– Nå er det dagen derpå

Bakgrunnen for aksjonen var anklager om såkalt grønnvasking. Ifølge Financial Times hevder en tidligere nøkkelansatt, Desiree Fixler, at DWS har gitt uriktige opplysninger om hvor mye av forvaltningskapitalen som er investert etter kriterier knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) i sin årsrapportering.

Razziaen skapte bølger både i finanssektoren og i “ESG-universet”, men er ikke en enkeltstående episode. Tvert imot kan den sees på som én av en rekke hendelser som har skapt negative overskrifter om ESG den siste tiden.

Myndighetene strammer grepet

– De siste fem årene har det vært vind i seilene for ESG – alle har omfavnet konseptet, spesielt på investorsiden. Det gikk ikke én dag uten at jeg hadde møter med aktører i finanssektoren hvor folk snakket panegyrisk om ESG. Men nå er det dagen derpå, sier Joachim Nahem til Kapital.

Han er administrerende direktør i analyse- og rådgivningsfirmaet Position Green Group, tidligere The Governance Group, som blant annet står bak rapporten Bærekraft på børs. Årets versjon av denne, som tar for seg bærekraftrapporteringen til de 100 største børsnoterte selskapene i Skandinavia, blir i år sluppet “midt i intens kritikk av ESG”, heter det i innledningen.

– Mens mange frem til nå har definert ESG helt selv, begynner det å bli mer regulert. Dette har ført til razziaer i både Tyskland og USA, der myndighetene har anklaget bedrifter for å ha lurt folk, ved å feilaktig ha solgt produkter under ESG-fanen, sier Nahem, som videre forklarer:

– Det vi ser er en reaksjon fra regulatoriske myndigheter, som sier at bedrifter har utnyttet ESG for egen vinning. Disse bedriftene er nå under stort press og mange er nervøse, spesielt på investorsiden. Fondsforvaltere som har kalt sine produkter grønne og merket dem med ESG, merker at det stilles spørsmål ved hvor sannferdig dette er.

Musk på banen

Debatten om ESG har også skutt fart på den andre siden av Atlanterhavet, og her er temperaturen tidvis i ferd med å nå kokepunktet. Mest oppmerksomhet fikk det kanskje da verdens rikeste mann, Teslas høyprofilerte toppsjef Elon Musk, skrev på Twitter at han mener ESG er en “scam” – altså en svindel. Utspillet var foranlediget av at elbilprodusenten ble kastet ut av S&P-indeksen for selskaper med ESG-tilknytning – en indeks der Exxon Mobil fortsatt finnes verdig.

I det større bildet har ESG generelt blitt del av en polariseringen som har funnet sted i USA over noe tid. Det knyttes her opp mot den mye omtalte woke-kulturen – et fenomen endel anser som et viktig og riktig steg i retning av et mer rettferdig samfunn, men som for andre har blitt en rød klut.

– I USA har man fått steile fronter, hvor noen hevder at ESG bare er tull og effektivt kobler det opp mot woke-debatten. Aktører på ytre høyre side av politikken påstår at ESG er en forlengelse av en kulturkrig der det de kaller liberals, egentlig venstresiden, forsøker å tvinge folk til å leve på en spesiell måte. De hevder at ESG, i likhet med LGBT, klima og mye annet, er politisk og noe som ikke bør tvinges på folk, men at det er nettopp det store bedrifter og rike personer gjør, sier Nahem.

Og da spares det ikke på kruttet. I endel stater, spesielt i sør, har det blitt tatt relativt drastiske grep.

– På typisk amerikansk vis slås det tilbake veldig hardt. Det finnes stater i USA som har innført anti-ESG-lover. Disse statene har vedtatt at delstatlig forvaltede pensjonspenger ikke kan gå inn i fond eller instrumenter som har noen form for ESG-filter. Dermed sier de også til finansinstitusjoner som Blackrock og Goldman Sachs at de ikke vil få oppdrag, fordi de driver med dette “ESG-tullet”, sier eksperten, som også trekker frem at det er opprettet egne anti-ESG-fond.

Utberedt misforståelse

Et interessant element ved den amerikanske debatten er at motstanden mot ESG er noe som ser ut til å forene det republikanske partiet – det er altså ikke noe rent Donald Trump-fenomen, selv om mye av Trumps retorikk går igjen. Tidligere visepresident Mike Pence, som ligger an til å skulle utfordre sin tidligere sjef ved valget i 2024, er blant dem som har meldt seg på. I en kronikk i Wall Street Journal skriver Pence blant annet at ESG-utviklingen drives frem av woke-venstre og mektige finansaktører på Wall Street, at det er skadelig og at det ikke er i tråd med interessene til næringslivet og dets ansatte. Andre republikanske profiler som har vært aktive i debatten er Florida-guvernør Ron DeSantis og delstatsadvokat Greg Abbott i Texas, samt kommentator og programleder Tucker Carlson.

Joachim Nahem mener mange av kritikerne har misforstått vesentlige aspekter ved ESG.

– De omtaler dette som om selskaper ikke er opptatt av å tjene penger, at de er mest opptatt av mangfold og lignende. Men det ESG handler om er nettopp at man skal tjene penger – det handler om risikotilnærming. ESG-faktorer utgjør en finansiell risiko, knyttet til alt fra klima til regulatoriske endringer, og man må være rustet for dette. Det har gått tapt i debatten i USA, som er verdibasert, sier han.

Nahem mener også at endel av motstanden kan skyldes tvilsom bruk av ESG-begrepet. Som et eksempel viser han til at det har hengt store plakater rundt om i USA, hvor et selskap reklamerer med at supermodellen Gisele Bündchen er deres ESG-rådgiver.

– Slike ting, at hvem som helst kan kalle seg ESG-rådgiver, blir latterliggjort og tatt til inntekt for at ESG er en useriøs greie, sier Nahem, som frykter og tror at politisering av ESG er noe vi også vil se mer av i Europa fremover.

– Dette skaper en krevende situasjon for selskapene, som ender midt i den politiske kryssilden, sier han.

Den store testen

Et siste element som kan ha bidratt til å sende ESG lavere på den europeiske agendaen, er de geopolitiske forholdene.

– Det har skjedd mye de siste månedene som har gjort at bærekraft og ESG har havnet litt i bakre rekke i den offentlige debatten. Det er krig i Ukraina og energikrise i Europa. Endel tenker nok at ESG er viktig, men at andre ting er viktigere i det korte bildet når verden brenner, sier Nahem.

Et eksempel på en realpolitisk konsekvens av krigen i Ukraina er at Tyskland har fyrt opp igjen kullkraftverk, i skrivende stund to stykker, for å spare gass til vinteren. Landet har i utgangspunktet som mål å fase ut all bruk av kullkraft senest innen 2038.

Energikrisen har i tillegg skapt en situasjon der prisene på energivarer har skutt i været, og det samme har inntjeningen til energiselskapene. Dette lokker naturligvis investorene.

– På mange måter er dette den store testen: Kapitalmarkedet har snakket ESG opp i skyene, men nå er det store penger å tjene på fossilt – er de villige til å si nei til det, å gi avkall på lukrative investeringer på et verdibasert grunnlag? spør Nahem.

Kan være positivt

Tross det ovennevnte er det likevel ikke grunn til å svartmale situasjonen. Spesielt de regulatoriske utfordringene endel finansaktører står overfor kan sees på som voksesmerter – et nødvendig onde som vil ha positive effekter på sikt. Det viser først og fremst verdien og viktigheten av god, riktig og standardisert ESG-rapportering, som er hovedtemaet i denne utgaven av Kapital. De aller fleste er tjent med at juksemakerne lukes bort.

– Kreftene i dette, alle lovene og reguleringen som vedtas, er mye sterkere enn motvindene vi ser nå. Vi vil nok se flere razziaer og mer etterprøving av det som frem til nå har blitt kalt ESG, men det at noen jukser betyr ikke at ideen i seg selv er gal. Tvert imot, den står fjellstøtt, sier Nahem.

Endel av de øvrige faktorene kan også være av midlertidig natur, og svaret på energikrisen i Europa er neppe mindre utbygging fornybar energi.

– Jeg tror det kan hende at ESG-toget sakker farten litt – at noen tar en time out. Kanskje er det slik at man må tillate kull i Europa i en kort periode, fordi det er krise, selv om det ikke er i tråd med EUs overordnede mål. Men alt i alt kan dette være positivt for ESGs reise – det blir mer regulert, noe de fleste seriøse aktører ønsker velkommen om det gjøres på riktig måte, sier Joachim Nahem.

Kapital er mediepartner for rapporten Bærekraft på børs, som utarbeides av Position Green Group. Les mer om denne rapporten her!