De usannsynlige skatteflyktningene

For bare noen år siden var eiendomsinvesteringer enkleste og mest effektive vei til reduksjon eller eliminering av formuesskatten. Nå er det eiendomsinvestorene som sitter først i flyet til Sveits.

Hva skjedde?

Det første rådet fra enhver skatterådgiver til skattetrette nordmenn i nær sagt alle inntektsgrupper var enkelt for ti år eller mer siden – kjøp én eller flere lånefinansierte utleieleiligheter.

Ligningsverdien på slike leiligheter var som regel mellom 20 og 30 prosent av markedsverdien, ofte lavere. Kjøpte man en leilighet til 1 million kroner med for eksempel 70 prosent belåning, kuttet man opptil en halv million kroner formuesskattegrunnlag på annen ligningsformue.

I dag er regimet helt annerledes.

Innføring av begreper som primærbolig og sekundærbolig, med sistnevnte i utleieboligkategorien, har gjort at formuebeskatningen av utleieobjekter er kraftig skjerpet.

Primærbolig – huset eller leiligheten man bor i selv – og privathytter er fremdeles gunstig skattemessig, men også her er det varslet at omlegginger slik at spesielt boliger i de høyeste prisklassene ikke skal skattes langt lavere enn billigere. Nybygde boliger langs sjøen i Oslo-området har ofte hatt en skattemessig verdsettelse på et par prosent av markedsverdien. I tillegg har kontoreiendommer, hoteller og annen næringseiendom også hatt lave ligningsberegninger.

Det har gjort at Petter A. Stordalen ofte har uttalt at formuesskatten ikke er noe problem i Norge når den er så lav. Dette har irritert mange med så godt som alle sine investeringer i børsnoterte selskaper som har hatt markedsverdien med en justeringsfaktor som grunnlag.

Finansavisen spurte ham om han kunne si noe om hvorfor så mange eiendomsinvestorer skatteflykter i dag på grunn av formuesskatten.

“Det ønsker jeg ikke å kommentere, der har du mange andre å spørre,” svarte han i en SMS.

Politikerne ser at mange er blitt søkkrike på eiendom, med et fallende rentenivå som hoveddriveren, og samtidig har betalt lite skatt av rikdommen. Samtidig har mange, blant annet NHO, beklaget seg over at nordmenn investerer for mye i eiendomsmarkedet i stedet for aksjer. En vridning av formuesskatten for å gjøre den mer nøytral i forhold til ulike aktivaklasser har derfor vært sterkt ønsket av mange.

Motstandere av formuesskatten har alltid påpekt det urettferdige i at utenlandske eiere slipper, og at dette skaper svært ulike konkurranseforhold. Nå er man i den situasjon at norske utflyttede nordmenn kan by langt mer enn lokale investorer for den samme eiendommen. Det blir nok et argument mot formuesskatten, men det er vel ingen som tror det vil gjøre større inntrykk på politikerne.