 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter. På toppen kommer i overkant av 77.000 kroner i advokatkostnader, som Statsforvalteren tilkjente Stenshagen på tampen av fjoråret.
“Vi har ingen kommentar utover at vi er godt fornøyd med å ha fått fullt medhold hos Statsforvalteren. Tilbakeføringsarbeidene ble fullført i fjor sommer, og vi har holdt Plan- og bygningsetaten orientert om dette. Vi avventer fortsatt kommunens endelige bekreftelse på at saken kan avsluttes,” skriver Sørli i en epost til Kapital.
Langvarig krangel
Striden startet for over seks år siden, da Stenshagen fikk gjort utendørs arbeid på den aktuelle eiendommen. Dette innebar planering og heving av terrenget for å anlegge plen. Kommunen mente terrengendringen var ulovlig, og viste til forbudet mot tiltak innenfor 100-metersbeltet.
Stenshagen anførte at han hadde trodd at arbeidet ikke var søknadspliktig. Han søkte ettergodkjenning, men fikk avslag, og også senere klager ble avvist. Som et resultat ble han beordret til å tilbakeføre terrenget, herunder å fjerne duker, fyllmasse og plen. Kommunen vedtok ved flere anledninger tvangsmulkter i saken.
Milliardæren måtte etter hvert bite i det sure eplet og føye seg etter kommunens pålegg. Det ser imidlertid ut til å ha oppstått uenighet om det var dokumentert at eiendommen faktisk var tilbakestilt sommeren i fjor. Kommunen konkluderte med at tiltaket kun var delvis rettet, at det fortsatt var et ulovlig forhold på eiendommen og dermed grunnlag for å kreve inn tvangsmulktene.
Kritikk mot kommunen
Saken havnet til sist hos Statsforvalteren, som i brevet fra november påpeker flere uheldige sider ved kommunens behandling, blant annet sen tilbakemelding og tvetydig kommunikasjon. Statsforvalteren skriver at det, ut fra tilbakemeldingen Stenshagen fikk, er forståelig at han avventet før han eventuelt tok initiativ til ytterligere tilbakeføringsarbeider.
“Ut fra sakens dokumenter finner Statsforvalteren det ikke tvilsomt at tilbakeføringsarbeidene er utført etter beste skjønn i den hensikt å oppfylle pålegget. Vi bemerker at tvangsmulkter er et virkemiddel for å få tiltakshaver til å oppfylle et pålegg om retting. Formålet med tvangsmulkter er at disse skal virke som et oppfyllelsespress. Korrespondansen i saken viser at tiltakshaver har hatt intensjon om å etterkomme pålegget innen fristene for tvangsmulktene som ble vedtatt,” heter det.
Ressurskrevende
I en epost til Kapital, som ble mottatt etter at det aktuelle magasinet gikk i trykken, skriver enhetsleder Astrid Marie Myhr i Plan og bygningsetaten at kommunen mente at tilbakeføringsarbeidene ikke var fullført da de var på befaring i fjor sommer. Det skal da ha manglet mellom 25 og 36 lastebillass med masse. Dermed krevde de inn tvangsmulktene.
“Statsforvalteren var av den oppfatning at eier av Admiral Børresens vei 18 var i god tro da han informerte kommunen om at han hadde tilbakeført den ulovlige terrengendringen. Kommunens vurdering var at så lenge det manglet tilbakeføring av mellom 25-36 lastebillass masse, så var dette ikke åpenbart. Statsforvalterens konkluderte annerledes, og det tar vi til etterretning”, skriver hun videre.
Myhr påpeker at kommunen har begrensede ressurser og mange saker å håndtere.
“Denne ulovlighetssaken har pågått i over seks år og krevd store offentlige ressurser. Vi har forsøkt å besvare henvendelsene så godt vi kan ut fra ressurssituasjonen. Vi ser frem til å avslutte saken så raskt som mulig, når vi har tilstrekkelig dokumentasjon på tilbakeføringen.”
