Tidligere innsatt: – Thune ga meg penger for å forandre forklaring

Det er 9. desember 2016. Pål Berge har møtt til avhør med Gjenopptakelseskommisjonen. Han føres inn i et rom i deres lokaler i Oslo sentrum, hvor to av kommisjonens etterforskere sitter. Opptageren blir skrudd på. Etterforskerne introduserer seg og forteller at den kjente privatetterforskeren Ola Thune har informert dem om at Berge vil forandre forklaring. At Berge vil fortelle at det var han, og han alene, som tente på Rødtangen Bad og Sjøhus. Og at han dermed vil bekrefte at Thunes oppdragsgiver, forretningsmannen Pål Lund-Roland, ikke hadde hatt noe med brannen å gjøre. 

Men istedenfor å forandre forklaring sier Berge rett ut:

– Det er pølsevev. 

Berge hevder deretter overfor kommisjonens etterforskere at Thune har forsøkt å påvirke ham til å endre forklaring. For dette skal han ha blitt lovet penger, og som et første avdrag skal privatetterforskeren ha arrangert en overføring på 50.000 kroner fra Lund-Roland til Berges fengselskonto. 

I 2018 konkluderer kommisjonen med at saken ikke blir gjenåpnet. 

Fire år senere sitter Kapital og Berge på en veikro i Lier. Han humrer litt når han tenker tilbake på møtet med Gjenopptakelseskommisjonen.

– Jeg husker at den ene etterforskeren holdt på å falle av stolen. Thune hadde gitt dem et helt annet inntrykk av hva som skulle skje. Etterpå gjennomførte de avhøret, og jeg gjentok den samme forklaringen som jeg ga til lensmannen i Hurum da jeg la kortene på bordet alle de årene tidligere, og som jeg har stått ved siden. Det er det som er sannheten, sier Berge.

– Hva fortalte du kommisjonen om pengene?

– Jeg sa som sant var, at Lund-Roland og Thune hadde gitt meg penger for å forandre forklaring.

Både Lund-Roland og Thune motsetter seg påstanden om at de har påvirket vitnet på det sterkeste. Les deres tilsvar senere i saken. 

Har hittil vært risikofritt å bestikke vitner i gjenopptakelsessaker

En gammel forsikringssvindel  

Før vi går videre er det viktig å kaste et kjapt blikk på bakteppet for saken. Og som for de fleste saker i Gjenopptakelseskommisjonen skal vi langt tilbake i tid. 

I juni i 2002 ble Rødtangen Bad og Sjøhus i Hurum totalskadd i en brann. Stedet var over 100 år gammelt og var regnet for å ha betydelig kulturhistorisk verdi. Lund-Roland var på dette tidspunkt gründer og daglig leder av eiendomsselskapet Estatia Resort, som eide eiendommen. Samtidig jobbet han med et byggeprosjekt på Holtnes Brygge gjennom selskapet Destinasjon Holmsbu. Sistnevnte selskap hadde i perioden før brannen havnet i vanskeligheter, da en saksbehandlingsfeil hadde satt en stopp for fremdriften. Ingen av selskapene hadde god økonomi. 

Forsikringssummen etter brannen på Rødtangen Bad og Sjøhus, 8,6 millioner kroner, kom dermed godt med. Da denne ble utbetalt av Gjensidige i 2003, fikk Lund-Roland godkjent at den kunne brukes til tilsvarende formål på Holtnes Brygge.

Etter hvert skulle det imidlertid bli avdekket at brannen var påsatt, og i 2004 ble både Lund-Roland, en daværende samarbeidspartner av ham og Berge siktet for forsikringsbedrageri. 

– Ville ikke bli svarteper

I utgangspunktet forklarte Berge til politiet at han alene hadde stått for brannstiftelsen. Den første forklaringen hans var i korte trekk at han kjente Lund-Roland og hans familie godt, og at de hadde hjulpet ham tidligere. Da han så at de slet økonomisk, ville han gjøre Lund-Roland en tjeneste ved å sette fyr på Rødtangen, uten at vennen visste om det, slik at han kunne få forsikringspengene og redde selskapene sine. 

– Jeg hadde en avtale med Lund-Roland om at jeg skulle dekke over for ham. På den tiden bodde jeg alene og hadde et helt annet liv, mens han var på vei oppover i business og trengte troverdigheten. Avtalen var at jeg skulle ta ansvaret, men at jeg ikke skulle bli sittende igjen med svarteper senere, forteller Berge.

Men den første forklaringen holdt ikke lenge. Etterforskerne fant en rekke momenter som ikke stemte overens, og det kom ny informasjon i saken. Samtidig opplevde Berge at Lund-Roland ikke holdt sin del av avtalen; han mente han ikke fikk det han var blitt lovet. Til slutt røpet Berge at han, på oppdrag fra Lund-Roland, hadde leid to polakker til å sette fyr på eiendommen. 

– Jeg har innrømmet det jeg har gjort, og jeg har sonet for det. Det er min egen skyld at jeg har vært dum, men jeg tar ikke ansvar for folk som ikke holder ord. Jeg er ikke så dum at jeg setter fyr på et hotell bare for å være snill mot noen. Og påtalemyndigheten trodde ikke på det et sekund. 

Sviende nederlag i retten

Lund-Roland og hans samarbeidspartner vant første runde i tingretten, hvor de hardnakket holdt fast ved den opprinnelige historien – at Berge stiftet brannen på eget initiativ. Borgarting lagmannsrett festet derimot ikke lit til dette, og i 2007 endte saken i et sviende nederlag for forretningsmannen. 

Lagmannsretten påpekte spesielt det eiendommelige ved at Berge skulle påta seg en slik oppgave som å sette fyr på hotellet som en vennetjeneste, uten å betinge seg noen fordel. Dette, sett sammen med en rekke andre sterke bevis, førte til at Lund-Roland ble dømt til to år og tre måneders fengsel. Berge fikk ni måneder. De ble også holdt solidarisk ansvarlige for å tilbakebetale forsikringsbeløpet. Den tredje tiltalte, som i dag bor i utlandet, gikk fri. 

Denne saken handler imidlertid ikke om brannen på Rødtangen Bad og Sjøhus, men om etterspillet som varte til 2018. Lund-Roland har hele tiden bestridt dommen og mener seg urettferdig behandlet av rettsvesenet. Siden tapet i lagmannsretten har han brukt betydelige ressurser på først å anke, og siden på å få saken gjenopptatt. Til dette formål engasjerte han både privatetterforsker Ola Thune, samt den kjente advokaten John Christian Elden. 

En mann for store saker

Ola Thune begynte sin karriere i politiet og har jobbet som etterforsker i Kripos. Etter at han gikk over i det private på 1990-tallet, har han blitt en av de mest profilerte privatetterforskerne i Norge gjennom tidene. Sist han stakk hodet frem i offentligheten var i TV2-dokumentaren Direktøren i august i år, hvor han ble intervjuet i forbindelse med at han har bistått en tidligere direktør i Telenor Arena, som er involvert i en alvorlig voldssak.

Mange av Thunes oppdrag har hatt lignende trekk ved seg. Han blir leid inn for å “snu alle steiner”, herunder å oppsøke vitner på nytt og gjennomgå politiets bevis. Den tidligere Kripos-etterforskeren har flere ganger kommet med krass kritikk av sine gamle kolleger, og spesielt deres arbeidsmetoder. Blant annet skrev han boken Byen vest for loven, hvor han ga politiet i Bergen det glatte lag. I et intervju sa han følgende:

– Byen vest for loven handler om rettssikkerhet. Den viser at etterforskninger i Bergen, alvorlige kriminalsaker, blir ledet av inkompetente personer som ikke har evnen til, eller vil, kvalitetssikre og sørge for at man løfter blikket slik at etterforskningen kommer inn på rett spor.

Ifølge Pål Berge er det grunn til å stille spørsmål ved Thunes egen fremgangsmåte for å komme til bunns i saker.

– Tusen og én natt med Thune

Ifølge en rapport fra Gjenopptakelseskommisjonen tok Pål Lund-Roland kontakt med Berge før han skulle sone en annen dom i Bastøy fengsel. I et møte skal han ha sagt “hvis du hjelper meg, så hjelper jeg deg”. Det skal nemlig ha ligget betydelige penger i potten: Om Lund-Roland ble frikjent ville han “komme tilbake i business”, bli “søkegod” og få erstatning fra myndighetene. I tillegg ville Gjensidiges pant i eiendommen hans bli fjernet, og når dette skjedde, skulle han hjelpe Berge. 

Da soningen så startet, fikk Berge besøk av Lund-Rolands innleide hjelper.

– Thune begynner å komme på besøk. Han sier at nå må jeg fortelle sannheten. Jeg har fortalt sannheten, sa jeg, men han gir seg ikke. Til slutt sier jeg ok, hvilken historie vil du høre da, minnes Berge. 

Han sammenligner besøkene med Tusen og én natt. Hver gang Thune kom fikk han et nytt kapittel. Etter to rettsinstanser hadde Berge god kjennskap til alle sider av saken, og kunne krydre med detaljer. På dette tidspunkt var livet trått for Berge. Han var i fengsel igjen, og han var pengelens. 

– Jeg sa til Thune at jeg er jævlig blakk. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har visse forpliktelser ute, og nå trenger jeg hjelp. Han sa at han skulle undersøke om han kunne hjelpe meg. Han spurte om hvor mye jeg trengte. Jeg sa 100.000 kroner. Etter en stund kom han tilbake og sa at Lund-Roland vil låne meg 50.000 kroner. Det gikk jeg jo med på. 

“Lån” fra forretningspartner

Her tar historien en oppsiktsvekkende vri. For at Berge skal kunne nyttiggjøre seg pengene, må de komme inn på fengselskontoen hans. Han undersøker med bokholderen i fengselet om det lar seg gjøre, og får tommel opp. Lund-Roland overførte så 50.000 kroner til Berge, og han skrev på sin side under på et gjeldsbrev. 

– Ved neste besøk kom Thune inn litt oppskjørtet og ville forandre avtalen. Da ble det omgjort til at jeg lånte pengene av en forretningspartner av Lund-Roland i Nord-Norge, sier Berge.

Etter at han har fortalt om pengeoverføringen, stopper han litt opp før han påpeker: 

– Disse folka setter seg selv veldig høyt. De tror at alle som ikke har ti mill. på konto og råd til å leie en prostituert privatetterforsker er dumme. Vi er ikke det. Jeg hadde ikke tenkt å forandre forklaring på grunn av 50.000 kroner. Jeg gikk rett inn til kommisjonen, sa det som det var og ga dem alle papirene. 

– En dusør for frifinnelse

Utgangspunktet for at Gjenopptakelseskommisjonen i det hele tatt ville ta saken til Lund-Roland opp til ny vurdering, var en omfattende rapport fra Thune. Rapporten bygger bl.a. på åtte samtaler Thune hadde med Berge på Bastøy. Det ble ikke tatt lydopptak av samtalene. Referatene er skriftlige, underskrevet av begge, og det fremgår av dem at Berge ønsker å forandre forklaring. Ifølge Thunes rapport er dette på Berges eget initiativ, fordi han angrer på at han ødela vennskapet med Lund-Roland og hans familie.

Som nevnt innledningsvis er dette langt fra hva Berge faktisk fortalte da Gjenopptakelseskommisjonen åpnet saken på ny. Kommisjonens avgjørelse var ferdig i 2018. I teksten er Berge anonymisert som C, og Pål Lund-Roland som A, men siden vi her velger å identifisere aktørene, bytter vi ut bokstavene med deres faktiske navn. Om overføringen av penger står det: 

“Berge fikk i juli 2015 overført 50.000 kroner fra Pål Lund-Roland til sin konto i fengselet. Berge forklarte at dette var et lån, men at det var åpenbart for alle at han ikke vil kunne betale lånet tilbake. Berge anser pengene som en del av hjelpen han ble forespeilet av Lund-Roland.”

Kapital har vært i kontakt med en tredjepart som bekrefter at pengene ble overført slik det står beskrevet i kommisjonens avgjørelse. Kapital får opplyst at Lund-Roland selv måtte låne disse pengene for å overholde avtalen med Berge.

Benekter press

Etter Berges avsløring overfor Gjenopptakelseskommisjonen ble situasjonen plutselig snudd på hodet. Det er nå Thune og Lund-Roland som har et forklaringsproblem, fremgår det av avgjørelsen. 

Thune bekrefter overfor kommisjonen at han bisto med at Berge fikk innvilget et lån på 50.000 kroner, først fra Lund-Roland, og senere ble gjeldsbrevet forandret til at det er fra en investor Lund-Roland samarbeidet med. Han motsetter seg derimot på det sterkeste at dette skulle være en del av noen betaling for en tilståelse, og han benekter at Lund-Roland eller han selv har utsatt Berge for press med den hensikt å få Lund-Roland urettmessig renvasket. Kommisjonen skriver: 

“Thune anfører at dette er en alvorlig og uriktig anklage mot ham selv og Lund-Roland, og at Berges forklaring kan utgjøre en straffbar motarbeidelse av rettsvesenet.”

Ifølge Thunes forklaring til kommisjonen skal Lund-Roland ha fortalt Berge før han skulle sone at han kunne utbetale en dusør for opplysninger som førte til en oppklaring av saken. Dusøren skulle bli utbetalt etter endelig frifinnelse. Hva angår lånet, forklarer Thune til kommisjonen at han opplevde å ha fått et nært og tillitsfullt forhold til Berge, og at han ville hjelpe ham. Thune har også sagt at han skulle rådgi Berge i forbindelse med tilståelsen, og hjelpe ham når han kommer ut. 

– Lite vi kan gjøre

Påtalemyndigheten mener at Berges samtaler med Thune, som referert av Thune, ikke endrer noe som helst. I deres merknader til avgjørelsen står det: 

“Påtalemyndigheten har også i sin vurdering sett hen til øvrige opplysninger som fremkommer, blant annet om ordningen av lån til Berge som Ola Thune ordnet med sommeren 2015. Om lovnader om dusør, og til opplysningene om det tillitsforhold som oppsto mellom dem etter gjentatte samtaler hvor Thune, foruten å ha i oppdrag å bistå Berge i behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringen også påtar seg en rolle som rådgiver og veileder for Berge.”

Kapital har prøvd å få en kommentar fra påtalemyndigheten om hvordan de vurderte alvorsgraden i de opplysningene som kom frem, og om det noensinne ble vurdert å etterforske forholdet. Det viser seg at statsadvokaten som opprinnelig hadde saken nå er pensjonert. Førstestatsadvokat Trude Sparre ved Oslo statsadvokatembeter opplyser at de ikke kan kommentere saken, og påpeker på generelt grunnlag at påtalemyndigheten har lite med prosessene i Gjenopptakelseskommisjonen å gjøre.

– Med mindre det er konkrete ting vi blir bedt om å kommentere, skal vi ikke gjøre noe. Vi sender over saksdokumentene til Gjenåpningskommisjonen, og når de ber om våre kommentarer, uttaler vi oss slik det er gjort i denne aktuelle saken. Når saken ikke blir gjenopptatt, foretas det ikke ytterligere etterforskning. Hadde det kommet en anmeldelse, eller en anmodning om å se nærmere på et bestemt forhold fra kommisjonen, ville vi vurdert det, sier hun.

Forsøkt påvirket tidligere

I dommen fra Borgarting lagmannsrett ble det slått fast at Lund-Roland over tid hadde prøvd å påvirke Berge til å påta seg ansvaret alene.

Pål Berges forsvarer i de opprinnelige sakene, advokat Karsten Gjone, er overbevist om at dette var tilfellet.

– Jeg er ikke i tvil om at Pål Lund-Roland prøvde å påvirke min klient til å avgi en annen forklaring tilbake da disse sakene holdt på. Det som var spesielt fellende for Lund-Roland under behandlingen i Borgarting, var et videoopptak som Berge gjorde av en samtale dem imellom der han prøvde på nettopp det.

Det aktuelle videoopptaket blir mye referert til i dommen, og på opptaket kommer Lund-Roland med en rekke lovnader til Berge. Blant annet:

“Jeg har en avtale med deg, og jeg skal som din venn hjelpe deg om noe skulle skje [...] Konsekvensen av det som har skjedd skal jeg dele med deg [...] Jeg skal med de midler jeg har, sørge for at du og jeg har en god alderdom ... ”

I opptaket går det frem at Berge ønsker å avslutte samtalen, men at Lund-Roland insisterer på å fortsette. Et bakenforliggende element er at Lund-Roland i retten forklarte at Berge hadde drevet utpressing av ham, men retten festet ikke lit til denne forklaringen. Spesielt siden den angivelige utpressingen aldri ble anmeldt til politiet. Berge endte opp med en betydelig strafferabatt for å ha hjulpet til å oppklare saken etter dommen i lagmannsretten. 

Tok ut besøksforbud

Brannstiftelsen på Rødtangen var første gang Pål Berge kom i politiets søkelys. Han hadde den gang rukket å bli 47 år. Siden har han fått to dommer mot seg relatert til skattesaker. Som han selv sier det:

– Etter den dommen ble det vanskelig for meg å jobbe. Det ble mye svart arbeid. Som sagt, jeg har gjort mye dumt, og jeg har tatt straffen min.

Det er også tilfellet at han har vært involvert i flere konflikter hvor han har truet mennesker, og det er fullt mulig å forstå at folk kan oppleve ham truende hvis han selv ønsker det. Borgarting lagmannsrett har i en dom beskrevet ham slik:

“C (Berge) er fysisk stor og med egenskaper som kan virke dominerende og i enkelte situasjoner kanskje også skremmende på andre. Han har selv fortalt at han, når han vil oppnå noe, kan ‘gjøre seg streng’ og ‘lene seg på vedkommende’.”

Selv om mannen Kapital snakker med i dag er pensjonist, er beskrivelsen ganske treffende. Selv tilbakelent med en kaffekopp i hånden har Berge en kraftig tilstedeværelse. 

Berge innrømmer at han i tiden etter dommen bar nag til Lund-Roland for å ha dratt ham inn i saken. Et synlig resultat av det er at forretningsmannens familie – kone og barn – tok ut besøksforbud mot Berge etter at han hadde lagt igjen et notat med sin mening om Lund-Roland i postkassene til alle i deres bygård i Oslo. 

– Det var dumt gjort, men jeg ville at alle skulle vite hvilken fyr dette er, forklarer Berge.

Gikk konkurs med økolandsbyer

Lund-Roland gjenopptok sitt virke som forretningsmann etter at han var ferdig med å sone dommen for forsikringsbedrageri. Det største fotavtrykket han har etterlatt seg i nyere tid, er det fallerte økolandsbyprosjektet Filago på Hurdal, som Kapital omtalte tidligere i år. Her eide han to tredjedeler av aksjene sammen med tidligere Orkla-direktør og investor Tom Vidar Rygh. 

Filago var drømmen om en alternativ boform. Økolandsbyen besto av rundt 80 boliger. Men bærekraft, treverk og solceller til tross, selskapet gikk dundrende konkurs i 2019. Store deler av finansieringen kom via et obligasjonslån sydd sammen av det skandaleombruste svenske konsernet Jool, noe som gjorde at en rekke småinvestorer tapte sparepengene sine da selskapet gikk over ende.

– Filago er egentlig bare en historie om noen investeringer og noen vyer som på ingen måte lot seg realisere, opplyste bobestyrer Jon Skjørshammer i Kvale til Kapital tidligere i år. 

– Det selskapet hadde rukket frem til konkursåpning, var å ferdigstille et prosjekt i Hurdal med betydelige tap. Så hadde man kjøpt eiendommer i Gran og Tjøme og begynt å bruke penger på å utvikle disse. Pr. i dag ser vi på et tap på omtrentlig 400 millioner kroner, fortalte bobestyreren.

Samtidig i Nord-Norge

I perioden mens Filago gikk over ende, rettet Lund-Roland blikket mot Nord-Norge. Han etablerte seg som eiendomsmagnat i Kirkenes, også denne gang med Rygh som investor. Her stiftet han selskapet High North Development Group, som har 21 tilhørende datterselskaper. 

Kapital har tidligere skrevet om hvordan Husbanken Nord har beskyldt et av datterselskapene, Toto Utvikling Nord, for triksing med leilighetssalg. Det dreier seg om prosjektet Kirkenes Panorama, med 37 leiligheter. Leilighetene var priset svært høyt til Finnmark å være. Resultatet var at Husbanken trakk tilsagnet på et lån på 94,5 millioner kroner. 

– Triksing, nei. Tilpasning, ja, selvfølgelig er det det, sa Lund-Roland til Kapital før sommeren, og argumenterte for at Husbanken tok feil og var tendensiøse. 

– Trakassert i 20 år

Kapital har sendt Lund-Roland en rekke spørsmål i anledning denne saken. Han har ikke villet snakke med oss på telefon, men har svart pr. e-post. Her avviser han at han skal ha forsøkt å betale Pål Berge for å endre forklaring overfor Gjenopptakelseskommisjonen. 

– Dette er ikke sant, og føyer seg inn i rekken av falske anklager og sjikanering som Pål Berge har påført meg, min familie og min forretningsvirksomhet i mer enn 20 år. Jeg konstaterer gjennom din henvendelse at dette fortsatt er pågående, skriver han. 

Lund-Rolands versjon av historien er at han er utsatt for et justismord, og at Berge har drevet utpressing av ham og hans tidligere forretningspartner. Han skriver videre at med unntak av et møte i Drammen, har han ikke hatt noen kontakt med Pål Berge siden 2004. All dialog har skjedd gjennom Thune, og på Berges initiativ. Lund-Roland forteller videre at det er Berge som skal ha bedt om penger for å forandre forklaring. 

– Jeg vil igjen understreke at jeg aldri, hverken direkte eller indirekte, har forsøkt å betale Pål Berge for å endre forklaring hverken til Gjenopptakelseskommisjonen eller andre. Påstander om dette er rett og slett ikke sanne. På bakgrunn av mitt kjennskap til saken og Ola Thune er jeg 100 prosent sikker på at heller ikke Thune har gjort dette.

Lund-Roland har derimot ikke ville svare på noen av Kapitals spørsmål vedrørende pengeoverføringen til Berges konto i Bastøy fengsel, hvor han selv står for et gjeldsbrev. Heller ikke om møtet i forkant av behandlingen i kommisjonen, som Thune har forklart seg om, hvor det ble utlovet dusør hvis Lund-Roland ble frikjent. Hans siste melding til Kapital er at han i en hel uke skal være bortreist i et dypt personlig anliggende, med telefon og computer avslått. 

Thune har ikke villet svare på noen av Kapitals spørsmål overhodet, og han har brutt all kontakt med oss. Han anfører i en e-post at Kapital har forledet ham ved i det hele tatt å stille spørsmål om saken. Han mener som sin klient at her har det skjedd et justismord. Hans siste melding til Kapital er at han har dratt på et lengre utenlandsopphold uten tilgang til internett. 

Kapital har likefullt etter dette sendt begge meldinger, og prøvd å nå dem på telefon, for å gi dem anledning til å svare på våre spørsmål.  

Elden: – Viktig at slike bindinger er kjent

I gjenåpningssaken ble Pål Lund-Roland bistått av den kjente advokaten John Christian Elden. Han opplyser at han ikke ble orientert om denne overføringen før ett og et halvt år etter at den fant sted. 

– Jeg ble orientert om dette lånet i et brev fra Gjenopptakelseskommisjonen i et brev i desember 2016. Jeg ba Thune og klient om en redegjørelse noen dager senere. Slik redegjørelse ble mottatt og oversendt til kommisjonen, forteller Elden. 

Han påpeker at redegjørelsen inngikk i kommisjonens beslutningsgrunnlag. 

– For en utenforstående er det lett å se dette som et forsøk på å bestikke/påvirke et vitne i en rettslig prosess. Hvordan oppfatter du denne transaksjonen? 

– Her startet Berge sine forklaringer til Thune i januar 2015, samtalene er referert og oversendt kommisjonen, og de synes avgitt før spørsmålet om lån kom på banen i juli 2015. Både belønninger og strafferabatter kan virke inn på innholdet av en forklaring og hvordan vi som brukere skal vurdere forklaringenes innhold, så det er generelt viktig at slike bindingsforhold er kjent.

– Hvor vanlig er det at du som advokat blir orientert om denne typen bindingsforhold av kommisjonen etter avhøret av vitnet, og ikke av klienten selv? 

– Det er ikke uvanlig at klienter ikke gir alle opplysninger, men det vanskeliggjør alltid arbeidet, forteller Elden. 

– Bestikkelser er ulovlig

Leder for Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren, er klar på at det er ulovlig å bestikke eller påvirke vitner på en utilbørlig måte i en gjenopptakelsessak. Men hun forteller videre at hun ikke kan uttale seg om denne spesifikke saken.

– I kommisjonens avgjørelse angående gjenopptagelsesbegjæringen til Pål Lund-Roland beskrives en situasjon hvor et vitne selv forteller kommisjonens etterforskere, i klartekst, at han er blitt forsøkt bestukket av mannen som ønsker å få saken sin gjenopptatt. Hvorfor ble ikke dette tatt videre?

– Partenes anførsler kommer frem i vedtaket, og de vurderingene som kommisjonen har gjort står i teksten i vedtaket. Jeg kan ikke kommentere selve avgjørelsen, sier Hallgren.

Hallgren påpeker at opplysninger som kommer frem under behandling i Gjenopptakelseskommisjonen, også vil tilflyte politi og påtalemyndighet.

Til tross for Thunes bestrebelser fikk aldri Pål Lund-Roland saken sin gjenopptatt. Kommisjonen skriver: 

“Slik kommisjonen ser det, foreligger det ikke rimelig mulighet for at Pål Lund-Roland ville blitt frikjent dersom det som har fremkommet for kommisjonen hadde vært kjent for den dømmende rett.”