Har hittil vært risikofritt å bestikke vitner i gjenopptakelsessaker

I Kapital uke 37/2022 avdekket vi at den tidligere innsatte Pål Berge i 2016 møtte to av Gjenopptakelseskommisjonens etterforskere og fortalte dem at han hadde blitt bestukket for å forandre forklaring. Berge hevdet at det var den kjente privatetterforskeren Ola Thune som arrangerte bestikkelsen på vegne av sin klient, forretningsmannen Pål Lund-Roland, som var dømt til to år og tre måneders fengsel for forsikringsbedrageri i form av brannstiftelse i 2007. 

Til støtte for Berges anklager forelå det en faktisk pengeoverføring til hans fengselskonto på 50.000 kroner som stammet fra Lund-Roland. I tillegg hadde Berge tidligere blitt lovet dusør for opplysninger som kunne renvaske forretningsmannen. Både Thune og Lund-Roland måtte forklare seg om pengeoverføringen overfor kommisjonen. De har hele tiden hardnakket benektet å ha utilbørlig påvirket Berge til å forandre forklaring.

Kommisjonen la særlig vekt på Berges anklager da den leverte sin avgjørelse i 2018. Saken ble ikke gjenåpnet. Men samtidig ble påstanden om urent spill fra privatetterforskeren og forretningsmannen aldri fulgt opp, til tross for at det foreligger en ubestridt pengetransaksjon mellom partene, samt Berges egen forklaring. 

3.209 saker

Saken mot Lund-Roland er én av flere tusen som Gjenopptakelseskommisjonen har utredet opp gjennom årene. Fra oppstarten i 2004 til nå har den behandlet 3.209 saker. Et av kriteriene for å få sin sak gjenopptatt er, i kommisjonens egne ord: 

“Hvis det har dukket opp nye bevis eller nye omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse, anvendelse av en mildere strafferegel eller vesentlig mildere straff.”

Kapital har sett nærmere på 78 saker fra Gjenopptakelseskommisjonen hvor domfelte har leid inn privatetterforsker. I en rekke av disse kan man lese seg til at det er nye vitner eller at vitner har endret forklaring. Vi har også funnet flere saker hvor det kan være grunn til å mistenke at vitner har blitt påvirket til å forandre forklaring. 

I den såkalte Bergenssaken på slutten av 90-tallet ble en kvinne dømt til fengsel, blant annet for falske politianmeldelser og forsikringsbedrageri knyttet til hendelser retten mente var fingert eller oppdiktet. Åtte år etter domfellelsen dukket et nytt vitne opp og forklarte at han faktisk hadde begått anslagene kvinnen hadde beskrevet. I Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i 2010 stiller mindretallet i kommisjonen direkte spørsmål ved pengesummene vitnet skal ha fått for sitt engasjement i saken, men mindretallets bekymring ble aldri fulgt opp.   

Et annet eksempel på vitner med vinglete hukommelse finner man i en sak fra Sørlandet, som hadde bakgrunn i en – bokstavelig talt – hestehandel som gikk skeis. I korte trekk ble den potensielle kjøperen av en hest utsatt for trusler og utpressing. Vedkommende retten mente var hovedmannen, ble dømt til fire års fengsel. I etterkant kom privatetterforsker på banen, deretter endret hovedvitnet fra ting- og lagmannsretten, samt en annen av de domfelte, forklaring. “Det fremstår som påfallende at han nå avgir en anført ny forklaring til støtte for D, som delvis synes tilpasset Es nye forklaring,” konkluderte kommisjonen. 

Ikke i noen av sakene Kapital har sett har mistanken om utilbørlig påvirkning blitt etterforsket.  Leder for Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren, er ikke ukjent med at vitner kan ha vikarierende motiv i møte med dem. 

– Hender det at dere blir løyet til?

– Ja, det skjer, medgir hun, og påpeker:  

– I likhet med domstolene er det nok slik at vi mottar vitneforklaringer som vi, ut fra det samlede bevisbildet, ikke finner grunn til å feste lit til. Det kan være vitner som forklarer seg bevisst uriktig for kommisjonen, og det kan være vitner som mer eller mindre ubevisst pynter litt på forklaringen for å hjelpe domfelte med å få gjenåpnet saken. Slike forklaringer vil bli vektet mot de øvrige bevisene i saken, og vil som regel ikke bli tillagt noen bevisverdi.

Ingen anmeldelser

Vi er i kommisjonens lokaler på Bryn i Oslo, hvor dens fast ansatte holder til. De teller totalt 13 stykker, 14 om du teller med Hallgren, som både er leder for kommisjonen og for sekretariatet. Bare i løpet av 2021 behandlet kommisjonens ansatte 263 begjæringer om gjenåpning, og 82 av dem ble besluttet gjenåpnet.

– Vi har aldri anmeldt noen for bestikkelser eller utilbørlig vitnepåvirkning. Ikke i saken dere viser til, og ikke i noen andre. Vi har heller ikke etterforsket det, men vi kan muligens ha meldt det videre til politiet. Politiet mottar også kopi av den utredningen vi har foretatt og vedtakene, sier Hallgren.

Hun opplyser at de har mistenkt slik påvirkning ved flere anledninger, men har valgt ikke å forfølge det.

– Vår oppgave er å finne ut om vilkårene for å gjenåpne saken er til stede, så vi konsentrerer oss om det. Vi gjenåpner eller gjenåpner ikke. Vi har nok tenkt på å anmelde denne typen forhold noen ganger, når vi har mistenkt det, men vi har valgt ikke å gjøre det. 

Hun tror det vil kunne være ressurskrevende for politiet om mulige uriktige vitneforklaringer for domstolene og for kommisjonen skal anmeldes og etterforskes, og påpeker at resultatet av slik etterforskning vil være usikkert.

– Vil det si at det er tilnærmet risikofritt å prøve å bestikke eller påvirke vitner som er sentrale i gjenopptagelsessaker?

– Jeg kan ikke si at vi aldri vil anmelde det, men vi har aldri gjort det.

– Ikke mulig å identifisere

Hvorvidt påtalemyndigheten på eget initiativ etterforsker mistanke om utilbørlig vitnepåvirkning i gjenopptagelsessaker, er et helt annet spørsmål. Med utilbørlig mener vi her primært bestikkelser, men også trusler, press og lignende. Kapitals undersøkelser tyder så langt på at det aldri har skjedd.

Riksadvokaten opplyser i en epost til Kapital at slike saker, så vidt de vet, ikke registreres i politiets saksbehandlingssystem på en måte som gjør det mulig å identifisere dem. De påpeker videre at det uansett vil være det enkelte statsadvokatkontor som sitter med påtalekompetansen.

Kapital har sendt spørsmål til hvert av landets ti statsadvokatembeder, samt Økokrim, med spørsmål om de noensinne har iverksatt etterforskning av saker der et vitne i en gjenopptagelsessak kan ha blitt bestukket eller utilbørlig påvirket. Vi mottok ikke svar fra alle innen deadline, men har fått svar fra de fleste store kontorene – deriblant Oslo statsadvokatembeter, hvor førstestatsadvokat Trude Sparre opplyser at de ikke kan se at en slik etterforskning noensinne har blitt gjort. 

Bildet som danner seg ut fra de svarene Kapital har mottatt, er at ingen har etterforsket et slikt forhold så lenge Gjenopptakelseskommisjonen har eksistert. 

– De fleste slipper unna

– Det er sjokkerende at Økokrim ikke tar tak i denne saken, sier BI-professor Petter Gottschalk om historien som involverer trekløveret Pål Berge, Pål Lund-Roland og Ola Thune. Gottschalk har også lest kommisjonens avgjørelse. 

– I denne saken foreligger det en tilståelse fra bestukket, og transaksjonen er dokumentert. Folks oppfatning av rettsstaten kan både bli at påtalemyndigheten ikke bryr seg, selv når det foreligger klare bevis, og bli at påtalemyndigheten bruker enorme ressurser når det går prestisje for politiet i en mindre sak. 

Gottschalk, som har økonomisk kriminalitet og korrupsjon som spesialfelt, understreker at å bestikke vitner er korrupsjon, og korrupsjon er ulovlig. Straffeloven paragraf 387, som omhandler nettopp dette, har en strafferamme på opptil tre års fengsel. Den påfølgende paragrafen, om grov korrupsjon, har en strafferamme på ti år.

– Korrupsjon er korrupsjon selv om beløpet er lite, slår han fast. 

Denne saken føyer seg for Gottschalk inn i et kjent mønster – at det generelt er trygt å begå økonomisk kriminalitet i Norge. 

– Hvor trygt avhenger av typen økonomisk kriminalitet. Vi anslår mørketallene for økonomisk kriminalitet til mellom 10 og 20, alt ettersom hvilken type økonomisk kriminalitet det er snakk om. Er mørketallet 10, vil det si at for hver person som blir tatt, er det ti som aldri blir tatt. De fleste slipper unna. 

Gottshalk poengterer at mørketallene på ting som skatteunndragelse og tyveri ligger i det nedre sjiktet av statistikken. Her bruker påtalemyndigheten mer ressurser på å oppklare saker, men mørketallet på korrupsjon er veldig stort. 

– Hvorfor det? 

– Det handler om flere ting, men én ting er dette med et synlig offer. Politiet pleier å engasjere seg hvis det er et veldig synlig offer – noen som har blitt frastjålet noe. I korrupsjonssaker er det ikke opplagt hvem som er offer. Forskning viser at denne typen prioriteringer ligger til grunn. 

Har ikke oversikt

Kapital har vært i kontakt med Økokrim, som opplyser at de ikke har noen oversikt over det totale antallet saker der mistanker om bestikkelser av vitner er kommet til overflaten. Slike mistanker skal håndteres av det politidistriktet der den underliggende straffesaken hører hjemme. 

– I Økokrims egne saker er det eksempler på etterforskning av vitnepåvirkning, men så vidt jeg vet, har vi ikke hatt Økokrim-tiltaler i nyere tid som gjelder bestikkelser av vitner i gjenopptagelsessaker eller andre saker, opplyser førstestatsadvokat og fagansvarlig for korrupsjon i Økokrim, Marianne Djupesland. 

Djupesland påpeker at det ikke er unaturlig at det er risiko for bestikkelser av vitner. 

– Det kan gjelde i flere sammenhenger, ikke bare Gjenopptakelseskommisjonens saker. Mye kan stå på spill for den som er under etterforskning i en straffesak – enten det gjelder såkalte hvitsnippsaker eller annen alvorlig kriminalitet. Vitner kan også bli truet eller på annen måte påvirket til å forklare seg uriktig. Dette er alvorlig og kan undergrave rettssikkerheten.

Mektige krefter mot liten organisasjon

Det er betimelig å se nærmere på gjenopptagelsessaker hvor vitner kan være spesielt utsatt for økonomisk kompensasjon for å forandre forklaring. En nærliggende antagelse er at dette forekommer oftest i saker hvor de fornærmede råder over store ressurser. En femtedel av de 78 sakene hvor privatetterforsker har vært inne i bildet, er saker med økonomisk tilsnitt – forsikringssvindel, bedragerier, korrupsjon, utpressing, økonomisk utroskap osv. Kommisjonens leder har gjort seg følgende observasjon: 

– Saker som tar lang tid i retten og blir store der, blir store også hos oss. Saker som omhandler økonomisk kriminalitet er et eksempel på det. I denne typen saker, det vi pleide å kalle hvitsnippforbrytelser, har ofte fornærmede store ressurser til rådighet. Det viser seg både på advokatsiden, og på anledningen til å bruke egne revisorer og etterforskere. I møte med et slikt apparat er vi en veldig liten organisasjon. Vi er 14 stykker, av dem er to etterforskere, og vi leier inn kompetanse når vi trenger det. 

I 2021 hadde kommisjonen et budsjett på 20,4 millioner kroner. Samme året mottok de 263 begjæringer om gjenåpning. Deriblant ressurskrevende saker som Baneheia- og Torgersen-saken. 

– Har dere for lite ressurser? 

– Det er nok en forventning blant mange domfelte og deres forsvarere at vi skal foreta mer utredning i sakene. Det er ikke kommisjonen dimensjonert for, men målet vårt er at vi hele tiden har tilstrekkelig politifaglig og juridisk kompetanse blant våre utredere, slik at alle saker blir så godt opplyst som mulig når avgjørelsen skal treffes. I det ligger det at vi gjerne skulle hatt ytterligere bevilgninger, og da særlig for å styrke utrederkorpset i sekretariatet.

Underskog av privatetterforskere

Jo mer penger, jo bedre advokater, og i gjenopptagelsessaker som handler om økonomisk kriminalitet er det ofte store summer å hente på en frifinnelse. Det gjelder spesielt momenter som erstatning og forsikringsutbetalinger. Kapital registrerer at de fleste store advokatfirmaene i Norge har ekspertise på gjenopptagelsessaker, og de bringer følgelig til bordet en ikke ubetydelig mengde kompetanse og ressurser. I tillegg har det med årene vokst frem en liten underskog av privatetterforskere som foretar undersøkelser på vegne av de domfelte som ønsker saken sin gjenopptatt. 

Denne underskogen består i stor grad av tidligere politietterforskere – pensjonerte Kripos-medarbeidere er sterkt representert, men også andre yrkesgrupper, som journalister. Listen over de mest brukte toppes av Tore Sandberg, den tidligere journalisten som blant annet har vært involvert i de høyprofilerte sakene til Per Liland og Fritz Moen, totalt 16 saker. Etter ham følger eks-politioverbetjent Finn Abrahamsen med elleve saker, John Christian Grøttum med seks og Leif A. Lier og Ola Thune, begge med fem saker. 

Det skal påpekes at Kapital ikke har holdepunkter for å si at det forekommer mistanke om ulovlig påvirkning av vitner i noen av sakene disse har vært involvert i – foruten i den nevnte saken med Ola Thune. Vi kan derimot påpeke at i flere av sakene har etterforskerne bragt til torgs vitner som har endret forklaring.      

Tidligere drapsetterforsker i Kripos, John Christian Grøttum, er i dag styreleder i Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet (NFES). Han forteller at NFES lenge har jobbet for at privatetterforsker skal bli en autorisert tittel, nettopp for å luke ut useriøse aktører fra bransjen.

Grøttum påpeker at de fleste som jobber med privatetterforskning i Norge er seriøse aktører, og at alle deres medlemmer følger et strengt etisk regelverk. Det sagt, kan Grøttum opplyse om at han kjenner til useriøse aktører i bransjen.

– De fleste som jobber med privatetterforskning i Norge er seriøse aktører, og alle våre medlemmer følger et strengt etisk regelverk. Jeg har derimot varslet om aktører jeg vet opererer uetisk. Dette er også personer som har blitt leid inn til saker i Gjenopptakelseskommisjonen, uten at det dermed er sagt at de har gjort noe uetisk der, forteller Grøttum.

Han påpeker at NFES største innsigelse mot kommisjonen er at de i sin utredningsplikt har begrenset etterforskningskompetanse og erfaring i sitt sekretariat, og han mener det reflekteres i arbeidet de leverer.

Bortreist på ubestemt tid

Både privatetterforsker Ola Thune og Lund-Roland har tidligere benektet på det sterkeste at de skal ha vært delaktig i korrupsjon i forbindelse med saken beskrevet innledningsvis. De har derimot ikke villet svare på noen av Kapitals spørsmål vedrørende den aktuelle pengeoverføringen. Heller ikke om den utlovede dusøren. Thunes siste melding til Kapital er at han i en hel uke skal være bortreist i et dypt personlig anliggende, med telefon og PC avslått.

Kapital har nok en gang prøvd å komme i kontakt med Ola Thune i forbindelse med denne saken, men han er fremdeles bortreist og har ikke svart på våre henvendelser. Vi har vært i kontakt med Lund-Roland, som ikke har noe å føye til i anledning denne saken. 

– Burde straffe seg

Kapital har gjort et tverrpolitisk fremstøt overfor Stortingets justiskomité og forelagt dem våre funn.

– På generelt grunnlag mener jeg at det er grunn til å se nærmere på hele gjenopptagelsesinstitusjonen. Uten å kommentere på enkeltsaker har vi noe å gå på før vi kan si at vi har et fullverdig godt system for dette i Norge, sier Per Willy Amundsen (FrP), tidligere justisminister og leder for Stortingets justiskomité.

Han mener det er et stykke igjen til Gjenopptakelseskommisjonen fungerer like godt som det ordinære rettssystemet. Og han mener at det, i likhet med i rettsvesenet ellers, burde straffe seg å forsøke å lure kommisjonen.

– Som i eksempelet du her nevner bør det få konsekvenser å gi uriktige opplysninger, slik det er i en rettssal, hvor det å gi falsk informasjon, fremsette løgner og lignende vil bli rammet. Det bør ikke være annerledes hva gjelder usannheter som brukes for å forsøke å påvirke Gjenopptakelseskommisjonen, sier han.

Dette er et syn folkevalgte fra begge sider av det politiske spekteret deler med Amundsen. Flere varsler at det er på tide å ta grep. 

– I bunn og grunn er det spørsmål om å kunne opprettholde et velfungerende rettssystem. Dersom vi ikke kan stole på at prosessene i domstolene og i Gjenopptakelseskommisjonen går riktig for seg, svekkes også tilliten til rettssystemet, kommenterer Ingvild Wetrhus Thorsvik (V), og understreker: 

– Dersom Gjenopptakelseskommisjonen langt på vei bekrefter at slik påvirkning skjer, men at den ikke anmelder det, er det fare for at straffetrusselen uthules. Da står man i fare for å skape en indirekte aksept for at ulovlig vitnepåvirkning skjer. Dersom kommisjonen får snusen i at ulovlig vitnepåvirkning kan ha skjedd, bør de anmelde forholdet. Eventuelt kan de rette en anmodning til påtalemyndigheten om å se nærmere på et bestemt forhold. 

Vil granske systemet

Andreas Sjalg Unneland (SV), medlem av Justiskomiteen på Stortinget, mener også at det vil være naturlig å granske det norske gjenopptagelsessystemet innen ikke altfor lang tid. Det vil da være aktuelt å se på den typen problemstillinger som drøftes i denne saken.

– Jeg vi si at en gjennomgang av hele systemet for gjenopptagelse er på sin plass, da det er over ti år siden sist. Gjenopptakelseskommisjonen er en relativt ny konstruksjon, og man må rett og slett se grundig på hvordan hele virksomheten er organisert, sier han.

Som Kapital har påvist i denne saken brukes det store midler på advokater, privatetterforskere, revisorer og rådgivere i forbindelse med gjenopptagelsessaker. Det forutsetter imidlertid at man har råd, hvilket kan være en utopi for mange som er domfelt, og dermed utgjøre et demokratisk og rettsstatlig problem.

– Det vil være et veldig urovekkende tegn dersom det er sånn at Gjenopptakelseskommisjonen i realiteten blir en sikkerhetsventil for rike folk, mens det bare blir en fjern drøm for folk med tynnere lommebok, sier Unneland.

– Må ikke invitere til juks

Rettssikkerhet for innsatte er et av elementene som drøftes i forarbeidet til den nye rettshjelploven, som skal være på plass i 2023.

– Gjennom hele rettsprosessen kan man få tilgang til fri rettshjelp, men når det foreligger dom, har man ikke krav på dette mer. Det må da være på frivillig basis, som vi har sett i en rekke saker, ellers står man egentlig ganske alene dersom man ikke har ressurser til å hyre inn hjelp, påpeker Unneland.

Amundsen i FrP mener utfordringen er å finne et system som gjør det enkelt for alle å søke gjenopptagelse av saker, men ikke så enkelt at det inviterer til juks.

– Vi må gjøre opp for oss der det er begått justismord, men samtidig må ikke døren være så åpen at ordningen blir misbrukt. Det er ikke en enkel avveiing. Men det fremstår som åpenbart at systemet i dag ikke er optimalt, sier han.

Gjenopptakelseskommisjonen har vært i søkelyset i forbindelse med flere profilerte saker den siste tiden, og Amundsen mener således at det ville vært naturlig at justisministeren tok initiativ til en gjennomgang nå.

– Dersom det ikke gjøres fra departementets side selv, så ser jeg ikke bort fra at dette er noe vi på et tidspunkt vil ta opp politisk i Stortinget, sier han.

Vurderer ny gjennomgang

Kapital har sendt en henvendelse til Justisdepartementet og statsråd Emilie Enger Mehl (Sp) i anledning denne saken. De har ikke svart på noen av spørsmålene om løftes frem i denne saken, men har nøyd seg med en relativt kortfattet skriftlig redegjørelse om Gjenopptakelseskommisjonen og dens virke. 

“Det ble ved opprettelsen lagt til grunn at det skulle gjennomføres etterkontroll av lovendringene for å vurdere om endringene virket etter sin hensikt,” skriver departementet.

Videre opplyses det at det ble gjennomført en mindre etterkontroll et par år etter at kommisjonen først ble nedsatt, før Justisdepartementet i 2010 oppnevnte en arbeidsgruppe med mandat å vurdere hvordan Gjenopptakelseskommisjonen fungerte. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i juni 2012. 

“Vi registrerer at enkelte har ytret ønske om at Gjenopptakelseskommisjonen på ny bør gjennomgås, og tar med oss dette i det videre arbeidet.”