Røkkes Lugano

I tillegg kan 64-åringen, når han ikke farter verden rundt, nyte et vakkert og sjarmerende “hjemmeområde” på grensen mellom Sveits og Italia. Byen med om lag 100.000 innbyggere, hvorav 25.000 expats eller utlendinger, beskrives som liten og pittoresk med et høyst innbydende omland.

– Jeg har valgt Lugano som mitt nye bosted – det er hverken billigst eller har de laveste skattene, men det er til gjengjeld et flott sted med en sentral beliggenhet i Europa, skrev Røkke da han detonerte flyttebomben i et brev til aksjonærer og ansatte. Hvor dyrt det blir skattemessig, avgjøres gjerne gjennom forhandlinger med innflytteren og styret i kantonen man velger å slå seg ned i. 

Ifølge Finansavisen beskatter Lugano personlig inntekt opptil 38 prosent, mens høyeste formuesskattesats er på 0,43 prosent. Denne varierer imidlertid mye. Etter Røkkes flytting har et tredvetalls nordmenn fulgt etter til alpelandet som er rangert som verdens femte største skatteparadis – og allerede huser 5.000 nordmenn.

Lugano, i den italienskspråklige kantonen Ticino, er også kjent som “Sveits’ Monte Carlo”, fordi de varme somrene trekker til seg mange kjendiser og velstående forretningsfolk. Regionen har følgelig mange tilbud som passer for de som ikke må snu på krona eller sveitser francen. Det gjelder forsåvidt hele fjell-landet. 

Med de rådende valutaforhold (100 sveitsiske franc tilsvarer 1.100–1.200 kroner) er dette ikke stedet å besøke med stramt budsjett. I 2015 gjorde francen et hopp og steg nesten 20 prosent mot norske kroner over natten da den sveitsiske sentralbanken fjernet “taket” på hvor mye landets valuta kunne stige mot euro.

Stjernedryss

Men er man skatteflyktning, eller på annet vis nyter av en romslig økonomi, kan man gladelig velge å menge seg med fiffen i det sydlige Sveits. Der kan man for eksempel frekventere fire femstjernershoteller og like mange restauranter med en eller flere stjerner i Michelin-guiden. Mer om disse litt senere. 

Vin er naturligvis viktig på grensen til Italia, og rundt 30 vingårder tilbyr smaksopplevelser. To av dem er i toppklasse og anbefales varmt: Tenuta Castello di Morcote og Moncucchetto. Førstnevnte har vært i familien Giannis eie i fire generasjoner, mens vinmarkene og gården har vært kultivert svært lenge og har produsert vin helt tilbake til romersk tid. Stedet tilbyr også overnatting på rom eller suiter med ulik grad av luksus, og bunnivået er høyt! 

Vingården Moncucchetto, lokalisert midt i Lugano, gjennomførte i 2009 et spektakulært byggeprosjekt, tegnet av arkitekt Mario Botta, som forbinder den over 100 år gamle gården med fremtiden gjennom spennende arkitektur. Stedet har også selskapslokaler, arrangerer matlagingskurs og rommer en fin restaurant der hovedretten koster fra 400 til 560 kroner, eller du kan velge en femretters smaksmeny med vinpakke til 1.900 kroner pr. person. Men det er ikke noe problem å gjøre det dyrere. 

I denne delen av Europa er det tett mellom Michelin-stjernene. Restaurant Meta, Splendide Royal, Principe Leopoldo Restaurant og The View Fine Dining har alle kjempet seg til stjerne, og de tre sistnevnte er lokalisert på femstjernershoteller i byen.

Sveits-spesialist

Jørn Jensen i reiseaktøren Fram Arrangement har lang erfaring med Sveits, både som turoperatør og privat som hytteeier. Sveits-spesialisten beskriver Lugano-regionen som en sveitsisk variant av Italia.

– Vi synes det er et veldig flott sted, et “nesten-Italia”, hvor ting er ryddigere og mer på stell. Alt blir mer shabby og rotete med en gang man krysser grensen til Italia, forteller Jensen.

Og sammenligningen kan de fleste reisende gjøre selv, fordi det er vanlig å fly til Milano når man skal til Røkkes nye hjemby, alternativt kan man lande i Zürich og ta toget i tre timer til Lugano.

– Spesielt våren er flott der. Middelhavsklimaet gjør at mange reiser dit for å møte varmen fra solen og høre palmesus når vinteren er på hell. Sveitserne drar ikke, som oss nordmenn, på fjellet i påsken, de drar til steder som Lugano, forteller Jensen.

Han sier byen er fin å være i, og særlig er gamlebyen hyggelig, men at det er kombinasjonen av områdene rundt som trekker folk.

– Byene i Sveits er aldri store, og her er man omkranset av alper og flotte innsjøer, sier Jensen, som skjønner godt at nordmenn flytter dit, også av andre grunner enn å spare skatt.

– Hva med prisene og den ugunstige valutaen?

– Da jeg bodde i Sveits i fem år, stod sveitser-francen i fem kroner. Nå er den mellom 11 og 12 kroner. Når vi er på hytta vår i landsbyen Zinal i Sveits, opplever vi at mat er ubehagelig dyrt, vedgår Jensen.

– Merker dere mer oppmerksomhet om Sveits som reisemål etter all mediedekningen rundt norske skatteflyktninger?

– Oppmerksomheten er der helt klart. Det er et veldig fint land, og hvis du er skandinav, får du en fordel. Nordmenn vil få en positiv mottagelse. Vi har et godt rykte, og sveitsere føler et slags fellesskap med innbyggere i annet lite og fjellrikt land.

Fisker’ns drømmedag

Hvem sier – foruten finansminister Trygve Slagsvold Vedum – at det er kjedelig å bo i Sveits? Er man glad i å gå på tur, eller dundre i vei på terrengsykkel, er Lugano-regionen et eldorado. I tillegg er Luganosjøen mye brukt for ulike former for vannsport som SUP, kajakk og seiling. Sjøen er også trafikkert av en elektrisk ferge bygget i 1931. Denne tilbyr dagscruise til den gamle fiskerlandsbyen Gandria, en utflukt vi tipper faller i smak hos Røkke, som skrapet sammen sine første millioner nettopp som fisker i USA.

Videre har området fire kjente utsiktspunkter, som lett kan nås med taubane: Monte Brè, Monte San Salvatore, Monte Tamaro og Monte Lema. Disse er utgangspunkt for et nettverk med hele 900 kilometer med gangstier og 400 kilometer løyper for terrengsykkel, og flere ruter er tilrettelagt for elektriske terrengsykler. Bedre forhold for å kombinere røff sykling og natur finnes visstnok ikke i hele alpenasjonen, skal vi tro lokale turistmyndigheter.

Vil man heller bruke dagen på eksklusiv shopping, er Via Nassa gaten hvor betalingskortene får kjørt seg. Shoppinggaten er 270 meter lang, med svært gamle bygninger, og inneholder blant annet gullsmeder, klesbutikker samt utsalg for antikviteter og gourmetmat. 

Næringsmilder tar man på høyeste alvor i dette området, og lokale spesialiteter er oppskåret kjøttpålegg, ulike oster, risotto, polenta med kjøtt, fisk fra Luganosjøen og kake av tørt brød. Dette og mer til kan man spise på små rustikke restauranter hvor man møter både turister og lokale. Smaksopplevelser er også organisert gjennom ulike mat og vin-turer.

Etter en lang dag i fjellet eller på shopping er det deilig å slappe av på et decent hotel. I luksusbyen Lugano har fire hoteller blitt belønnet med fem stjerner: Villa Principe Leopoldo, Splendide Royal Hotel Lugano, THE VIEW Lugano og Grand Hotel Villa Castagnola Lugano. Og med tanke på prisnivået er det en fordel om Støre&Vedum ikke har skatteplyndret bankkontoen i altfor stor grad når dagen for utsjekk kommer.

Ærlig bodøværing

I likhet med Røkke har mange milliardærer gått rundt grøten i sine forklaringer på hvorfor de flyttet ut. Eiendomsmilliardær Tord Ueland Kolstad, estimert til to milliarder i formue av Kapital i fjor, vurderte først å si at han skulle flytte for å ta en master og sykle mye mountain bike, men valgte å være helt ærlig om grunnen i Aftenposten.

Han sier han ikke hadde lyst til å flytte til Sveits, han ville heller være hjemme og jobbe på hovedkontoret i Bodø.

Men formuesskatten syntes han ble for høy.

– Alle som sier noe annet, lyver eller forteller ikke hele sannheten.

Men en ferietur er sterkt å anbefale.