Per Ole Hegdahl: Alle må bidra i skatte-spleiselaget

Per Ole Hegdahl, Danske Bank. Foto: Sturlason AS Polyfoto

Arbeidsinntekter, inklusive næringsinntekter, er underlagt trinnskatt. Det innebærer at skatt på siste krone øker i takt med hvor høy inntekt du har. Hele 5 trinn, med en skatteprosent fra 1,7 prosent til 17,5 prosent, skiller laveste og høyeste trinnskatt. Har du inntekt som er lavere enn 198.350 kroner, slipper du trinnskatt, men du må likevel betale skatt i form av trygdeavgift og 22 prosent skatt på alminnelig inntekt. I tillegg har vi personfradrag og minstefradrag som gjør at denne type inntekter blir progressivt beskattet. Litt forenklet kan vi si at alle som har inntekt må betale skatt, enten inntekten er liten eller stor.

Til forskjell fra inntektsskatten slipper de med mindre og moderate formuer å betale formuesskatt. Formuesskatten er i praksis ganske flat. Enten betales ingen formuesskatt, eller så betales 1 prosent av netto formue som overstiger 1,7 millioner kroner (1,1 prosent på netto formue over 20 millioner kroner). Det samme med eiendomsskatten, som i de langt fleste kommuner er 3 promille av eiendomsskattegrunnlaget (med et bunnfradrag på 4 millioner kroner i Oslo). Arveskatten som er foreslått innført av Skatteutvalget i NOU 2022:20, er også foreslått ganske flat. Enten skal det betales 0, 6 eller 15 prosent arveskatt, alt ettersom arving mottar inntil 2 millioner kroner, mellom 2 og 3,5 millioner eller mer enn 3,5 millioner. Begrunnelsen for satser og beløpsgrenser i arveskatten er ifølge Skatteutvalget at:

“Slik utvalget ser det, kan små og middels arve- og gavebeløp tilstrekkelig fanges opp gjennom formuesskatten og inntektsskatt på kapitalgevinster. Derimot mener utvalget at det er uheldig at store verdier kan overføres gjennom arv uten å komme til beskatning, og foreslår derfor å innføre en arveskatt med relativt høyt innslagspunkt.”

Trinnsystem for flere skattearter

Jeg skal være forsiktig med å kritisere de 11 dyktige økonomer og jurister som står bak NOU 2022:20 “Et helhetlig skattesystem”. Likevel tillater jeg meg å undres over at skatteutvalget ikke i større grad har utredet bruk av trinnsystemet for flere skattearter, og at de samtidig ikke har vurdert lavere innslagspunkt for de ulike skatteartene.

Riktignok vil et bunnfradrag eller fribeløp til en viss grad bidra til at skatteprosenten øker i takt med størrelsen på formuen, verdien på eiendommen, eller arven som overføres. Men bidraget er ikke i nærheten av hva et trinnskattesystem fra første krone kunne bidratt med. Som eksempel er det kun 13 prosent av skatteyterne som betaler formuesskatt.

Så må jeg forte meg å understreke at jeg ikke ønsker å slå et slag for at staten skal få høyere skatteinntekter, snarere tvert imot! Mitt poeng er at jeg har stor tro på andre positive effekter ved at flere må betale både formuesskatt og eiendomsskatt, og også arveskatt hvis den innføres.

Øker engasjementet

En av de positive effektene ved at flere må betale en skatteart er at det gir større engasjement og forståelse rundt skattereglene i sin alminnelighet. Hadde vesentlig flere enn de 13 prosent som betaler formuesskatt i dag, måttet betale denne skatten, er min påstand at flere også ville se de uheldige sider ved formuesskatten. Blant annet at denne skatten utløses uavhengig av sammenfallende inntekt eller gevinst. Tilsvarende effekt oppnås ikke ved at flere betaler eiendomsskatt, og arveskatt hvis den blir innført, men ved at flere også må betale disse skattene vil forhåpentligvis flere både engasjere seg i utformingen av skattereglene, og kanskje også engasjere seg i hva skattepengene våre går til.

Min hypotese er at hvis flere treffes av samme skatteart, vil skattereglene også kunne bidra til at flere følte på verdien av å bidra til fellesskapet. Kanskje kunne vi oppnå at deler av interessemotsetningene ble redusert, og at man oftere snakket om “oss skattebetalere” fremfor de “rike” versus “oss vanlige”. Noen få kroner i formues,- eiendoms- eller arveskatt vil ikke skape stort engasjement, men økt skatteregning vil i det minste påvirke i riktig retning. Se bare på hvilket engasjement skatteutvalgets forslag om å beskatte fordelen av bo i egen bolig har fått. Og det til tross for at skatten som er foreslått er lav.

Jeg ønsker ikke å ha sterke meninger om graden av omfordeling. Mitt mål med forslaget om økt bruk av trinnskatt er at det i det minste utredes. Og hvis noen skulle være i tvil: Innføres det trinnskatter på flere skattearter, så må selvsagt de med moderate og lave inntekter, eller moderate eller lave formuer eller eiendomsverdier, alle kompenseres på annen måte. Denne gruppen må ikke ende opp med mer skatt. For ingen ønsker vel at andelen fattige skal øke. Der går det en absolutt grense også for dette forslaget!

Per Ole Hegdahl
Advokat og Head Of Tax i Danske Bank