Opportunisten i jugendbyen

– Besteforeldrene mine tok en kjempesjanse. Barnevognen er ikke akkurat slik vi kjenner den i dag, sier Knut Flakk idet det dukker opp en tegning på fremviseren.

Kapital er på Flakk Gruppens hovedkontor i Ålesund, et bygg de kjøpte billig av Kreditkassen under bankkrisen og etter Sunnmørsbankens fall. På veggen henger det flere innrammede aksjebrev. På ett står det Spjelkavik Barnevognfabrikk.

– Da bestefaren min, Knut Stafset, døde brått i 1956, overtok foreldrene mine, Bodil og Egil Flakk. De ble kastet inn i bedriften, forteller Flakk. 

Etter en brann og mangel på råvarer etter krigen ble produksjonen lagt om til beslag til møbelindustrien. – Det var ikke gitt at det skulle gå bra. Foreldrene mine kunne ingenting om business. Faren min var ingeniør og jobbet i Ålesund kommune. Det var mange tøffe år i starten. Det var fem ansatte og 115.000 kroner i omsetning. Gjelden var større enn som så, forteller Knut Flakk, som har hatt milliardærstatus i Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste i snart ti år.

Erobre verden med hockeysveis

Beslag ble utviklet og utvidet til produksjon av vinduer, først under navnet Husmorvinduet, men endret til H-vinduet på 70-tallet under kvinnekampen for ikke å ødelegge for salget.

– Produktet slo godt an og ble en bærebjelke, og etter hvert ble det en bedrift av en viss størrelse. Men foreldrene mine spurte meg likevel mange ganger om jeg virkelig ville inn i dette da jeg var ferdig med studiene.

– Og du var ikke i tvil?

– Nei, jeg syntes det hørtes kjempespennende ut å drive med business og utvikle ting, sier Flakk.

På det tidspunktet hadde han fire år på BI i Oslo og en MBA fra London Business School. Året var 1987, og aksjemarkedet knakk sammen måneder etter. Men Knut Flakk var klar for å erobre verden med hockeysveis og Porsche i bagasjen.

Askefast og kjøpte Aston Martin

– Porsche måtte alle ha i 1986. Bilen kjøpte jeg tilbake og restaurerte for noen år siden.

– Du er vel litt bilgal?

– Ah, har du hørt om Aston Martin’en?

– Yes.

– Jeg kjøpte den da jeg var askefast i Paris i 2012, så den har sin historie.

– Men vet du hvor mange biler du har? Torstein Tvenge ble stum da jeg spurte hvor mange hytter han har.

– Kjenner du Torstein? Jeg kjenner Øystein godt.

– Du har vel to hytter i nærheten av dem nede i Blindleia-området?

– Det er faktisk tre. Faren min kom fra Sørlandet, fra Birkeland. Vi har feriert i Brekkestø siden jeg ble født.

– Men hvor mange biler har du?

– Fire. Jeg kjøpte en Mercedes SL cabriolet av Morten Harket. Og så har jeg en Range Rover Sport 2015-modell. Det er ikke de store verdiene i bilene mine. Når man er litt oppe i årene, kan man like godt beholde det man har, sier Flakk lavmælt.

Jorden rundt på to uker

62-åringen er akkurat tilbake fra reise utenlands, jorden rundt på to uker. Han har vært innom New Zealand for å studere ullfibre og har tilbragt døgn på Blackberry Mountain i staten Tennessee i USA. Der ble han inspirert til å ta langt høyere priser på egne hoteller i Norge.

Milliardæren henter Kapital på hotellet Brosundet. Han forteller at de kjøpte hotellet i 2006. Da var det det billigste hotellet i byen, nå er det det dyreste – vel å merke etter at Snøhetta/Garde tok designgrep, blant annet med en gigantisk peis, som nærmest har blitt et eget varemerke.

Flakk er avslappet kledd i jeans, skjorte, tykk ullgenser fra den nye high end-linjen til Devold og flaskegrønn oilskin-jakke fra Barbour.

Tatt av etter familiesplitt

Det er en saying at tredje generasjon sløser bort det første generasjon har skapt og andre generasjon har forvaltet. Det stemmer ikke for familiens Flakks del. Under Knuts tid har familiebedriften mildt sagt opplevd en kjempevekst, og det aller mest etter at det ble en splitt med halve familien i 2006.

– I 2005 overlot min onkel sin 50-prosents andel til sine barn. Jeg visste at det aldri ville gå ut fra personlighet. Jeg tok initiativ til en splitt, så hver gren kunne styre 100 prosent over sine bedrifter. Beslag ble liggende igjen i den andre familiegrenen. Pluss noe eiendom og kontanter. Selskapet var allerede da ganske diversifisert, men det var en kabal. Jeg laget et forslag og en struktur hvor jeg var klar for å ta begge deler. Det var så fair det kunne bli, mener han.

Siden har Knut Flakks formue både doblet og tredoblet seg, hvis ikke mer. Nå er han den rikeste i Ålesund, riktignok en plass han deler med Roger Halsebakk, som har funnet sitt gull tilknyttet investeringer i oppdrettsnæringen. 

I Kapitals siste oversikt står de på en 176. plass med en formue på 2,6 milliarder kroner hver. Og det for Flakks del til tross for et megaskrell i aksjekursene til børsnoterte Hexagon Composites   og Hexagon PurusHPURF, hvor han har store eierandeler. Composites driver med teknologiløsninger for drivstofflagring. Purus leverer hydrogentanker til transportsektoren og batteripakker til elektriske kjøretøy.

– Hvor stressende er det at de har falt med hhv. 65 og 75 prosent fra toppen?

– Det er ikke hyggelig. Jeg mener oppriktig at prisingen er feil, men det er ikke jeg som setter kursen. Markedet er ned, men Hexagon er godt drevet og tar sterke posisjoner utenlands. Det er det viktigste. Og ikke minst er Purus også solid posisjonert for megatrenden innen nullutslippskjøretøy.

Fra strikk til kompositt

Til sammen har Flakk over 800 han lønner. For utenforstående kan det se ut som Flakk Gruppen består av en haug sammenraskede selskaper uten en rød tråd. Men Flakk forklarer oss sirlig hvordan det hele er vevet sammen:

H-vinduet trengte lokaler for videre ekspansjon, og Devold-fabrikken, som gikk dårlig, hadde massevis av tomme lokaler. Det endte med kjøp av hele selskapet, og dermed var et nytt kapittel påbegynt. Lønnsomheten i den tradisjonelle tekstilvirksomheten lot vente på seg, men strikking av armeringer i glass- og karbonfiber for komposittindustrien ble starten på et nytt eventyr.

Da de trengte penger for videre ekspansjon i år 2000, ble komposittproduksjonen fusjonert inn i det børsnoterte NAT i Stavanger, som da lå nede for telling, og vips var Hexagon et faktum på børs. Og siden, da tekstilproduksjonen i Devold ble flyttet til Litauen, måtte Flakk skape liv på det tidligere fabrikkanlegget, og så ble det reiseliv ut av det. Det siste er samlet i selskapet 62 grader Nord, hvor hotellene Hotel Union Øye, Brosundet og Storfjord inngår.

Tok rotta på Oslo-investorene

Nå er verdiene i Flakk Gruppen omtrent likt fordelt mellom Hexagon-selskapene og det andre, som i tillegg til det vi har vært inne på blant annet også består av et nytt selskap, Norwegian Hydrogen. Nylig hentet selskapet 70 millioner kroner fra japanske Mitsui, og som gav en prising på 380 millioner kroner før kapitaltilførselen.

– Ideen er å bygge infrastruktur for produksjon og distribusjon av grønn hydrogen. Selskapet sikter seg inn mot maritim sektor og tungtransport. Vi tror det er mest å hente der, sier han.

I fjor tok Flakk rotta på Oslos eiendomsinvestorer da han vant budrundene med over 40 bud og ble eier av det attraktive NGO-bygget, bygget for Norges Geografiske Oppmåling, rett ved Slottet. Riktignok ved å bla opp en liten formue på 345 millioner kroner og med malermester Brendmoe med på laget. Nå ser det ut til at de får lov av byantikvaren til å lage hotell av det som var kontorer på den attraktive tomten, noe Kapital vet at andre interessenter trodde var umulig.

Og i hjembyen Ålesund er det nå mulig Flakk får bygge på en av kremtomtene midt i Jugendbyen, som Ålesund også kalles. De er tre aktører som konkurrerer om å få politikernes gunst til å utvikle den såkalte Dronning Sonjas plass. Her vil Flakk oppføre både restauranter, galleri og nytt hovedkontor.

Dessuten er covid over, og reiselivet tar på nytt imot med utlendinger som vil utforske fjord og fjell i ruskevær. Som om ikke det er nok, har Flakk klart å lokke Mikael Forselius, som har skapt magi på det Reitan-eide Hotel Britannia i Trondheim, til å lede reiselivsselskapet 62 grader Nord.

– Lever ikke ekstravagant liv

Livet smiler. Men: Så var det denne formuesskatten, som har ført til et rush av formuende som flytter til utlandet. Og som helt uten frisørhjelp har gitt Flakks hårmanke nye gråtoner.

Det tok ikke mange timer fra regjeringens forslag til statsbudsjettet var lagt frem og til de første, nye skatteberegningene ble sendt med ilbud fra advokatfirmaet Schjødt i Oslo til Flakk Gruppen i Ålesund.

“Men hva kan de gjøre? Flakk Gruppen prøver å skape og få til utvikling. Det er det som motiverer, bidra til samfunnsutvikling, men så blir de straffet for det. Er det rettferdig at et utenlandsk eller statlig eid selskap skal betale mindre i skatt enn et norskeid privat selskap? Kan ikke politikeren bare forstå det da?”

– Jada, nå tenker sikkert mange at nå sitter han der og syter, sier Flakk. – Poenget er ikke at vi skal tjene en haug med penger, men vi trenger penger for å bidra til å skape vekst og arbeidsplasser, sier han og fortsetter:

– Jeg vet det ikke er klokt å si dette. Men det er en norsk mentalitet som ligger der. Det er ikke bra å lykkes, det er greit hvis du gjør det som idrettsutøver, som Haaland som tjener 600 millioner. Hurra. Men lykkes du med næringsvirksomhet, er det ikke bra. “De rike” har blitt et skjellsord. Jeg lever ikke et ekstravagant liv og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, sier Flakk og hever stemmen et hakk.

– Nei, nå fyrer jeg meg opp og går på repeat.

– Vi er opportunistiske

– Flakk Gruppen driver med veldig mye forskjellig. Hvor går veien videre, kan dere bredde dere enda mer?

– Det blir helt sikkert en dynamisk utvikling. Men vi kan ikke spre oss på flere forretningsområder. Kanskje noe går ut, at vi starter opp noe nytt eller kjøper noe. Vi er opportunistiske, og ser vi muligheter, er vi ikke redde for å satse. Vi opplever sjelden at alt går dårlig, siden vi er så diversifiserte. Under covid gikk vindusdelen og Devold veldig bra, mens reiseliv var nede i en bølgedal.

– Og hvordan ser 2022 ut?

– Bra, men vi merker rentestigning, blant annet på byggevarer. Der er det allerede oppbremsing. Devold har vært bra til nå. Men supplering til vintersesongen blir kanskje svakere. Nordmenn har kjøpt mye under covid, og butikkene har lagt inn store ordre og har mer enn nok på lager.

Nytt Canada Goose?

– Hvordan tar du tap?

– Det er alltid grenseløst irriterende. Man må ikke satse mer enn en tåler å tape. Det må ikke ødelegge for den øvrige virksomheten. Samtidig er det viktig å se at det er oppside slik at du får uttelling hvis du lykkes, sier Flakk og stopper opp litt:

– Noe jeg har lært underveis er ikke å satse på altfor mange små ting. Det går mye energi på små ting, det må i så fall ha stort vekstpotensial. Et godt eksempel nå er Devolds nye Heritage Brand O.A.D., som eldstedatteren min Maria holder i. Det er et lite prosjekt med 2.000 gensere, men det har et sykt spennende potensial internasjonal, sier Flakk og peker både på Devolds rike historie, tydelig identitet, attraktivt design og god kvalitet. Dessuten er det nye merket en hyllest til grunnleggeren Ole Andreas Devold.

Han trekker en parallell til outdoor-merket Canada Goose.

– Canada Goose ble startet av en familie. Nå er de børsnotert og har en verdi på 15–20 milliarder kroner. Jeg skal ikke si at O.A.D. kommer dit, men det er gøy å tenke stort. Det tok oss 20 år å tjene penger på Devold, men nå går det veldig bra. Det går an å få til tekstilproduksjon i Norge, sier han.

Genserne i den nye linjen koster opptil 9.000 kroner. Flakk har selvfølgelig tatt på seg en av genserne (red. anm. som han i ettertid også tar på seg på Stortinget).

– For risikovillig

Hans egne døtre, Maria (30) og Erika (27), har under oppveksten hele tiden fått høre at de må velge selv. Etter å ha jobbet utenfor bedriften, Maria i reklamebransjen og Erika med hotell og et internship hos den ledende operatøren av hydrogenfyllestasjoner i USA, bestemte begge seg for å gå inn i butikken. 

Nå bekler de en rekke roller, både operative og i styrer. Maria har gått på Westerdals og har også studert økonomi i både inn- og utland. Det har også Erika. Hun har dessuten en MBA i Global Hospitality Management fra Sveits og jobber mye med hotellplanene i Oslo.

På tampen av 2020 overførte far 90 prosent av verdiene fordi han fryktet arveavgiften skulle gjeninnføres.

– Hva har du lært av døtrene dine?

– Det jeg setter aller mest pris på er at de stiller spørsmål ved ting, først og fremst miljø og risiko. Noen ganger er jeg for risikovillig, og da stiller de spørsmål som får meg til å tenke mer igjennom hvor klokt det er.

– Hører du på dem da?

– Ja, det hender jeg lar en ball ligge da. Man får en diskusjon som er mer nyansert. Vi er veldig opptatt av at det er en kalkulert risiko. Hvordan ser bildet egentlig ut? Hva går du inn i?

– Barna må være kvalifiserte

– Er det gitt at man skal ansette sine egne barn? Hvordan vurderer man at de er kvalifiserte?

– Nei. De må være kvalifiserte. Er de ikke det, må man stikke fingeren i jorden og si det. Da kan man tilby dem passivt eierskap, eller at de kan selge. Er de ikke flinke nok, får de ikke tillit, og da duger de ikke.

– Møller-familien har en app for å unngå konflikter og tenker på kriser som “svigersønnen fra helvete”. Har du tenkt på noe tilsvarende?

– Nå har ikke det vært nødvendig. De svigersønnene jeg ser ut til å få er fine karer.

– Men man vet aldri?

– Neida. Det viktig med ektepakt med særeie, så verdiene forblir i familien og sikrer videreføring av bedriften.

– Vi er ikke uvenner

Kona Line har også en sentral rolle og er nå kreativ leder i Flakk Gruppen. Hun har blant annet tegnet Flakk Gruppens logo, en varde med bokstaven f. Den ble tatt i bruk i 2006 etter at butikken var blitt delt i to.

Fotografen spør hvor viktig det var å bevare familiefreden på det tidspunktet. 

– Det var viktig å finne en løsning der alle parter var fornøyde uten å ødelegge bedriften, sier Flakk og tilføyer at de selvfølgelig ikke hadde noen garanti for at det ville gå.

– Har dere kontakt i dag?

– Forholdsvis lite, men vi er ikke uvenner. Det er så mye å holde på med, forklarer han og tilføyer at han ikke bruker så mye tid på venner heller.

Familien brukte et år eller halvannet på å dele bedriften, det meste løste de internt.

Seansen på hovedkontoret er ferdig. Nå vil Flakk vise oss rundt.

Vil bygge gondolbane

Kursen går mot Devold-fabrikken i Langevåg, sør for byen. På veien passerer vi Sulafjellet, på 750 meter over havet. Her vil Flakk bygge gondol for å trekke trafikk til outletsenteret i Langevåg – “få flere kassaapparat”, som han formulerer det.

Det går ikke rundt økonomisk nå. Noen bolighus vil bli berørt hvis de får tommelen opp fra kommunen. Han har registrert motstanden i enkelte miljøer, men det kommer tross alt alle til gode, mener Flakk. Det blir et attraktivt helårsprodukt som vil skape stor aktivitet i Langevåg.

– Lavkostland kan kopiere produkter, men de kan ikke kopiere Sunnmørsalpene, Geirangerfjorden og Hjørundfjorden. Det må gjøres bærekraftig – både for naturen og for bedriftene, sier han og tilføyer:

– Turismen vi legger opp til har et vesentlig lavere fotavtrykk enn eksempelvis cruisetrafikken.

Skal firedoble hotellprisene

Ved Devold-fabrikken, som har aner 170 år tilbake i tid, er det nå en miks av outlet-butikker, kontorer for den norske delen av Devold, lokaler til utleie, verksted og butikker for kunsthåndverk. Omvisningen er over, vi setter kursen mot Storfjord Hotel.

– Det er ikke tid til å dra til Union Øye, sier Flakk.

Hotellet er oppgradert og utvidet for 270 millioner kroner.

– Det ble mye dyrere enn vi trodde. Men vi har økt romkapasiteten og fått flere suiter, forteller han.

Nå er planen å skru opp prisene kraftig. Til nå har hotellet tatt 5.000–6.000 kroner natten, nå tenker han både 10.000, 15.000 og også 20.000 kroner.

– Det høres drøyt ut. Hvordan i all verden skal dere få gjestene til å akseptere de prisene?

– Det blir litt vanskelig i en overgangsperiode, vedgår han. – Men mange utlendinger dropper faktisk norske hoteller fordi de er for billige. De tenker at når det bare koster 5.000 kroner er det fordi kvaliteten er for dårlig. De er vant til et annet prisnivå. Man må skape en destinasjon av høy kvalitet og tilby noe mer for å ta slike priser, som eksempelvis bootcamp, guidede utflukter og kokkekurs.

– Hvor prisbevisst er du selv?

– Jeg er prisbevisst, men er villig til å betale for gode produkter og kvalitet, sier Flakk.

Dog vedgår han: – Jeg pleier å avslutte forhandlinger med å si: “Og så var det sunnmørsrabatten.”

– Fungerer virkelig det?

– Ja, nesten alltid. Det er forbløffende.

Lansering for Land Rover

Vi har kommet til Storfjord Hotel, litt inn i landet og mot Geirangerfjorden. Oppe i lia har Flakk bygget et nedpå Soria Moria-aktig sted. Så passende at bilprodusenten Land Rover ville lansere en ny bilmodell der i 2017, vel å merke gitt at Flakk kunne bygge flere rom. Det ble gjort på ni måneder. På parkeringsplassen er det linet opp fire Porsche Taycan Cross Turismo. De inngår i Electric Porsche driving adventure, et samarbeid mellom den tyske bilprodusenten og Flakk.

– Utlendinger synes fortsatt det er eksotisk med elektriske biler. Vi har programmert forskjellige turer til Trollstigen, Atlanterhavsvegen og lunsj på Hotel Union Øye. Man kan også leie sightseeing-helikopter fra Nord Helikopter for 17.000–18.000 kroner for en times tur, sier han og tilføyer:

– Det er synd det ikke er lov å lande flere steder.

– Ikke alle vil ha “svenske tilstander” i fjellet med Flakk-Flakk-lyder til enhver tid?

– Det kunne man lett ha løst ved å regulere det, mener Flakk.

Helikoptervirksomheten kom inn i bedriften etter at de inngikk avtale om å leie Svinøy fyr ved Stad, en klippeøy hvor det knapt er mulig å komme med båt. Stort sett brukes de syv helikoptrene til transport og og løfteoperasjoner i tilknytning til byggearbeider i vanskelig tilgjengelige områder.

– Bruker du det til Blindleia om sommeren?

– Det har hendt.

Kom ingen vei med Høyre

Det er noen få andre gjester i restauranten. Han bestiller rekesmørbrød, småprater med servitøren, som vi er usikre på om skjønner at det er eieren hun serverer. Etterpå viser han rundt på hotellet. Jul og nyttår er høysesong. Nå planlegger de utvidelse med flere rom og logistikk under bakken, så gjestene ikke snubler over varebiler på vei fra suitene til frokost.

– Vi får se om vi får råd til å gjennomføre dette, sier han med dysterhet og penser igjen inn på skattene.

– Hva har du gjort konkret for å forsøke å påvirke?

– Jeg har hatt dialog med Høyre for en stund siden. Men der kom jeg ingen vei. Mitt forslag er å fjerne den eksisterende formuesskatten og erstatte denne med en skatt på alt man har av private eiendeler – uten fradrag for gjeld. Det blir en treffsikker skatt som fjerner alle velstående nullskatteytere, samtidig som de uheldige virkningene av skatt på arbeidende kapital elimineres. Kapitalen må i størst mulig grad beholdes i bedriftene slik at vi kan skape aktivitet og arbeidsplasser. Det er på tide at LO forstår at dagens formuesskatt undergraver norske arbeidsplasser.

– Liker ikke å ligge bak

Flakk har knapt sett på mobilen på de snart seks timene vi har tilbragt sammen. Nå spør han hvor vi ferierer. Selv forteller han at familien var mye i Hemsedal tidligere, på Harahorn. Men etter at de kjøpte en gammel gård fra 1800-tallet på Bjorli, er det der de selv rekreerer – hvis de da ikke drar til Highlands i Skottland og den private medlemsklubben Carnegie Club på Skibo Castle.

Fotografen lurer på om Flakk er den “eneste” på Nordvestlandet som ikke er investert i fisk eller offshore. Han forteller at faren hadde KS-andeler i Farstad-rederi på 70-tallet, og at han selv var innom Pan Fish.

I tunnelen senker Flakk farten.

– Det er strekningsmåling her, forklarer han.

– Du liker å kjøre fort?

– Jeg liker ikke å ligge bak noen. Hverken med bil eller i andre sammenhenger.