<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Casher inn suverent mest

Therese Johaug gir seg på topp og har gått inn over 18 millioner i prispenger i løpet av den 15 år lange karrieren. Men det er alpinistene som troner øverst på lønnstoppen.

Strålende sesong: Aleksander Aamodt Kilde vant pokalen som beste Super-G-kjører denne vinteren. Det betaler seg godt i kroner og øre. Foto: Nicolas Tucat/AFP/NTB
Inside

Det er klasseforskjell på prispengene som deles ut fra Det internasjonale skiforbundet (FIS) til utøverne som gjør det aller best med ski på beina – det være seg nedover eller bortover, med eller uten børse på ryggen.

– Internasjonalt er alpint mest verdt TV- og markedsmessig, mens hopp menn og langrenn følger deretter. Nasjonalt er bildet helt annerledes, her er langrenn mest verdt, forteller kommunikasjonssjef Espen Graff i Norges Skiforbund. 

De særnorske interessene spiller imidlertid ingen rolle når det deles ut prispenger i verdenscupen. Her har Therese Johaug gått inn til sammen 18,5 millioner kroner etter at hun mottok sine første premiekroner i 2007, men summene det konkurreres om i alpint er på et helt annet nivå enn i både langrenn og hopp.

Internasjonalt er alpint mest verdt TV- og markedsmessig, mens hopp menn og langrenn følger deretter.
Espen Graff, Norges Skiforbund

Vinnerne av de fleste alpine konkurransene stikker av med 45.000 sveitsiske franc, tilsvarende ca. 425.000 kroner. I Kitzbühl slår de virkelig på stortromma og deler ut over en million kroner til vinnerne. De fire siste sesongene har tirolerbyen vært i særklasse blant de alpine arrangørene, og det kunne Alexander Aamodt Kilde glede seg over da han i år vant det ene utforrennet i Die Streif.

Den samlede premiepotten i hvert renn for alpinistene er på 1,1 millioner kroner. Til sammen deler FIS ut 50 millioner kroner i prispenger til skisportens adel, fordelt på de 30 beste i hvert renn.

Norsk på pallplassene

Sveitsiske Marco Odermatt vant verdenscupen i alpint sammenlagt, og cashet inn til sammen 5,5 millioner kroner i prispenger, men på de neste pallplassene er det norsk. Etter Kilde kjørte Henrik Kristoffersen seg opp som nummer tre i sammendraget, takket være en meget sterk avslutning på sesongen. Dette resulterte i tre millioner kroner til nordmannen.

Lucas Braathen og Atle Lie McGrath kjørte også inn over millionen, og mottok henholdsvis 1,5 millioner og 1,3 millioner kroner i rene prispenger. McGrath hadde også en solid avslutning, blant annet med seier i det aller siste slalåmrennet i franske Meribel.

Blant de kvinnelige norske alpinistene var bredden i toppen langt dårligere denne sesongen, men Ragnhild Mowinchel var unntaket. Hun avsluttet også sesongen med en seier og endte med å kjøre inn tett oppunder 1,4 millioner kroner.

Røiseland over to millioner

Skiskyting er en annen gren som er populær på det europeiske kontinentet, og det gir også utslag i premiepotten, selv om det ikke kan sammenlignes med suksess i alpinbakken. En seier i verdenscupen med børse på ryggen gir 15.000 euro, drøyt 140.000 kroner. Med en lang og nærmest uavbrutt sesong i toppen av resultatlistene har det gitt Marte Olsbu Røiseland et solid løft på prispengekontoen.

Traff blinken: Marte Olsbu Røiseland var sesongens beste kvinnelige skiskytter fra første til siste blink og sikret seg over 2,4 millioner kroner i prispenger. Foto: Terje Bendiksby/NTB

Der det internasjonale skiforbundet er åpne om prispengene, har skiskytterforbundet så langt holdt de samlede tallene skjult. Våre regnestykker er derfor basert på de beste plasseringene i 21/22-sesongen, og for Røiseland snakker vi da om en samlet “inntekt” fra kilometer og blinker på over 2,4 millioner kroner. I tillegg til å være suveren vinner av verdenscupen tok også Røiseland en rekke medaljer i OL, men OL-medaljer blir ikke forvandlet til klingende mynt på samme måte. 

Sturla Holm Lægreid ble nummer to i herreklassen og gikk inn over 1,4 millioner kroner i prispenger, mens Vetle Sjaastad Christiansen endte sesongen med om lag en million kroner. Vi er vant til å finne brødrene Bø høyt på resultatlistene, men for Johannes Thingnes Bø var høydepunktet tre individuelle gull under Beijing-OL. Hans cut etter årets verdenscupsesong ble cirka 500.000 kroner, mens broren Tarjei traff langt bedre med en sum på nærmere 900.000.

Blant de andre kvinnelige skiskytterne cashet Tiril Eckhoff inn cirka 800.000 kroner.

Granerud øverst i bakken

I hoppbakken skiller duoen Halvor Egner Granerud og Marius Lindvik seg ut denne sesongen. Begge deltok i den siste verdenscuphelgen i Planica, og der gjorde Lindvik det klart best med seier på avslutningsdagen. Men det var Granerud som kom hårfint best ut når vi summerer opp prispengene. Hopperen fra Asker endte sesongen med om lag 1,4 millioner kroner, mens Lindvik stoppet på drøyt 1,3 millioner. 

Silje Opseth var best av de kvinnelige hopperne med en sum på cirka 350.000 kroner.

– Når det gjelder økonomien til den enkelte utøver, kommer inntektene fra premiepenger, individuelle sponsoravtaler og stipend fra Olympiatoppen, sier Graff. 

– Tidligere fikk landslagsløperne i langrenn et årlig stipend, men dette ble fjernet mot at utøverne fikk frigjort et sponsormerke på konkurransedressen.

Passerte to millioner

Blant langrennsløperne kom Johannes Høsflot Klæbo klart best ut av årets sesong. Vinneren av verdenscupen i langrenn i 2021/22 sopte til sammen inn om lag 1,4 millioner kroner. Han hadde en enda bedre vinter for tre år siden, da han gikk inn to millioner kroner i prispenger. Men hvis vi plusser på 750.000 kroner fra seieren i vinterens Tour de Ski, har Klæbo også i denne sesongen passert to millioner kroner. Totalt har han gått inn cirka 8,5 millioner kroner i sin skikarriere, hvis vi holder Tour de Ski utenfor.

Avsluttet med seier: NM-gull gir dårlig med inntekter, men 80 seire i World Cup har vært med på å skaffe Therese Johaug nesten 20 millioner kroner i prispenger fra FIS. Foto: Terje Pedersen/NTB

Therese Johaug ble slått av Natalja Neprjajeva denne vinteren og endte sesongen med 850.000 kroner i prispenger, mens russeren stakk av med drøye 1,1 millioner. Heidi Weng ble nest best av de norske kvinneløperne, med 500.000 kroner i “årslønn” fra FIS, men hun fikk også 300.000 kroner for sin tredjeplass i Tour de Ski. Weng har til sammen gått inn cirka 11 millioner kroner i prispenger de siste ti årene.

Av de øvrige norske herreløperne må vi et par hakk ned fra pallen for å finne en kvintett som alle ligger i sjiktet pluss minus 300.000 kroner. Her finner vi Erik Valnes, Didrik Tønseth, Simen Hegstad Krüger, Håvard Solås Taugbøl og Martin Løwstrøm Nyenget. Sistnevnte vant den avsluttende femmila i Holmenkollen.

Sjur Røthe og Pål Golberg endte lenger nede på resultatlistene – og på pengelisten – i årets sesong, men etter Klæbo er det disse to av dagens aktive løpere som har dratt inn mest prispenger i løpet av karrieren. Røthe er foreløpig oppe i cirka 3,3 millioner kroner, mens tallet for Golberg er 2,8 millioner.