Klagen gjelder en artikkel i magasinet Kapital om taushetsbelagte personopplysninger som skal ha blitt lekket fra Valutaregisteret i Skatteetaten. En finansmann anklaget etatens tidligere skattekrimsjef, Jan-Egil Kristiansen, for å ha lekket opplysninger om advokat John Christian Elden til en journalist i Dagens Næringsliv (DN).
Klager er Jan-Egil Kristiansen. Han mener påstanden er usann og at Kapital ikke hadde grunnlag for å publisere den. Kapital har ikke dokumentert at det har skjedd noen lekkasje fra Valutaregisteret, og enda mindre at det er han som står bak en slik lekkasje, argumenterer klager. Ifølge klager er Kapitals eneste kildegrunnlag påstander fra finansmannen Per Morten Hansen, som i en årrekke har vært i konflikt med skattemyndighetene. Finansmannen har et hevnmotiv, mener klager. Klager påpeker også at han er pensjonert og ikke lenger har noen offentlig rolle. Publiseringen er derfor bare egnet til å sverte hans ettermæle, fremholder klager.
Kapital mener å ha god dekning for at det er blitt lekket opplysninger fra Valutaregisteret. Per Morten Hansen hadde tilgang på detaljerte opplysninger om John Christian Eldens transaksjoner i Dubai, som ikke kan ha kommet fra noe annet sted, fremholder magasinet. Når det gjelder anklagen om at det er Jan-Egil Kristiansen som har lekket dette til en journalist i DN, understreker Kapital at det kom tydelig frem at dette er nettopp en anklage. Magasinet skrev ettertrykkelig at de ikke kunne slå fast anklagen, men mener likevel det var riktig å publisere den, på grunn av Kristiansens rolle. En eventuell anonymisering ville kastet urettmessig mistanke på andre, argumenterer Kapital.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Kapital var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på den angivelige lekkasjen.
Det presseetisk sentrale å vurdere i denne saken, er om Kapital hadde tilstrekkelig kildegrunnlag, jf. VVP 3.2, for å publisere anklagen mot Jan-Egil Kristiansen, om at han skulle ha lekket opplysninger fra Valutaregisteret. Utvalget merker seg at den påklagede artikkelen inneholdt enkelte konstaterende formuleringer. Blant annet ble det lagt som premiss i et spørsmål fra journalisten at Kristiansen hadde lekket opplysningene. PFU mener det likevel kom tydelig frem at det dreier seg om en påstand. Magasinet skrev blant annet at de «ikke har noen dokumentasjon» på at Kristiansen står bak lekkasjen.
Selv om mediene tar forbehold og tydeliggjør at det handler om udokumenterte påstander, kan det være presseetisk problematisk å publisere slike, særlig når det er rammende beskyldninger. Pressen må kunne underbygge og sannsynliggjøre påstander før publisering, jf. VVP 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Hvor mye dokumentasjon som kreves, vil variere fra sak til sak, der opplysningenes karakter, den offentlige interessen og både kildens og den omtaltes rolle spiller inn.
PFU merker seg at man kan stille spørsmål ved motivet til Kapitals kilde, gitt at han i flere år har vært i strid med skattemyndighetene, der Kristiansen var skattekrimsjef. PFU registrerer at magasinet selv er tydelig på at mannen kan mangle troverdighet som kilde. PFU merker seg videre at Kapital ikke har håndfast dokumentasjon fra kilden, og at det er muntlige påstander.
PFU mener det er positivt at Kapital skrev om forhold som svekker finansmannens troverdighet i saken. Kapital var også åpne om mangelen på dokumentasjon. Likevel konkluderer PFU med at kildegrunnlaget var for tynt til at påstanden kunne publiseres i den formen den ble. Det var en påstand om lovbrudd mot en navngitt person som kunne fått alvorlige konsekvenser for vedkommende, og som rammer hardt. Slik PFU ser det, har ikke Kapital sannsynliggjort påstanden i publiseringen. Kapital har heller ikke i PFU-sakens tilsvarsrunde fremlagt dokumentasjon som underbygger påstanden.
Kapital har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 31. august 2022
Anne Weider Aasen, Frode Hansen, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana, Øyvind Kvalnes.